verden, opplever at habitatene deres
forsvinner. Mange arter foretrekker et
blandet kulturlandskap, med både åpne
områder, og skog. Jordbruket blir mer og
mer ensformig, og insektproduserende
områder som våtmark og sumper blir
bygget ut. Samtidig forsvinner bomulig-
hetene idet gamle bygninger blir reno-
verte og gamle trær med hulrom hugges
ned, forteller Frafjord som legger til at
foreløpig ser det ut som om flaggermu-
sene i Sør-Norge klarer seg godt.
Hellige flaggermus
Helt hvordan flaggermusene oppstod er
foreløpig godt skjult av tidens tåke. Man
vet at de første flaggermusene dukket
opp rett etter at dinosaurene takket for
seg, men man har funnet svært få fossiler
som indikerer utviklingen til flygende
pattedyr. Det eldste komplette fossilet
er 53 millioner år gammelt, og viser en
allerede fullutviklet flygende flaggermus,
med tilhørende ekkolokaliseringsutstyr
i ørene.
–
Tidligere trodde man at de var i nær
slekt med spissmus og piggsvin, men
dette har man altså nå gått bort fra. De
har heller ikke noe med mus eller gna-
gere å gjøre, eller flygeøgler for den saks
skyld, forklarer Frafjord.
I Europa har flaggermusene historisk
sett slitt med et dårlig rykte. De har blitt
forbundet med hekser, vampyrer og
djevelen, og skal ifølge gamle historier ha
for vane å vikle seg inn i håret på folk.
–
Hollywood har nok gjort sitt for at
flaggermusene sees på som skumle. Det
har nok også noe med at de er nattdyr,
og at vi dermed har problemer med å
se dem skikkelig. Men i Kina og Japan
blir de sett på som lykkebringere, sier
Frafjord.
De aller heldigste flaggermusene finner
du på Tonga. Der er de nemlig hellige.
FAKTA om flaggermus:
Flaggermus er den nest største orden
med pattedyr (bare gnagerne er mer
tallrike). En fjerdedel av alle patte-
dyrarter tilhører flaggermusordenen
Chiroptera
.
I Norge er det registrert funn av 12
forskjellige arter flaggermus, men det
er kun nordflaggermusen som klarer
seg nord for polarsirkelen.
Det finnes to hovedgrupper av flag-
germus: småflaggermus og storflag-
germus. Småflaggermusene lever
hovedsakelig av insekter, mens
storflaggermusene foretrekker frukt.
De sistnevnte kalles ofte flygehunder.
Selv om flere pattedyr har utviklet
evnen til å sveve over ganske store
avstander, er flaggermus det eneste
pattedyret som virkelig kan fly.
Flaggermusene går i ekte dvale, en
komatøs tilstand der kroppstempe-
raturen senkes ned mot null grader
og hjertet kun slår et par ganger i
minuttet. Dette i motsetning til for
eksempel bjørnen, som benytter
seg av vintersøvn. Bjørnen senker
pulsen, men opprettholder nesten
normal kroppstemperatur. Flagger-
musene i Nord-Norge er i dvale fra
september/oktober til juni/juli.
FNs miljøprogram har utnevnt 2011-
2012
som flaggermusens år, som en
reaksjon på flaggermusens tilbake-
gang på et globalt plan.
KILDE: Year of thebat.org
10
•••
Labyrint 3/12
–
Universitetet i Tromsø
Flaggermusene i Troms tilbringer opp til ni av årets tolv måneder i dvale. Da tærer de på de 2-4 grammene med
ekstra fett de la på seg i løpet av sommeren.
Aktuelt: Flaggermusens år
De nordnorske flaggermusene tilhører gruppen små-
flaggermus, og er ikke store karene.
