I Indre Troms finner vi verdens nordlig-
ste flaggermuskolonier. Små grupper av
nordflaggermus klorer seg fast i et klima
som egentlig er alt for ugjestmildt for de
små luftakrobatene.
–
Vanligvis behøver aktive flaggermus at
gradestokken viser minimum ti grader. I
Troms kan den krype ned mot nullpunk-
tet på kjølige høstnetter, forteller Karl
Frafjord, zoolog ved Tromsø Museum.
Han har i en årrekke forsket på flagger-
muskoloniene i Troms, blant annet har
han undersøkt hvordan de takler utfor-
dringene med de lyse nettene her nord.
Flaggermus er nattaktive dyr, som vanlig-
vis ikke kommer ut før etter solnedgang.
–
Det er flere teorier om hvorfor flagger-
mus utviklet seg til nattdyr, men de fleste
er enige om at det mest sannsynlig er for
å unngå dagaktive rovfugler. Så flagger-
musene i nord har et vanskelig dilemma.
Enten flyr de ut i den lyse sommernatten
og risikerer liv og lemmer, eller så sulter
de i hjel i påvente av mørkere netter,
påpeker Frafjord.
Benytter skumringen
Etter den lange dvalen har flaggermusene
ingen andre valg enn å risikere livet for
å feite seg opp igjen, spesielt om de er
drektige. Frafjord forklarer at selv om so-
len ikke går ned, benytter flaggermusene
i Troms seg av den korte skumringen
mens midnattssolen dupper ned bak de
omkringliggende fjellene.
–
Det er ikke snakk om lange perioder
hver natt, men heldigvis går det ganske
kjapt for dem å innta nattens rasjon av et
par tusen små insekter. I tillegg kommer
de ikke ut av dvale før i slutten av juni,
så da er det jo ikke mer enn en tre ukers
tid før perioden med midnattssol er over,
smiler han.
Skumringen er ikke er helt risikofri for de
små dyrene, og Frafjord har selv obser-
vert en dvergfalk som prøvde å skaffe seg
en eksotisk middag – uten den helt store
suksessen.
Truet av midnattssol om sommeren og barfrost om
vinteren – nordnorske flaggermus er tøffest i klassen.
8
•••
Labyrint 3/12
–
Universitetet i Tromsø
Nattens
herskere
