–
Hvis en gjerningsmann legger fra seg
DNA-spor, skal jeg nok klare å identifi-
sere ham, smiler Stine Hansen, som kan
titulere seg med master of science.
Tromsøjenta er Norges svar på CSI-
agentene som løser drapsgåter på TV-
skjermen om kveldene.
–
I virkeligheten foregår det nok ikke
helt på samme måte som i TV-seriene, vi
har ikke akkurat pistol i belte, sier Han-
sen som kan smelle en master i rettsge-
netikk i bordet.
Og den kan hun smelle hardt.
Hun er faktisk den eneste som har tatt
en slik master her til lands. Gjennom
utdannelsen ved Det helsevitenskapelige
fakultet, UiT, har hun høy kompetanse
på DNA-profiler fra spor sikret på åsted.
Og masteren hennes i rettsgenetikk har
tatt sporing av arvestoffet DNA ett steg
videre.
–
Man kan sammenligne DNA-analys-
ene til Stine Hansen med en bok. Mens
man før kun klarte å finne frem til hver
setning i boka, klarer Stines metode å
finne hver eneste bokstav. Den er mye
mer presis, forklarer seniorrådgiver Toril
Fagerheim ved Rettsmedisinsk senter
ved UiT.
Lite som skiller oss
DNA finnes i nesten alle kroppens celler
og er bærer av den genetiske informa-
sjonen som overføres fra én generasjon
til den neste. Med unntak av eneggede
Drømmen var å bli politi, men så oppdaget Stine
Hansen hvordan man kan fakke gjerningsmannen
med DNA. Hennes DNA-analyser er helt i
verdenstoppen.
Stine
revolusjonerer
DNA
-
analysene
Stine Hansen analyserer raskt DNAet til en eventuell gjerningsmann med denne maskinen. Genene våre finner vi i DNAet vårt – som igjen er formet som en spiral. Når man trekker
ut DNA-tråden med tre milliarder baser, blir den hele fem meter lang. På den tråden er det 25.000 gener, altså proteiner, som er kroppens byggesteiner. Foto: Lars Åke Andersen
24
•••
Labyrint 3/12
–
Universitetet i Tromsø
Tema:
arv
Tekst: Elisabeth Øvreberg
