DNA og kriminalbekjempelse
–
DNA vil, med unntak av eneggede tvillinger, være unikt for hvert individ. I tillegg vil arvestoffet gi opplysninger om personens
biologiske opphav. DNA benyttes derfor til identifiseringsformål.
–
Etter norsk rett kan biologisk materiale innhentes for DNA-analyse fra enhver som med skjellig grunn mistenkes for en straffbar
handling som kan medføre fengselsstraff (Straffeprosessloven). Det samme gjelder personer som domfelles for slike handlinger.
–
Til bruk for kriminalitetsbekjempelse er det opprettet et DNA-register, hvor DNA-profiler kan registreres.
–
Biologisk materiale kan også innhentes med hjemmel i utlendingsloven og barneloven (farskapssaker).
Kilde: Straffeprosessloven, utlendingsloven, barneloven, farskap.no, Helsefak
Hva er DNA?
DeoxyriboNucleicAcid er den kjemiske betegnelsen på arvestoffmolekylet DNA. DNA i cellekjernen inneholder all informasjon om
en organismes utvikling og utseende.
DNA-molekyler er lange tvinnede tråder satt sammen av fire mindre molekyler. Molekylene er satt sammen til en «oppskrift» på
hvordan den er bygd opp. DNA-molekylet i et menneske er to meter langt.
Regjeringen.no, dammskolen.no
Hvor finnes DNA?
DNA finnes i alle våre kjerneholdige celler, dvs. i alle kroppens organer, i hud og slimhinner og i større eller mindre konsentrasjon i
alle kroppsvæsker. Det kan derfor være mulig å analysere DNA fra blod- og sædspor, spyttoverførte spor (sneiper, flasker, finlands-
hetter o.l.) og hudoverførte spor (på redskaper og overflater for øvrig).
Regjeringen.no
tvillinger, har hvert individ en unik sam-
mensetning av sin arvemasse – DNA.
Halvparten av vårt DNA arves fra mor
og halvparten fra far.
– 99.7
prosent av genene våre har alle
mennesker felles. I de resterende 0.3 pro-
sent finnes det forskjeller, og disse gjør
oss forskjellige som individer. Ulikhete-
ne utnytter vi i rettsgenetikken, sier Stine
Hansen og forklarer at hvis man i dag
skal lage en DNA-profil, utarbeider man
17
forskjellige genetiske markører fra ar-
vestoffet vårt (DNA). Når man sammen-
ligner alle disse 17 markørene, klarer
man å skille personer fra hverandre.
Stine Hansens masteroppgave tar deri-
mot for seg en metode som gjør at hun
kun trenger fem markører. Metoden er
dermed raskere og mer effektiv, samti-
dig som den gir informasjon som man
tidligere bare kunne drømme om.
Behov for DNA-analyser
Med sin femårige utdannelse føler hun
seg klar til å bistå politiet med å be-
kjempe kriminalitet. I sin nye jobb som
avdelingsingeniør ved Rettsmedisinsk
senter ved UiT har hun til og med utsty-
ret hun trenger.
–
Problemet er at senteret vårt ikke har
startet opp. Laboratoriene, utstyret og
folkene er her, men vi mangler IKT-
løsningen som kobler oss opp mot politi
og KRIPOS.
Å kunne analysere 20-25 prosent av
landets DNA-prøver, er visjonen til
Rettsmedisinsk senter i Tromsø. Da
kunne politiet raskere fått svar på viktige
DNA-prøver. I dag er det ventetid på
slike analyser.
–
Det er ingen tvil om at behovet er stort
nok for et operativ laboratorium i Norge.
Den eneste som i dag kan foreta retts-
genetiske analyser her i landet er Retts-
medisinsk institutt i Oslo, som nå er en
del av Folkehelseinstituttet, sier senior-
rådgiver Thomas Berg ved Rettsgenetisk
senter, UiT.
–
Det oppstår enkelte ganger, ved kom-
pliserte saker, tilfeller der man trenger
en «second opinion», altså en ny, separat
og uavhengig vurdering. Denne må
komme fra et annet laboratorium. Det
understreker også behovet for to DNA-
laboratorium som et ledd i å skjerpe
rettssikkerheten, legger han til.
Dessuten ønsker senteret, som lig-
ger i lokalene til Det helsevitenskape-
lige fakultet, å drive med forskning og
undervisning.
–
I Danmark har man allerede begynt
med den nye metoden jeg har lært meg.
17-
punktsmetoden vi gjør her i Norge
ble tatt i bruk tidlig på 90-tallet, så jeg
håper jeg kan bidra med den kompetan-
sen jeg har, sier Stine Hansen.
Hun presiserer at de norske DNA-analy-
sene ikke er dårlige.
–
Man kan være sikker på at dagens ana-
lyser er korrekte, men den nye metoden
gir mer detaljert informasjon. I tillegg er
den raskere og mer effektiv. Det er viktig
at man er med i utviklingen, avslutter
hun.
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 3/12
•••
25
