Basic HTML Version
fikk jeg erfare til fulle da jeg som 20-åring
jobbet som fisker i et år.
– Hvorfor jobbet du som fisker hvis du var
sjøsyk?
– For jeg hadde allerede bestemt meg for
at jeg skulle begynne på Norges fiskeri-
høgskole i Tromsø, og det var krav om
praksis for å begynne der. Jeg bestemte
meg forresten tidlig for å studere, for jeg
likte så godt å gå på skolen.
– Det var ikke noe press hjemmefra for å
bli fisker?
– Nei! Snarere tvert i mot. Alle onklene
mine frarådde meg fiske, for de syntes det
var et hardt og usikkert liv. Nei, oppfor-
dringa heime gikk på å ta utdanning.
I dag er det
mange unge fiskere som
gir seg tidlig i sin yrkeskarriere. Siden
1990 har andelen fiskere i aldersgruppen
20-30 år gått ned med 75 prosent. Hva
tenker en som vil selge mest mulig sjømat
om det? Terje E. Martinussen lener seg
tilbake i stolen og tenker seg litt om.
– Jeg tror vi til enhver tid har nok fiskere,
og at fiskeryrket fortsatt er et spennende
yrke for de som både er interessert i det og
kan mestre det i kraft av å tåle sjøen. Jeg er
ikke så sikker på at vi har så dårlig rekrut-
tering. Fordi sett fra næringa sin side så
er det hele tiden et spørsmål om hvordan
man kan strukturere og gjøre det så effek-
tivt sommulig slik at de som har det som
helårsyrke kan tjene penger på det.
I 1978, da han begynte på fiskerikandi-
datstudiet i Tromsø, var det som et stykke
nybrottsarbeid å regne. Nesten ingen
hadde rukket å bli ferdig utdannet der da
han begynte, og selv visste han ikke helt
hva han kunne bli etterpå. Han så i alle fall
ikke for seg at han skulle sitte i den stil-
linga han gjør i dag.
– Over hodet ikke, men det er jo slik at
mange arbeidsplasser ikke er skapt i det
du studerer. Etter hvert åpnet det seg i
alle fall nye muligheter for meg. Fiskeri-
næringa har etterspurt stadig mer boklig
kunnskap, og det var en stor overgang fra
at alt tidligere var erfaringsbasert.
– Hva tenkte de der hjemme om at du
skulle lese deg til fiskekunnskap?
Han tenker tilbake og smiler.
– Faktisk fikk jeg spørsmål allerede etter
ett år om jeg ikke snart var ferdig. «Er det
så mye å lære? Skal du gå der i fem år?!»
Det var nesten slik at de lurte på hvor
tunglært det gikk an å bli, hehe!
På slutten av 1970-tallet
var Uni-
versitetet i Tromsø bare ti år gammelt, og
hadde bygninger spredt rundt om i byen.
Bare to bygg var kommet opp i Breivika.
I dag har det kommet svært mange flere.
Men studenthybler var det derimot ikke
flust av den gangen heller. Terje E. Mar-
tinussen hadde selv hybel i en brakke, og
han mener å huske at den sto i nærheten
av den idyllen hvor Botanisk hage ligger
i dag. Sammen med seks andre studenter
delte han kjøkken og dusj. Det var enkle
forhold, men han trivdes svært godt i
universitetsmiljøet og i Tromsø by.
– Jeg kom inn i et veldig godt miljø med
mange faglige diskusjoner. Det kan i
grunn sammenlignes med fotball. I Bø
spilte vi i 4.divisjon, mens her havnet du
i en høyere divisjon. Det var så mange
rundt meg som var gode, og det gjorde at
man strakk seg litt høyere.
Studiene gjorde også at han fikk en spen-
nende sommerjobb hvor et tidagers tokt
fra Muskat i Oman til Aden i Sør-Yemen
inngikk. Da hadde han aldri satt sine bein
utenfor Europa tidligere. Turen ga mer-
smak og han fant ut at han er en mann
som liker å være på reise.
40
•••
Labyrint 2/12
– Universitetet i Tromsø