Basic HTML Version
Han slapper av når han
er på reise, bortsett fra
når han er ute på havet.
Da blir han lett sjøsyk.
Ikke så gunstig når
sjømat er en lidenskap.
– Favoritt’n om sommarn e nyfeska sei.
Torsken har også mange fantastiske
smaksopplevelsa, og i går hadde vi førr
eksempel boknafesk heime. I januar e dæ
fersk skreimølja. Så dæ finnes sjømat for
enkvær anledning.
Sjømaten. Det er der hans hjerte ligger
– hos det som skal ut på middagsbordet.
Fisk har en tendens til å bli et tilbake-
vendende tema når Terje E. Martinussen
prater. Han er en høyreist mann, og med
sorte briller og pen dressjakke står han i
lokalene til Norges sjømatråd (tidligere
Eksportutvalget for fisk) og ser ut som
enhver annen næringslivsleder fra Oslo-
gryta.
Men den påfallende brede vesterål-dialek-
ten røper at han slett ikke har sine røtter
der. Trolig er han klar over at folk legger
merke til det.
– Med en sånn grunnleggende dialekt kan
jeg jo ikke skjule hvor jeg er fra, sier han
med et smil.
Terje E. Martinussen,
sier du kan-
skje – hvem er det? Det er nok ikke alle
som har hørt om han, men norsk sjømat
har alle nordmenn hørt om. Og denne
mannens jobb er å få deg og meg – og alle
andre rundt om i verden til å ha norsk sjø-
mat på middagsbordet enda flere dager i
uka. Til tross for at fiskerinasjonen Norge
eksporterte sjømat for hele 53 milliarder
kroner til 130 land i fjor, spiser både nord-
menn og resten av verdens befolkning
ifølge Martinussen på langt nær nok.
– Nei, vi bør spise enda mer, erklærer han
med overbevisning og setter seg i stolen
på sitt sparsommelig innredede kontor, og
lener seg lett fram over bordet.
Han forteller at akkurat nå jobber for ek-
sempel Sjømatrådet hardt med å få fisken
inn i barnehager og skoler i Norge. Målet
er at barn skal lære seg å sette stor pris på
den allerede mens de er små. Det er nem-
lig en seiglivet myte at barn ikke liker fisk.
– Og den myten er gjerne foreldreskapt.
Unger liker fisk når de får det servert på
en god måte og gjerne når de selv har fått
være med å tilberede den. Og i tillegg er
det en myte at fisk er vanskelig å lage. Vi
tar livet av den myten også. Fisken er jo
verdens letteste å få til! Du trenger kort
varmebehandling, og sånn sett er det et
hurtig måltid. Bare det at vi nå har fått
benfri filet er et stort framskritt.
– Men vi spiser da mer fisk i Norge enn i
mange andre land?
– Jo, det gjør vi, men likevel bør vi – sett
fra et ernæringsmessig synspunkt – spise
enda mer fisk. Ei god folkehelse tilsier et
enda større inntak. Vi ligger vel på 24-25
kilo filet per person i året. Det er høyt i
verdensmålestokk, men fortsatt langt etter
kjøttforbruket.
Det er ingentvil om
at denne man-
nen er glad i fisk – og i jobben sin som
leder av Sjømatrådet. Kanskje ikke så rart
når man er oppvokst i en fiskerikommu-
ne, der alle naboene var fiskere, de fleste
onklene hans var fiskere, og faren hans var
også fisker i flere år før han tok seg arbeid
på land. Veldig mye dreide seg om fisk da
han vokste opp i Bø i Vesterålen. Var det
ikke slik at han egentlig skulle bli fisker
han også?
– Fra jeg var liten gutt hadde jeg stor
interesse av fiskebåter og syntes det var et
spennende miljø. Samtidig visste jeg tidlig
at jeg ble sjøsyk i båt. Det å være fisker
betyr mye slit hvis man er sjøsyk, og det
Navn: terje m. martinussen
Alder: 56
Hva: Administrerende direk-
tør i Norges sjømatråd
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 2/12
•••
39
Alle frarådde meg å bli fisker, for det var et hardt og
usikkert liv. Nei, oppfordringa hjemme gikk på å ta
utdanning. Så jeg begynte på Norges fiskerihøgskole.
Får fisken i disken
“