Basic HTML Version
– Ja, for jeg blir ikke stresset når jeg reiser,
jeg slapper av. Jeg synes jeg takler bra det
såkalte jet-laget ved å reise langt og over
tidssoner. Og i min jobb så må jeg reise
mye. Så langt i år har jeg vært i Storbritan-
nia, Polen, Belgia, Singapore, Japan og
Tyrkia. Vi har jo kontorer i 12 land, så når
det er aktiviteter der som det er naturlig at
jeg er med på, så reiser jeg dit.
Hantraff kona
si Marit det siste året
på studiet, og mot slutten av 1980-tal-
let tok de en avgjørelse som kunne sies å
være litt utradisjonell: de flyttet til India.
Terje hadde fått jobb som prosjektleder for
NORAD, og hadde ansvaret for fiskeri-
samarbeidet mellomNorge og India innen
bistandssektoren.
– Vi bodde der i to og et halvt år, og det
var en fantastisk tid. Vi hadde to små barn,
Joakim var tre år og Nina et og et halvt år
da vi reiste ut. Noen ganger får man noen
muligheter, og da må man vurdere om
man skal prøve eller ikke. Og jeg er en slik
type at jeg ønsker å prøve.
Ikke alle i familien og i vennekretsen var
like overbevist om at det å flytte til India
med to små barn var en god idé.
–Vi fikk jo en del spørsmål før vi dro ut
om vi var ansvarlige folk som tok småun-
ger med oss og flyttet helt til India. Men
med én milliard innbyggere så er det jo en
del småbarn der fra før, så det gikk veldig
fint. Vi bodde i et bra hus og hadde det
godt tilrettelagt rundt oss. Ungene gikk i
barnehage sammen med både indiske barn
og barn fra andre land. De lærte seg både
engelsk og litt hindi.
– Lærte du noe hindi?
– Neei, jeg gjorde ikke en stor innsats på
det området, for jeg hadde egentlig nok på
jobben og den foregikk på engelsk – og for
meg var det utfordring stor nok. Jeg lærte
dog å si takk og andre enkle fraser, men
jeg brukte ikke så mye energi på det, svarer
han før han legger til:
– Hele familien dro faktisk tilbake til India
på to ukers ferie nå sist jul. Ungene hadde
ikke vært der siden vi bodde der, og yngste-
mann som er 21 år nå ble født etter at vi
kom hjem. Så han hadde bare hørt om tida
vår i India.
Byggmester Bob.
Kanskje det var det
han skulle vært hvis han ikke hadde viet li-
vet til fiskerinæringa? Terje E. Martinussen
ler høyt av sitt eget svar. Men det kan være
noe i det – han liker å jobbe med praktiske
ting. Om det er å bygge kai eller flytebryg-
ge, eller å pusse opp gamle hus.
– Og så er jeg veldig glad i å bruke natu-
ren. Jeg har en liten båt som jeg bruker å
fiske fra når jeg er heime i Bø. Så går vi i
fjellet, plukker bær og sykler. Ungene våre
trives også der. Jeg har dessuten alltid likt
å gå mye på ski.
– Er du den typen toppleder som er med
i Birken?
– Nei, jeg kunne kanskje ha vært det, men
jeg hadde et uhell i skibakken for noen år
siden. Jeg ble fysisk tilbakesatt, for jeg fikk
et bekkenbrudd etter et hodeløst hopp i
Levi i Finland. Da gikk det helt galt og jeg
havnet på sykehus. Så… uten det så hadde
det vært mulig.
I sinyrkesaktive
karriere har han
kun jobbet med fisk, enten innen bistand,
næringspolitikk eller som næringsmid-
del. Etter seks år i sjefsstolen hos Sjøma-
trådet, er det lille som finnes av pynt på
kontoret hans av fisk: Et bilde med fisker i
glinsende farger laget av barn i Polen. En
keramikkfisk på bordet.
Men kunne han jobbet med kjøtt? Terje E.
Martinussen ser først litt forbauset ut, som
om tanken aldri har slått han. Men svaret
kommer ganske kjapt:
– Ja, det kunne jeg! For eg veit kor eg kjem
frå. Jeg er vokst opp i en feskar-bonde-
heim hvor fokus var på både fjøs og fisk.
Vi hadde blant annet ku og sau. Så det
kunne jeg.
10 kjappe:
Favoritt TV-serie?
Er overhodet ikke opptatt av TV-
serier. Ser stort sett bare fotball,
sport og nyheter.
Favorittmat?
Sjømat.
Hva ville du bli som liten?
Fotballspiller, jeg spilte mye som
barn.
Sportsinteressert?
Ja, jeg er TIL-supporter og har
fast sete på Alfheim. Men jeg har
ingen engelske favorittlag.
Hva leser du nå?
Tre kopper te heter boka, men jeg
husker ikke navnet på forfatte-
ren. Per Pettersons bøker liker jeg
spesielt godt.
En person som inspirerer deg?
Jeg blir stadig inspirert hjemme
og på jobb, men ingen spesielle
personer skiller seg ut.
Hva var det viktigste du lærte
av din mor?
Folkeskikk og alminnelig høflig-
het og respekt for andre.
Hva opprører deg?
Smålighet.
Hva blir du glad av?
At familien min har det bra, at
folk på jobben min trives og av
sportsprestasjoner. Jeg er lett å
glede.
Hva burde man bruke mer pen-
ger på i Norge?
Utdanning og kunnskapsutvik-
ling.
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 2/12
•••
41
Portrett