Basic HTML Version
Hva hadde du sagt om
noen hadde sverget på
at de nettopp hadde
sett en blanding av en
giraff og en sebra?
– «Var du full?» er kanskje et nærliggen-
de spørsmål å spørre i nevnte situasjon,
før man ristet misbilligende på hodet.
Og det var nok en lignende reaksjon
europeiske eventyrere ble møtt med da
de for første gang beskrev okapien for vi-
tenskapen. Den sebrastripete giraffslekt-
ningen ble faktisk ikke gitt et vitenska-
pelig artsnavn før i 1902, og er langt fra
den eneste «nye» arten som er blitt møtt
med skepsis, eller til og med hånlatter, i
de akademiske kretser.
For å få oppdagelsen av en ny art god-
kjent, må man nøyaktig og omstendelig
beskrive vesenet, samt legge ved tegnin-
ger av anatomien. I tillegg kreves det at
du har et fysisk eksemplar av arten, det
holder ikke bare å ha sett den løpe forbi.
– Det er en utrolig tidskrevende og om-
stendelig prosess å få godkjent en ny art,
forteller Arne Claus Nilssen, professor i
entomologi ved Tromsø Museum.
– Men så snart artikkelen din er publi-
sert i en akademisk journal, så er oppda-
gelsen godkjent, forklarer han.
Det var svenske Carl von Linné som la
grunnlaget for det moderne klassifise-
ringssystemet for alle dyre- og plante-
arter på 1700-tallet. Han tok for seg en
utrolig mengde kjente arter, men levde
i en tid da store områder av jordkloden
enda ikke var utforsket av vitenskapen.
– Linné var nok litt godtroende da han
trodde at nesten alle arter allerede var
oppdaget og beskrevet, humrer Nilssen.
– Jeg tror aldri vi kommer til det punktet
der det ikke er mer å oppdage. Det er for
eksempel ingen som aner hvor mange
insekter som finnes i verden. Anslagene
varierer fra 5 millioner til 50 millioner.
Etter hvert som Europeerne trengte
dypere inn i villmarka i både Afrika,
Australia og Sør-Amerika, skulle det jo
vise seg at Linné nok hadde vært litt op-
timistisk. Meldinger om nye, merkelige
skapninger nådde til stadighet tilbake til
Europa, og flere var av så sensasjonalis-
tisk karakter at det tok årevis å bevise at
de fantes i virkeligheten.
Men for dere som nå krysser fingrene
for at Nessie, Bigfoot og Den Avskyelige
Snømannen snart skal få vitenskapelig
aksept, kommer Nilssen med en liten
kalddusj.
– Tiden for å oppdage nye, store patte-
dyr er nok forbi. Det går mest i insekter
og andre virvelløse dyr, planter og sopp-
arter i disse dager. Der er det derimot
mye å oppdage, selv her i Norge, smiler
han.
Dyrene ingen trodde på
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 2/12
•••
33
Historien om King Kong var inspirert av en virkelig ekspedisjon i 1926, der målet var å finne komodovaraner. Kjempeaper som yetien og bigfoot, opptrer ofte i historier om mytiske
dyr, men bare gorillaen har så langt vist seg å være reell. Foto: UIP