Basic HTML Version
44
•••
Labyrint 1/12
– Universitetet i Tromsø
Prestegården ligger på flata under fjellet
og ei sørvendt li med verdens nordlig-
ste hasselskog. Her er godt jordsmonn
og gunstig klima, og gården var på
1800-tallet et mønsterbruk for jordbruk
og hagestell. Hovedbygningen ble reist
og hagen anlagt mens J.K.R. Wisløff
var sogneprest (1871-1893). Bygningen
er stor og staselig – kvitmalt, i to fulle
etasjer og med jevne rekker av store vin-
duer. Mot tunet er det inngang både til
kontoret og boligen. Den er bygd av lafta
tømmer og kledd med liggende panel.
Boliginngangen fikk etter 1900 glassve-
randa med luftebalkong, her var først en
åpen sveitserstilveranda med saltak.
Hagen var i landskapsstil, det vanlige for
større hager i siste halvdel av 1800-tallet.
Det var svungne sandstrødde ganger,
stauderabatter, busker og trær. Prestepa-
ret drev utprøving av planter for profes-
sor Schübeler ved Botanisk hage i Oslo,
og hagen var viden kjent for planter som
ikke tidligere var dyrket så langt nord.
Rundt 1890 var her 600 forskjellige arter
med smått og stort. I dag er hagen preget
av grønne plener og store flotte trær
- eik, lønn, blodbøk, edelgran, hestekas-
tanje og epletrær samt ei ask på 25 me-
ters høyde – det største lauvtre nord for
Polarsirkelen. En praktfull allé går langs
hagen i retning sjøen og doktorgården
Breidablikk, i dag Steigen bygdetun.
Arkitektur
Tekst og foto: Ingebjørg Hage
Steigen prestegård Laskestad
Den nettbaserte Arkitekturguiden
for Nord-Norge og Svalbard gir innblikk i og smakebiter på landsdelens arki-
tektur. www. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord.