Basic HTML Version
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 1/12
•••
43
Lund Eriksen nærmet seg et veikryss.
– Jeg ble egentlig veldig i tvil om hva jeg
skulle gjøre derfra og hva jeg egentlig
holdt på med. Dette var min vanskeligste
periode som voksen.
Løsningen ble å velge det som var lyst-
betont, som han kunne leke seg i: Mer
Pitbull-Terje.
– Alle trodde at det var en serie fra før,
så jeg hadde ikke noe å tape på at det ble
en serie. Jeg hadde en idé som jeg tente
på da og lekte meg og koste meg veldig
med å skrive. Jeg tenkte ikke så mye på
hvordan verden ville reagere på den, jeg
konsentrerte meg på at jeg skulle ha det
gøy mens jeg skrev.
Bak ligger en enorm ansvarsfølelse,
antakelig medfødt. Som 20-åring ble
han sammen med sin nåværende kone.
Ingrid hadde lært seg å bake av sin far,
som for øvrig har Tromsøs største sam-
ling bøker. Da lærte Endre Lund Eriksen
seg også å bake, solidaritetsbake.
– He-he, likestillinga gikk så langt at...jeg
husker da vi fikk vårt første barn, så var
det sånn at vi begge var våkne hele natta
for at ingen skulle ha det bedre enn den
andre. Eller at alle skulle ha det like ille,
hvis du skjønner. Heldigvis lærte vi til
barn nummer to.
Da hadde han for lengst blitt med Ingrid
og bosatt seg i Ishavsbyen. Og siden
har svigerfar supplert boksamlingen
med samtlige av Lund Eriksens utgivel-
ser, faktisk i flere eksemplarer av hver,
biblioteksjef som Paul Henrik Kielland
er.
Etter en periode som aktiv politiker i
Bodø, der han rakk å bli vara til Stor
tinget for SV, er det nå Ingrid som er
mest aktiv. Som kommunestyrerepre-
sentant for samme parti. Det betyr ikke
at Endre Lund Eriksen har sluttet å mar-
kere sitt syn på ting, noe han ofte gjør
offentlig i sosiale medier. Eller å gruble.
– Jeg husker godt at jeg kunne ligge og
tenke til langt på natt over alt fra planer
i forhold til leking til bekymring over
mulig atomkrig og eventuelle strategier
hvis noe sånt skulle skje. Jeg har jo en
livlig fantasi, da, som gjør at jeg grubler
mye. Den har jeg nå lært meg å bruke
kreativt. Setter i gang prosjekter og
prøver ut ting som jeg egentlig tror er
litt skummelt å gjøre. Det å skrive film-
manus, for eksempel, var noe jeg som
ungdom ikke en gang tenkte på som en
mulighet. Jeg hadde Per Sundnes som
lærer på skolen, som hadde filmutdan-
ning fra London og skulle bli regissør -
han inspirerte oss og overbeviste oss om
at det var fullt mulig, god, kunnskapsrik
og oppdatert som har var - og er.
– Er du en litt engstelig type?
– Ja, på mange måter. Jeg var veldig
bekymret og engstelig i barndommen,
mye mer bekymret og engstelig enn
mine barn er. Og det har nok med at...
jeg trengte nok veldig trygghet rundt
meg. Jeg ble veldig usikker hvis jeg ikke
forsto de sosiale kodene eller hvis jeg
ikke hadde kontroll fysisk. Men jeg har
blitt tøffere de siste årene, altså.
– Og litt mer avslappet med hensyn til å
ha kontroll og orden på alt?
– Ja. Det er ikke sånn at alt er i orden på
alle felt, altså. Overhodet ikke.
– Det er kanskje det som er problemet?
Endre Lund Eriksen retter seg i ryggen,
smiler og rister oppgitt på hodet.
– Ja, det blir jo ALDRI i orden overalt!
10 kjappe:
Favoritt TV-serie?
Jeg var fascinert av «Broen» da den
nylig gikk på NRK.
Favorittmat?
Tror jeg må si sushi. Har vært litt
redd for det, men fått sansen nå.
Hva ville du bli som liten?
Forfatter. Pluss detektiv. Journalist
sto forresten også på lista.
Sportsinteressert?
Jeg er Liverpool-supporter og
egentlig interessert i fotball, men
følger ikke så nøye med. Blir likevel
engasjert når jeg ser en kamp.
Hva leser du nå?
Boka
Things can only get better
av komikeren og Labour-tilhenge-
ren John O’Farrell.
En person som inspirerer deg?
Astrid Lindgren.
Hva var det viktigste du lærte av
din mor?
At jeg kunne bli det jeg ville bli.
Hva opprører deg?
Akkurat nå er det sakene om de
papirløse flyktningene som har
bodd i landet i mange år og som
likevel kastes ut.
Hva blir du glad av?
Kaffe og jogging. I omvendt rek-
kefølge, da.
Hva burde man bruke mer pen-
ger på i Norge?
Miljø.
Portrett