Basic HTML Version
Hundekjekseng. Foto: Birger Volden
34
•••
Labyrint 1/12
– Universitetet i Tromsø
Hundekjeks
ødelegger idyllen
Hundekjeks sprer seg fort i grøfter og på
brakke jorder, og skaper hodebry både i
landbruket og for kulturlandskapet.
Førsteamanuensis Anniken Førde deltar
i et forskningsprosjekt som skal øke
kunnskapen om hundekjeksens biolo-
giske og kulturelle konsekvenser. Pro-
sjektet, som er et initiativ fra Nordnorsk
landbruksråd og et samarbeid mellom
Universitetet i Tromsø og Bioforsk, skal
resultere i gode strategier for å bekjempe
ugresset.
Anniken Førdes bidrag til prosjektet er å
kartlegge folks opplevelser av endringer
i kulturlandskapet på grunn av hunde-
kjeks. Hun har gjennomført intervjuer
med folk på Herøy, Skånland og Vadsø.
Alle de tre kommunene i studien har
mye hundekjeks og den dominerer
landskapet på en måte som av mange
oppleves som negativ.
Og folk sto i kø for å fortelle om sin
oppfatning av hundekjeksen.
– Vi fikk folks og stedets historie, ved
å spørre om et ugress. Å snakke med
folk om hundekjeks og kulturlandskap
har gitt oss et rikt etnografisk materiale.
Denne planten har en sterk innvirkning
på folks opplevelse av stedet de hører til
og kommer fra, forteller Førde.
Tegn på forfall
De aller fleste opplever hundekjeks som
et tegn på forfall og et uskjøttet, fraflyt-
tet landskap. Den kommer først opp på
brakke jorder og i grøftekanter, men
sprer seg fort og ukontrollert til innmar-
ken.
– Folk forteller at endringer i landskapet
tar fra dem det stedet som de opple-
ver som sitt. De forteller at ugress og
nedvisnet gress har tatt fra dem våren.
Den er ikke grønn mer, men preget av
nedvisnete tuer.
– Kampen mot hundekjeks blir til en
kamp mot forfallet. En reiselivsleder
forteller at hun sendte turistene til de
Hundekjeksen er en ugressversting – den sprer seg ved både rotskudd og
frø, og er vanskelig å bli kvitt. De aller fleste opplever den som et tegn på
forfall og et uskjøttet, fraflyttet landskap.