Basic HTML Version
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 1/12
•••
33
Å fly har aldri vært
tryggere enn nå, og
få yrkesgrupper har
et så sterkt fokus på
sikkerhet som piloter.
Ved universitetet
forskes det på hvordan
de skal bli enda bedre.
Du skal fly konstant i 28 000 år før
du statistisk sett risikerer å havne i en
flykrasj. Og selv da har du
bortimot 70 prosent sjanse
for å overleve hvis ulykken
skjer i Europa.
Likevel er det mange som
kjenner på redselen når de er
i et fly. En undersøkelse ved
Institutt for psykologi ved
Universitetet i Tromsø i 2007
viser at halvparten av alle
nordmenn føler ubehag ved
å fly. Mens noen var livredde
var andre kun litt engste-
lig. En studie gjort i Norge
på 90-tallet tyder på at fem
prosent aldri flyr på grunn av frykt.
– Denne angsten er irrasjonell og henger
nok sammen med at folk føler at de har
liten kontroll over egen skjebne når de er
i et fly. Til sammenligning er det cirka 13
ganger farligere å kjøre bil mellom Oslo
og Bergen, sier post doc i pedagogikk,
Vegard Nergård. Han jobber i Senter for
sikre operasjoner i nord (Sesinor) ved
Universitetet i Tromsø.
Det mange først og fremst er redde for,
er risting, lyder eller turbulens, men
ifølge Nergård er det ikke farlig hvis man
er fastspent i flysetet – selv om det nok
kan føles ubehagelig for passasjerene.
– Flyet vil ikke falle ned, det er konstru-
ert slik at det suges opp på grunn av
oppdriften. Det blir som å kjøre på en
humpet landevei. Uansett; dersom det er
den minste tvil omkring værforholdene,
så vil ikke flyet ta av.
Forsker på airmanship
Ved Universitetet i Tromsø har studen-
ter siden 2008 kunnet utdanne seg til
trafikkflygere. Det er en bachelorutdan-
ning med fokus på langt mer enn det
flytekniske. Studentene lærer i tillegg
matematikk, økonomi, administra-
sjon, fysikk og menneskelige faktorer
som kommunikasjon, samhandling og
samarbeid.
– Det er svært viktig med tanke på å
forhindre ulykker. Vi vet at 66 prosent
av alle flyulykker er forårsaket av men-
neskelig feil. Målet er at samme feil aldri
skal skje igjen, samt å forebygge slik at
nye feil aldri oppstår, sier Nergård.
Det krever et konstant fokus på sikker-
het og utvikling blant piloter. Nergård
forsker selv på det som kalles «airmans-
hip», det vil si hva som gjør at noen
flygere blir bedre enn andre.
– Ut i fra et ideal så skal alle utvikle seg
og bli gode etter hvert som de får erfa-
ring. Men vi ser at noen blir svært gode
på kort tid, mens andre kanskje ikke har
god nok progresjon, forteller han.
Progresjonen måles i simulator, og alle
flygere må testes her to ganger i året.
Alle må prestere like bra, og det er ikke
rom for feil. Hvordan ser de da hvem
som er best?
– Vi har prøvd å se det fra utøverens
eget ståsted. Hvordan tenker de selv om
hvem som blir god? Ifølge pilotene selv
er airmanship en bestemt væremåte,
eller en mentalitet. Du har så mye kunn-
skap at du er i forkant av en situasjon.
Alt som kan gå galt i et fly, går nemlig
galt i en simulator. Derfor handler det
om å oppfatte og forstå en situasjon,
tenke sikkerhet og være i forkant, forkla-
rer Nergård.
Men er det slik at de som presterer best i
simulator også presterer best i cockpit?
– Det er dette man ikke vet
helt sikkert, og det er noe vi
i Sesinor skal forske mer på i
samarbeid med alle de norske
flyselskapene.
Arbeidstid og trett
het
Han skal også være med på et
forskningsprosjekt som skal
se nærmere på hvor lenge
man kan jobbe før man blir
så trett og sliten at man gjør
feil.
European Aviation Safety Agency
(EASA) la nylig fram et forslag som går
ut på å øke det maksimale antall arbeids-
timer for flygere til 14 timer per dag,
eller 60 timer i uka.
– Pilotene selv ønsker ikke å jobbe så
lenge av gangen, men nøyaktig hva som
er for lang arbeidstid vet vi egentlig ikke
nok om, sier Nergård.
– Det vi vet, er at havner du i en far-
lig situasjon så må du selvfølgelig være
skjerpet. Som pilot kan du ikke bli satt
ut av frykt. Frykt skal ikke avgjøre en
situasjon. Pilotene skal være trenet på at
enhver tenkelig og utenkelig situasjon
kan oppstå, og tanken er at mestring og
kunnskap er det beste botemiddelet mot
frykt, sier Vegard Nergård.
Kilder: www.parat.no og Øivind Ekeberg;
Det er
ikke farlig å fly,
1997.
En undersøkelse ved Universitetet i Tromsø viser at halv-
parten av alle nordmenn føler ubehag ved å fly, selv om
ulykker inntreffer svært sjelden. Foto: Colourbox.com
Ved Universitetet i Tromsø forskes det på det som kalles «airmanship», det vil si hva som
gjør at noen flygere blir bedre enn andre. Foto: Colourbox.com