Basic HTML Version
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 1/12
•••
35
Tekst: Maja Sojtarić
stedene hun visste at dyr beitet. Der det
ikke beitet dyr beskrev hun som en søp-
pelplass, sier Førde.
Speiderledere beskriver landskap som er
gjengrodd av hundekjeks som et uvenn-
lig landskap som ikke inviterer de unge
til å ta det i bruk.
– Dette tyder på at det er en sammen-
heng mellom det ytre landskap og det
landskap vi bærer med oss. Vi sanser
landskap ganske intenst. Kulturlandskap
er ikke kun der vi setter spor etter oss,
men det setter også spor i oss.
Bønder gjøres ansvarlige
Det er ikke slik at disse bygdene ikke har
noen aktiviteter. Fiskeoppdrett er blant
de nye aktivitetene som også kultiverer
landskapet. Men idealet om kulturland-
skap inkluderer ikke merder. Vi har
idealisert en tidsepoke som man beskri-
ver som det opprinnelige landskapet, og
det opprinnelige landskapet er gjerne et
beitelandskap. Dette er ikke et særnorsk
fenomen, mange internasjonale under-
søkelser viser den samme tendensen,
ifølge Førde.
Bønder blir i mange tilfeller ansvarlig-
gjort til å forvalte dette idealet, og det
er litt av en utfordring. Alle beskriver
beitelandskap som idealet – det åpne,
velpleide, grønne. Men uten saueskitt.
Det er ikke så lett for bøndene å by på.
– Det var en som sa at vi kanskje burde
finne opp en maskin som fjerner saue-
skitten fra veier, fordi de vet hva den
beste løsninga på hundekjeksproblemet
er – nemlig beitedyr. Så bøndene er
ment å forvalte et ideal basert på forgan-
gen driftsform, påpeker Anniken Førde.
De som er fraflyttet, men besøker hjem-
bygdene, ser ikke koblinga mellom land-
skap og drift like tydelig som fastboende.
Samtidig så idealiserer de det samme
landskapet. Det er særlig disse som ikke
ønsker seg saueskitt i hagen.
Dugnad
Det er utfordringer med forvaltningen
også: Hvordan forvalter man fellesgo-
dene? Hvem har ansvaret? Bøndene føler
det tyngende, men mange skylder også
på vegvesenet.
– Neste steget i prosjektet er å observere
oppfølginga i disse kommunene og følge
de lokale initiativene til å få bukt med
problemet. Vi skal studere hvem som
er villig til å investere tid og penger i å
organisere dette, og hvilken landskap de
ønsker å forvalte. Sammen skal vi til slutt
se om det er noen bygder som klarer å
mobilisere til dugnad for å «redde kul-
turlandskapet», og studere disse proses-
sene.
Bli kvitt hundekjeks i hagen
Espen Haugland, tidligere prosjektle-
der ved Bioforsk, svarer:
Hvorfor er hundekjeks så vanskelig å
bli kvitt?
Hundekjeksen har to ulike strategier
for å overleve. Enten produserer den
frø eller så lager nye skudd ved rota,
eller avleggere. Så hvis vi prøver å kon-
trollere den ved å fjerne frøene så lager
den avleggere, og omvendt.
Hvorfor sprer den seg så fort?
Den sprer seg egentlig ikke så fort. Det
har blitt mer og mer av den de siste
50-60 årene. Vi vet ikke helt sikkert
hva som har gitt den suksess. Det kan
være at den er svært glad i nærings-
stoffet nitrogen. Vi ser en økt bruk av
mineralgjødsel i landbruket i årene
etter krigen, og vi har registrert økt
mengde med nitrogen i nedbøren.
Hvordan kan man kvitte seg med den?
Man kan grave opp planten og få
med seg røttene. Man kan også kutte
planten mange ganger i løpet av som-
meren og utarme den. Og det har vist
seg at beiting med husdyr som sau,
ku og hest reduserer forekomsten av
planten.
Hva har dere lært gjennom prosjektet?
Vi har lært at det er nok å grave opp
de øverste tre-fire cm av rota for å bli
kvitt den. Røttene som sitter dypere
kan ikke danne nye planter. Så tror vi
at det er en god strategi å fjerne bare
blomsterstandene av planten, uten
å kutte hele planten. Hvis man gjør
dette over flere år vil planten forsvinne
fordi den ikke får satt nye frø.
Må man bruke kjemikalier, og i så
tilfelle hvilke?
Bruk av ugressmidler har vist seg ef-
fektivt i landbruket, og vi undersøker
hvilke tidspunkt som er de mest opti-
male. Men det er ikke mange ugress-
midler som hageeiere har lov å bruke,
og bruk av plantevernmidler i strøk
der folk ferdes er heller ikke aktuelt, så
for disse er det de mekaniske midlene
som er aktuelle.