Undersøkelsen ble laget som et samarbeid mellom USA/Alaska, Danmark/Grønland, Finland, Russland, Sverige og Norge hvor hensikten var å samle informasjon om levekår blant urfolk i Arktis. Forskere og urfolk fra de arktiske landene hjalp til med å utforme spørsmålene og overvåkte prosjektet.

Spørsmålet forskerne stilte var hvordan de siste tiårenes hastige sosiale, politiske, økonomiske og miljømessige endringer påvirket urfolks levekår i det sirkumpolare området.

SLiCA var en studie der nordområdenes spesifikke utfordringer ble belyst gjennom å sammenlikne forhold lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Studiens hensikt var å samle felles kunnskap om likheter og ulikheter i den arktiske regionen.

Formål

Målet med undersøkelsen var å beskrive helsesituasjonen og andre aspekter ved levekårene til arktiske urfolk. Disse forholdene skulle blant annet sees i sammenheng med språk, tradisjon og ressursbruk.

Studiedesign og metode

Studien er en tversnittstudie som inkluderte personer fra 16 år og oppover boende i tradisjonelle urfolksområder i:

• Grønland
• Alaska
• Canada
• Russland
• Sverige
• Norge

Datainnsamling ble gjort i perioden 2002–2008. I Norge ble mesteparten av data samla inn i perioden juni 2006–juni 2008. En mindre andel ble innsamla i 2003.

Hovedmetoden i SLiCA var spørreskjemabaserte ansikt-til-ansiktintervjuer.

Totalt ble ca. 8000 personer intervjuet i de seks arktiske landene inkludert i prosjektet. Ulike utvalgsmetoder ble brukt i de seks landene.

I Norge ble kontakt med deltakerne opprettet via nøkkelinformanter. Nøkkelinformanter er personer som har konkret og detaljert kunnskap om et lokalsamfunn. I Finnmark har en i tillegg til å benytte nøkkelinformanter, trukket ut tilfeldige utvalgte respondenter fra SAMINOR 1-undersøkelsen.

Intervjuer er gjennomført i følgende kommuner: Røros, Snåsa, Grane, Hattfjelldal, Tysfjord (nå enten Narvik eller Hamarøy), Narvik, Lavangen, Gratangen, Evenes, Skånland (nå Tjeldsund), Kåfjord, Kautokeino, Karasjok og Nesseby.

På Grønland ble et sannsynlighetsutvalg fra folkeregister trukket, da over 90 prosent av befolkningen er inuitter. Sannsynlighetsutvalg ble også brukt i Alaska basert på geografisk bosetning, i tillegg til nøkkelinformanter. I Canada ble tidligere folketellingsdata brukt, hvor deltakere hadde oppgitt sin urfolkstilhørighet. I Sverige ble Sametinget valgmanntall og et tidligere etablert forskningsmanntall, lagt til grunn. I Russland, Chukotka, ble manntallet for urfolkgrupper i bestemte geografiske områder brukt. I tillegg ble nøkkelpersoner brukt til å verifisere urfolkstilhørighet.

Les mer om SliCA-prosjektet her

Deltakelse i Norge

Hva er undersøkt?

Et omfangsrikt spørreskjema på 65 sider ble brukt. Spørreskjemaet hadde følgende temaer: Familien, bakgrunn (blant annet språkbakgrunn og -ferdigheter), arbeid og tradisjonelle aktiviteter, helse, bolig og levestandard, aktiviteter, verdier, religion og åndelighet, lokalsamfunn og miljø.

Hva har studien vist så langt?

• Ulike metoder ble brukt til å rekruttere og invitere deltakere i SLiCA. (Eliassen BM, Melhus M, Kruse J, Poppel B, Broderstad AR. Design and methods in a survey of living conditions in the Arctic - the SLiCA study. International journal of circumpolar health. 2012;71:17229).

• En studie fra 2012 viser en sammenheng mellom indikatorer på assimilering og dårlig selvrapportert helse blant grønlendere og urfolkskvinner i Alaska. Ingen slik sammenheng ble funnet blant samer i Norge og urfolksmenn i Alaska (Eliassen BM, Braaten T, Melhus M, Hansen KL, Broderstad AR. Acculturation and self-rated health among Arctic indigenous peoples: a population-based cross sectional study. BMC Public Health 2012, 12:948).

• Informasjon om selvmordstanker var tilgjengelig i datasettene fra Alaska, Grønland, Sverige og Norge. Selvmordstanker var mest vanlige i Grønland. Sverige rapporterte færrest slike tanker. Stratifiserte analyser viste at forskjellene landene imellom var kun tilstede i de yngste aldersgruppene. Utdanningsnivå forklarte delvis disse forskjellene. (Broderstad AR, Eliassen B-M, Melhus M. Prevalence of self-reported suicidal thoughts in SLiCA. The survey of living conditions in the Arctic (SLiCA). Global Health Action. 2011;4:1-7.)
• Hovedresultatene fra undersøkelsen er presentert i ei bok: Poppel B (redaktør). SLiCA: Arctic living conditions. København: Nordisk ministerråd 2015 (ISBN 978-92-893-3895-0)

Status for prosjektet

Dette prosjektet er avsluttet og alt materiale innhentet ved intervju er slettet.

Forskergruppe

SLiCA var et prosjekt tilknyttet Arktisk råds arbeidsgruppe for bærekraftig utvikling (SDWG). Prosjektet har hatt en bred internasjonal organisering og forankring. SLiCA ble ledet av en internasjonal styringsgruppe bestående av:

• Jack Kruse, ISER, Universitet i Anchorage, Alaska, USA (programdirektør) 
• Ann Ragnhild Broderstad, Universitetet i Tromsø   
• Gerard Duhaime, Universitet Laval, Canada
• Hugh Beach, Institutt for antropologi og etnologi, Uppsala Universtet, Sverige
• Larissa Abruitina, RAIPON, Russland
• Birger Poppel, Ilisimatusarfik, Universitet på Grønland. Prosjektleder for SLiCAs internasjonale gruppe

Arbeidsgruppe Norge: Ann Ragnhild Broderstad, Marita Melhus, Bent-Martin Eliassen (nå ansatt ved Nord universitet)

Kontakt

• Ann Ragnhild Broderstad

Vedlegg

• SLiCA brosjyre