Formål
Den overordna målsetninga med SAMINOR 3 er å få mer kunnskap om helse og levekår i samisk, kvensk og norsk befolkning i utvalgte områder i Nord- og Midt-Norge. Viktige temaer i SAMINOR 3 vil være de store livsstilssykdommene, slik som diabetes og hjerte-karsykdommer, og ulike temaer relatert til psykisk helse og livskvalitet.
En annen målsetning med SAMINOR 3 er å videreutvikle brukerperspektivet til å omfatte befolkninga som inviteres til å delta. Det gjøres ved å 1. intervjue enkeltpersoner og grupper om hvilke temaer som er viktig å ta med i et spørreskjema, 2. å ha brukergrupper fra ulike geografiske områder som deltar i prosessene i planlegging, gjennomføring og til slutt publisering, det kalles deltakende forskning.
Intervjustudie
Første del av SAMINOR 3 var en kvalitativ intervjustudie. Vi inviterte personer fra ulike geografiske områder og med ulik etnisk bakgrunn til å delta, enten i individuelle intervju eller i gruppeintervju sammen med 5–6 andre, såkalt fokusgruppeintervju. Intervjustudien utforsket hva befolkninga selv mener er relevant når det gjelder helse og levekår, og som de mener en helseundersøkelse i deres bo-områder derfor bør sette søkelys på. Intervjuene ble gjennomført på samisk, kvensk/finsk eller norsk språk etter deltakernes ønske.
I intervjustudien bestemte deltakerne selv hvor mye hun/han ville fortelle om de ulike temaene. Forskerne skal behandle sensitive tema med respekt. Vi vet at personer som deltar i intervjusamtaler kan bli minnet om hendelser som har vært vanskelige. Dette kan oppleves belastende. De kan bli berørt av å snakke om følelsesmessig vanskelige tema under eller etter intervjuet. Det ble derfor inngått en avtale med Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS) om et gratis, lavterskel samtaletilbud for alle deltakere som ønsket det etter intervjuene. SANKS gir et tilbud til alle, uavhengig av etnisk tilhørighet.
Resultatene fra intervjustudien ble brukt til å lage enda bedre og mer relevante spørsmål til spørreskjemaet i den store helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR 3. På denne måten sørger vi for at befolkninga selv får være med å definere hvilke forskningsspørsmål som skal vektlegges. I tillegg vil intervjuene bli brukt til kvalitativ forskning, for å bidra til kunnskap om den fleretniske befolkningas syn på helse- og levekårsrelaterte temaer.
Helse- og levekårsundersøkelse
Sápmi strekker seg over et stort geografisk område hvor befolkninga snakker ulike språk og har ulike etniske bakgrunner. Det nordligste Norge har gjennom generasjoner vært område for tre stammers møte hvor samer, nordmenn og kvener/finskættede har levd side om side, med sine kulturer, språk og levesett. For å avdekke eventuelle forskjeller i helse og levekår mellom etniske grupper i ulike områder, er det viktig å samle inn data fra mange mennesker fra flere geografiske områder. Vi planlegger derfor at helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR 3 skal omfatte 49 kommuner i Nord- og Midt-Norge. Dette inkluderer alle de 25 kommunene som har vært med i SAMINOR 1 eller 2. Alle 18 kommuner i Finnmark fylke inkluderes. I Troms fylke inkluderes 12 kommuner, i Nordland fylke 7 kommuner, i Trøndelag 11 kommuner og i Innlandet én kommune. Det betyr at mange kommuner med sør-samisk bosetting inkluderes.
Undersøkelsen inkluderer spørreskjemaer, kliniske målinger og biologiske prøver. Til sammen planlegges det å invitere rundt 80 000 personer i alderen 40–79 år.
Foto: Jonatan Ottesen, Inger Dagsvold, Fotodama AS
Brukermedvirkning i SAMINOR 3
Brukermedvirkning i helseforskning innebærer et likeverdig partnerskap og samarbeid mellom forskerne og den befolkninga forskninga omhandler.
Brukermedvirkning er spesielt viktig for å ivareta urfolk- og minoritetsgruppers rett til innflytelse på kunnskapsproduksjonen om dem selv – ikke noe om oss uten oss. Ved å la befolkninga selv medvirke i forskninga, ivaretas deres perspektiv og synspunkter på en etisk forsvarlig god måte.
Tidligere har for eksempel forskning på samisk befolkning vært prega av et syn på urfolk som en mindreverdig rase. Forskere gjennomførte skallemålinger på den levende befolkninga og hentet skjelettmateriale fra samiske graver for å finne bevis for at samene var en primitiv rase og mindre intelligente. I dag har vi Sametingets etiske retningslinjer for samisk helseforskning som sier at relasjonene mellom de samiske samfunn/informanter og forskerne må være preget av respekt, gjensidighet, likeverd, kulturell trygghet og samisk selvbestemmelse.
Brukermedvirkning og samarbeid med befolkninga er helt sentralt i planlegging og gjennomføring av SAMINOR 3. Senter for samisk helseforskning vektlegger prinsippet om samfunnsbasert deltakende forskning (Community-based participatory research), som omhandler et nært og likeverdig samarbeid og partnerskap mellom forskere og målgrupper for forskninga. Vi ønsker å involvere befolkninga i aktuelle kommuner gjennom hele forskningsprosessen – fra idéstadiet, design og metode, gjennom datainnsamling, fortolkning av resultater og helt til avsluttende rapportering og formidling av resultater.
Befolkninga skal involveres i å utvikle kunnskap om hva de selv mener er sentrale tema som bør inkluderes i forskning på deres helse og levekår. Ved å identifisere og ta hensyn til brukernes erfaringer og synspunkter, øker muligheten for å utvikle kunnskap som kan være til nytte for dem. Dette kan bidra til bedre helse og helsetjenester til befolkninga. Et nært samarbeid med befolkninga er svært viktig for å lykkes med helseforskning.
I SAMINOR 3 samarbeider vi med befolkninga på tre måter:
-
Kvalitative intervjuer. I første del av SAMINOR 3 inviteres representanter for befolkninga til å delta i individuelle- og fokusgruppeintervjuer. Den kvalitative studien kan i seg selv anses som en brukerundersøkelse da resultatene, i tillegg til å brukes i kvalitativ forskning, brukes i utvikling av spørsmål til spørreskjemaet i den store helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR 3.
-
Brukerutvalg. Et brukerutvalg vil følge hele prosessen av SAMINOR 3, både den kvalitative intervjustudien og helse- og levekårsundersøkelsen. I tillegg etableres det blant annet referansegrupper for temaer som vold i nære relasjoner og somatiske (kroppslige) temaer.
-
Dialogmøter. I forkant av helse- og levekårsundersøkelsen avholdes det dialogmøter med kommuner, fylker og Sametinget for å diskutere innhold og praktisk gjennomføring. I kommunene blir det møter med både administrasjonen, politiske representanter, helseadministrasjonen og faglig personale (leger, helsesykepleiere med flere). I tillegg gjennomføres møter med for eksempel frivillige organisasjoner og pasientorganisasjoner.
Kommunikasjon og formidling
Gjensidig forståelse mellom forskere og deltakere/befolkninga er helt nødvendig for at forskninga skal være samfunnsnyttig. Det er viktig med god samhandling med ulike aktører allerede før innsamling av data starter og videre gjennom hele forskningsprosessen fram til formidling av resultatene. Kommunikasjonsarbeid og formidling blir dermed en del av metodearbeidet og er helt avgjørende for at forskninga skal ha legitimitet i de samfunnene der forskninga utføres. God kommunikasjon i forkant og underveis i datainnsamlinga er også viktig for å sikre høy deltakelse i helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR 3.
Senter for samisk helseforskning er opptatt av at resultatene formidles tilbake til de samfunn der forskninga er utført. Derfor vil det lages både kommunerapporter med sentrale resultater i samarbeid med kommuner, fylker og brukermedvirkere.
Forskningstemaer
Informasjon om helse og levekår samles inn fra spørreskjemaer, kliniske målinger (som for eksempel høyde, vekt og blodtrykk) og fra biologiske prøver. Til sammen utgjør dette en stor database som forskere kan høste av. Mange ulike temaer blir berørt. Temaene er delvis basert på hva som er gjort tidligere, forskningsfunn, resultater fra intervjustudien og innspill fra ulike aktører og samarbeidspartnere.
SAMINOR 3 har følgende hovedtemaer:
- Kroppslig helse og ulike faktorer som påvirker den kroppslige helsa
Hovedfokuset er på de store livsstilssykdommene diabetes (sukkersyke) og hjerte- og karsykdommer. Viktige påvirkningsfaktorer er for eksempel røyking, kosthold og fysisk aktivitet. Fedme, blodtrykk og fettstoffer i blodet er eksempler på helseindikatorer som kan fortelle noe om risikoen for å bli syk.
- Mental helse og faktorer som påvirker den mentale helsa
Aktuelle temaer er symptomer på angst/depresjon og post-traumatisk stress, spiseproblemer og selvmordsatferd. Viktige påvirkningsfaktorer er vold, arbeidsløshet, mobbing og diskriminering, men også faktorer som kan virke positivt, slik som gode relasjoner til familie og venner.
- Helsetjenestetilbudet til befolkninga
Aktuelle temaer er hvor ofte man går til lege, om man har vært til behandling på sykehus og hvor fornøyd man er med helsetjenestetilbudet og behandlinga man får. Språklige problemer i møte med helsetjenestene og tolketjeneste til samiskspråklige pasienter er også et tema.
- Historiske traumer og langvarig fornorskning – påvirkning på befolkningshelsa
Langvarig fornorskingspolitikk og traumer etter andre verdenskrig har satt tydelige spor hos befolkninga i nord. Det er derfor av stor interesse å inkludere påvirkninga disse historiske prosessene har hatt på folks mentale og kroppslige helse over generasjoner.
Ung SAMINOR
SAMINOR har til nå konsentrert seg om den voksne delen av befolkninga. Det har vært andre undersøkelser blant ungdom, men disse studiene er enten gamle, mangler informasjon om etnisitet, eller har få deltakere. Det er derfor ønskelig med ei innsamling av data blant barn og ungdom i grunnskolen – Ung SAMINOR – som kan omfatte de samme geografiske områdene som den voksne delen av SAMINOR 3.
Plan for datainnsamling
Innsamlinga av helse- og levekårsdata i SAMINOR 3 startet i oktober 2023.
En oversikt over de tre planlagte datainnsamlingene som til sammen skal utgjøre SAMINOR 3:
| |
Kvalitativ intervjustudie
|
Klinisk undersøkelse
|
Ung SAMINOR
|
|
Omtrentlig årstall
|
2021–2022
|
2023–2025
|
Ikke bestemt
|
|
Alder
|
30 år og oppover
|
40–79 år
|
5. og 9. klasse
|
|
Antall inviterte
|
Ca. 100
|
Ca. 80 000
|
Ca. 3500
|
|
Antall kommuner
|
|
Minimum 40
|
Minimum 40
|
|
Form for datainnsamling
|
Fokusgruppeintervjuer
Individuelle intervjuer
|
Spørreskjema
Kliniske målinger
Blodprøver
|
Spørreskjema
Kliniske målinger
Blodprøver
|
| |
|
|
|
