< Tilbake til toppsiden

Atrieflimmer i Tromsøundersøkelsen 1986-2016


Image caption Bilde: Igor Rogov/mostphotos.com

Målet med dette omfattende forskningsprosjektet er å grundig undersøke atrieflimmer i Tromsøundersøkelsen fra 1986 til 2016. Studien søker å belyse den naturlige historien til atrieflimmer og dens undergrupper, vurdere dens sammenheng med risikofaktorer, estimere effekten av hypotetiske intervensjoner, og vurdere hvordan atrieflimmer påvirker ulike helseutfall. Resultatene forventes å gi avgjørende innsikt i forebygging, håndtering og prognose for atrieflimmer, samtidig fylle inn kunnskapshull i feltet.

Prosjektperiode: 2012 - dagens dato

Bakgrunn
Atrieflimmer er en stadig vanligere hjerterytmeforstyrrelse i vår aldrende befolkning. Tilstanden reduserer livskvaliteten betydelig og fører til store økonomiske og helsemessige byrder, inkludert slag, hjerteinfarkt, hjertesvikt og tidlig død. Selv om forekomsten og insidensen av atrieflimmer øker globalt, er mange aspekter ved denne nye epidemien av hjerte- og karsykdommer, både når det gjelder forekomst, progresjon og håndtering av atrieflimmer, ikke fullstendig belyst. Dette prosjektet ønsker å dekke noen av de viktige kunnskapshullene og studere den naturlige historien til atrieflimmer i en norsk populasjon over tid med fokus på kjønnsforskjeller. Prosjektet er basert på den befolkningsbaserte Tromsøundersøkelsen 1986-2016. Hovedfordelene er det longitudinelle designet, gjentatte målinger av risikofaktorer, validert oppfølgingsinformasjon og den store populasjonsstørrelsen.

Målsetninger
Prosjektet vil utforske sekulære trender i forekomsten av atrieflimmer i løpet av de siste tiårene og vil estimere bidraget fra risikofaktorer, med spesiell vekt på modifiserbare faktorer som blodtrykk, kroppsmasseindeks, fysisk aktivitet, røyking, alkoholforbruk og psykologiske aspekter. Som en del av dette prosjektet vil vi også emulere en randomisert kontrollert studie for å estimere effekten av felles intervensjoner på disse risikofaktorene i en kontrafaktisk setting. Videre vil prosjektet evaluere sosioøkonomisk status og dens rolle i utviklingen av atrieflimmer. De to komorbide tilstandene atrieflimmer og hjertesvikt forekommer ofte samtidig og kompliserer forløpet og behandlingen av hverandre. Retningen av årsakssammenheng mellom tilstandene er ennå ikke fullstendig belyst. Det er også viktig å studere risikoen for slag hos atrieflimmerpasienter i forhold til innføringen av direkte orale antikoagulanter som et alternativ til warfarin i Norge i 2011, samt risikoen for hjerteinfarkt og om den er avhengig av typen hjerteinfarkt (med eller uten ST-elevasjon) hos atrieflimmerpasienter. Man vil også fokusere på ulike subtyper av atrieflimmer for å undersøke om det finnes forskjeller i risikofaktorer, prognose og livskvalitet mellom typene.

Spesifikke problemstillinger (med referanser i publikasjonsliste under):

  • Å undersøke sammenhengen mellom atrieflimmer og hjertebank, inflammasjonsmarkører, urinsyre og diastolisk dysfunksjon (1-4).
  • Å studere sammenhengen mellom atrieflimmer og risiko for hjerneslag eller kognitiv nedgang (5,6).
  • Å undersøke rollen til fysisk aktivitet (7,8).
  • Å undersøke effekten av kroppsmasseindeks på langsiktig risiko for atrieflimmer og virkningen av endringer i kroppsmasseindeks over tid (9).
  • Å utforske individuelle langvarige blodtrykkstrender og evaluere hvordan blodtrykkstrender påvirker forekomsten av atrieflimmer hos kvinner og menn (10).
  • Å utforske kjønnsspesifikke sammenhenger mellom blodtrykk, hypertensjon og risikoen for ulike subtyper av atrieflimmer, inkludert paroksysmal, persisterende og permanent atrieflimmer, i en generell befolkning (11).
  • Å bruke den parametriske g-formelen for å estimere langsiktig risiko for atrieflimmer etter kjønn og utdanning under hypotetiske intervensjoner på seks modifiserbare risikofaktorer (12).
  • Å utforske kjønnsspesifikke trender i forekomsten av atrieflimmer i en generell befolkning og påvirkningen av endringer i nivåene av risikofaktorer over en periode fra 1986 til 2016 (13).
  • Å utforske kjønnsspesifikke sammenhenger mellom individuelle langvarige pulstrykkstrender og fremtidig risiko for atrieflimmer.
  • Å evaluere om sosioøkonomisk status er assosiert med utviklingen av atrieflimmer, og i hvilken grad klassiske risikofaktorer er medierende faktorer.
  • Å vurdere risikoen for forekomst av hjertesvikt og underliggende risikofaktorer for hjertesvikt i atrieflimmer-undergrupper, samt deres felles påvirkning på dødelighet både hos kvinner og menn.
  • Å studere sammenhengene mellom psykologiske problemer som depresjon og angst, og helserelatert livskvalitet med fremtidig risiko for atrieflimmer, samt utforske psykologisk profil og livskvalitet hos pasienter med paroksysmal/persisterende kontra permanent atrieflimmer.
  • Å evaluere om sammenhengen mellom atrieflimmer og hjerteinfarkt avhenger av typen hjerteinfarkt (med eller uten ST-elevasjon) og å estimere effekten av tid siden første diagnose av atrieflimmer.
  • Å utforske endringer i risikoen for slag blant atrieflimmerpasienter relatert til introduksjonen av direkte orale antikoagulanter som et alternativ til warfarin i 2011.

NEXAF – The Norwegian Exercise and Atrial Fibrillation Initiative er et forskningsinitiativ som har som mål å forbedre kunnskapen om effektene av fysisk aktivitet hos personer med atrieflimmer. NEXAF består av både kliniske og epidemiologiske studier, med nasjonalt og internasjonalt samarbeid, som adresserer hvordan ulike undergrupper av atrieflimmerpasienter kan dra nytte av fysisk aktivitetsintervensjon.

AFFECT-EU – Digital Risk-Based Screening for Atrial Fibrillation in the European Community-prosjektet er et EU-finansiert konsortium som inkluderer 25 partnere fra akademia og industri. AFFECT-EU har som hovedmål å utvikle en risikobasert, nøyaktig og klar for implementering screeningalgoritme for atrieflimmer ved bruk av digitale enheter, for tidlig påvisning av atrieflimmer i samfunnet. AFFECT-EU vil fylle kunnskapshullene om atrieflimmerscreening ved å integrere informasjon fra uavhengige studier som går inn i prosjektet, inkludert data fra Tromsøundersøkelsen. Disse dataene vil bli brukt til å implementere en risikobasert tilnærming til atrieflimmerscreening og for å gi bevis på overlegenheten av atrieflimmerscreening ved bruk av en robust samfunnsscreeningstrategi for å redusere atrieflimmerrelatert sykelighet og dødelighet.

GENAF - Genetiske årsaker til atrieflimmer (GENAF) er en studie der man undersøker arvelige årsaker til atrieflimmer. Man undersøker hovedsakelig personer som har fått atrieflimmer før fylte 50 år, fordi man vet at arveligheten av sykdommen er størst hos disse. De genetiske analysene blir foretatt på vanlige blodprøver tatt fra studiedeltakerne. Norske forskere samarbeider med forskere fra bl.a. Danmark, Sverige og USA. Ved å identifisere gener som er relatert til atrieflimmer, kan vi lære mer om sykdomsutviklingen, og med dette mer om hvordan vi kan både forebygge og behandle. Det kan bli lettere å si noe om hvem som har nytte av ulik behandling, og det kan utvikles bedre og mer spesifikke medisiner.

Medlemmer

Ekaterina Sharashova (PI)
Hilde Espnes
Linn Nilsen
Maja-Lisa Løchen
Tom Wilsgaard
Inger Njølstad
Ellisiv B. Mathiesen
Sweta Tiwari
Bente Morseth
Audhild Nyrnes

Publikasjoner
  1. Nyrnes A, Njølstad I, Mathiesen EB, Wilsgaard T, Hansen JB, Skjelbakken T, Jørgensen L, Løchen ML. Inflammatory biomarkers as risk factors for future atrial fibrillation. An eleven-year follow-up of 6315 men and women: the Tromsø Study. Gend Med. 2012;9:536-547.
  2. Nyrnes A, Mathiesen EB, Njølstad I, Wilsgaard T, Løchen ML. Palpitations are predictive of future atrial fibrillation. An 11-year follow-up of 22,815 men and women: the Tromsø Study. Eur J Prev Cardiol. 2013;20:729-36.
  3. Nyrnes A, Toft I, Njølstad I, Mathiesen EB, Wilsgaard T, Hansen JB, Løchen ML. Uric acid is associated with future atrial fibrillation: an 11-year follow- up of 6308 men and women--the Tromsø Study. Europace. 2014;16:320-326.
  4. Tiwari S, Schirmer H, Jacobsen BK, Hopstock LA, Nyrnes A, Heggelund G, Njølstad I, Mathiesen EB, Løchen ML. Association between diastolic dysfunction and future atrial fibrillation in the Tromsø Study from 1994 to 2010. Heart. 2015;101:1302-8.
  5. Tiwari S, Løchen ML, Jacobsen BK, Hopstock LA, Nyrnes A, Njølstad I, Mathiesen EB, Schirmer H. CHA2DS2-VASc score, left atrial size and atrial fibrillation as stroke risk factors in the Tromsø Study. Open Heart. 2016;3:e000439.
  6. Tiwari S, Løchen ML, Jacobsen BK, Hopstock LA, Nyrnes A, Njølstad I, Mathiesen EB, Arntzen KA, Ball J, Stewart S, Wilsgaard T, Schirmer H. Atrial fibrillation is associated with cognitive decline in stroke-free subjects: the Tromsø Study. Eur J Neurol. 2017;24:1485-1492.
  7. Morseth B, Graff-Iversen S, Jacobsen BK., Jørgensen L, Nyrnes A, Thelle DS, Vestergaard P, Løchen ML. Physical activity, resting heart rate, and atrial fibrillation: the Tromsø Study. Eur Heart J 2016 ;37:2307-2313.
  8. Morseth B, Løchen ML, Ariansen I, Myrstad M, Thelle DS. The ambiguity of physical activity, exercise and atrial fibrillation. Eur J Prev Cardiol 2018;25:624-636.
  9. Ball J, Løchen ML, Wilsgaard T, Schirmer H, Hopstock L, Morseth B, Mathiesen EB, Njølstad I, Tiwari S, Sharashova E. Sex Differences in the Impact of Body Mass Index on the Risk of Future Atrial Fibrillation: Insights From the Longitudinal Population-Based Tromsø Study. J Am Heart Assoc 2018;7:e008414.
  10. Sharashova E, Wilsgaard T, Ball J, Morseth B, Gerdts E, Hopstock LA, Mathiesen EB, Schirmer H, Løchen ML. Long-term blood pressure trajectories and incident atrial fibrillation in women and men: the Tromsø Study. Eur Heart J 2020;41:1554-1562.
  11. Espnes H, Ball J, Løchen ML, Wilsgaard T, Njølstad I, Mathiesen EB, Gerdts E, Sharashova E. Sex-Specific Associations between Blood Pressure and Risk of Atrial Fibrillation Subtypes in the Tromsø Study. J Clin Med 2021;10:1514.
  12. Nilsen L, Sharashova E, Løchen ML, Danaei G, Wilsgaard T. Hypothetical interventions and risk of atrial fibrillation by sex and education: application of the parametric g-formula in the Tromsø Study. Eur J Prev Cardiol 2023:zwad240. 
  13. Sharashova E, Gerdts E, Ball J, Espnes H, Jacobsen BK, Kildal S, Mathiesen EB, Njølstad I, Rosengren A, Schirmer H, Wilsgaard T, Løchen ML. Sex-specific time trends in incident atrial fibrillation and the contribution of risk factors: the Tromsø Study 1994-2016. Eur J Prev Cardiol 2023;30:72-81.