< Tilbake til toppsiden

Redusert muskelfunksjon (sarkopeni) blant eldre voksne


Befolkningen i Norge eldes, og med økt alder følger et større tap av muskelfunksjon som kan bli så pass alvorlig at det stilles en diagnose om sarkopeni. Sarkopeni er en sterkt bidragende årsak til en rekke helseplager og sykdommer, og vi må forberede oss på de økonomiske og sosiale konsekvensene av dette funksjonstapet når antallet eldre i befolkningen øker i årene fremover. Dette prosjektet har som mål å gi nye innsikter gjeldende forekomst, konsekvens og forebygging av sarkopeni blant eldre voksne.

Personer som nærmer seg en høy alder kan oppleve et stort tap i muskelstyrke, muskelmasse og fysisk funksjon, en tilstand som i dag kan diagnostiseres som sarkopeni. Sarkopeni har vist seg å være koblet til tidligere død og økt risiko for fall, brudd, hjerte-karsykdom, kognitiv svekkelse, nedsatt mobilitet og redusert livskvalitet. Det er pågående internasjonale diskusjoner hvordan sarkopeni skal diagnostiseres og om de ulike grenseverdiene for sykdommen er presise nok. For å møte samfunnsutfordringene med en alt høyere alder i befolkningen og flere eldre i fremtiden, er det viktig at vi utvikler kunnskap om hvordan sarkopeni skal defineres, måles, forebygges/behandles, og følges opp.

Dette prosjektet tar i bruk data fra den syvende datainnsamlingen (2015-2016) i Tromsøundersøkelsen, der 7800 deltakere i alderen 40-84 har målt muskelstyrke og funksjon, og der 3600 deltakere i samme aldersvidde har gjennomført måling av muskelmasse. Prosjektet befinner seg midt i pågående internasjonale revideringer av sarkopenidiagnosen og bidrar med forskningsresultater for bedre diagnosestilling, vurdering av helserisiko, og evaluering av mulige forebyggende tiltak.

Prosjektet vil konkret undersøke disse forskningsspørsmål:

  1. Hva er forekomsten av sarkopeni blant voksne og eldre voksne, og påvirkes denne utav valg av diagnosetest (armstyrke vs. beinstyrke)?
  2. Hvordan ser sammenhengen mellom fysisk aktivitet/stillesitting og sarkopeni ut, og modereres denne sammenhengen av ulike kombinasjoner av disse atferder?
  3. Identifiserer mål på muskelstyrke i overkropp og underkropp ulike individer med risiko for fortidig død, og hva har det for implikasjoner for sarkopenidiagnostisering?

 

Medlemmer: 

Jonas Johansson (Principal investigator), UiT
Sameline Grimsgaard, UiT
Bjørn Heine Strand, FHI
Rachel Cooper, Newcastle University
Avan A. Sayer, Newcastle University
David Scott, Deakin University
Laila Hopstock, UiT
Bente Morseth, UiT

 

Vitenskapelige publikasjoner:

  1. Johansson J, Strand BH, Morseth B, Hopstock LA, Grimsgaard S. Differences in sarcopenia prevalence between upper-body and lower-body based EWGSOP2 muscle strength criteria: the Tromso study 2015-2016. BMC Geriatrics 2020, 20(1):461.
  2. Johansson J, Morseth B, Scott D, Strand BH, Hopstock LA, Grimsgaard S. Moderate-to-vigorous physical activity modifies the relationship between sedentary time and sarcopenia: the Tromso Study 2015-2016. Journal of Cachexia Sarcopenia and Muscle 2021, 12(4):955-963.
  3. Johansson J, Grimsgaard S, Strand B.H, Sayer Avan.A, Cooper R. Comparing associations of handgrip strength and chair stand performance with all-cause mortality—implications for defining probable sarcopenia: the Tromsø Study 2015–2020. BMC Medicine 21, 451 (2023).


Finansiering:

Befolkningsundersøkelser i Nord (BiN)