Takk til alle som har deltat i Fit Futures 3

Datainnsamlinga ved Forskningsposten er nå avsluttet og vi takker alle som har deltatt! 705 deltakere har vært med i helseundersøkelsen denne tredje gangen og vi har over 60% deltakelse.

Gavekortene ble trukket den 23.6.2022 med flere vitner tilstede. Alle 705 som har deltatt var med i trekningen og det ble trukket på deltaker nr. (lab nr.).

Vinnerne av fire gavekort á kr. 5000,- ble deltaker nr.: 0001, 0016, 0473, 0636

Vinnerne av fem gavekort á kr. 1000,- ble deltaker nr.: 0115, 0397, 0576, 0611, 0627

Vi gratulerer vinnerne av gavekortene! Navn på vinnerne vil ikke bli offentliggjort. Vinnerne vil bli kontaktet direkte og få tilsendt premien i løpet av de nærmeste dagene.

Dersom du har hatt reiseutgifter ifm. besøket på Forskningsposten og ennå ikke har sendt inn reiseregning, ta kontakt med daglig leder Elin Evensen på e-post fitfutures@uit.no eller tlf. 922 04 473, så snart som mulig.

Viktigheten av god beinhelse hos unge

Beinmassemålinger av norske ungdommer viser høyere beintetthet enn hos jevnaldrende ungdommer i andre vestlige land. Beintetthet er et mål på beinstyrke og økt beintetthet forbindes med redusert risiko for beinbrudd i framtiden.

Deltatt i Fit Futures? Bli med for siste gang nå

For ti år siden deltok Lene Steinvik i ungdommens egen tromsøundersøkelse, Fit Futures. Nå forsker hun på tannhelse og ser hvor viktig det er at tidligere deltakere melder seg til Fit Futures 3.

Astma, allergi og eksem

Astma, allergi og eksem tilhører de vanligste kroniske sykdommene i barne- og ungdomsalder. Fit Futures 1 og 2 viste at nesten halvparten av alle som deltok hadde hatt eller hadde fortsatt en eller flere av disse sykdommene, som det også er vanlig å vokse av seg. Disse sykdommene har økt betydelig over hele den vestlige verden i løpet av de siste 30-40 årene, og noe forskning tyder på at flere barn og ungdom fortsetter å ha disse sykdommene også som voksne. Fit Futures 3 gir en unik mulighet til å kartlegge hvor mange som har vokst av seg sin sykdom og hvor mange som fortsatt har disse sykdommene. Dette vil bli kartlagt med spørreskjema om astma, allergi og eksem og ved måling av allergiantistoffer (IgE) i blod. 

Miljøgifter

Vi ønsker å gjøre oppfølgingsstudie med måling av miljøgifter i Fit Futures 3 for å undersøke mulige sammenheng mellom miljøgifter og ulike helsevariabler: astma og allergi, hjertekar risiko faktorer, overvekt og fedme, nyrefunksjon, skjoldbruskkjertel (thyroidea) funksjon og andre hormoneffekter. Vi ønsker også å se på sammenheng mellom kosthold, bruk av kosmetiske produkter/prosedyrer og nivå av miljøgifter i blodet.  

Jernstatus

Det har i liten grad vært forsket på livsstil og helse hos ungdom i Norge. De fleste tidligere undersøkelsene har vært begrenset til spørreskjema-data. Forskningen har ikke inkludert måling av jernstatus og anemi i en generell ungdomsbefolkning.  

I ungdomstida er jernbehovet økt på grunn av økt blodvolum og muskelmasse, særlig blant de mest fysisk aktive. Jernfattig kost, vegetardiett, underernæring, kronisk sykdom, høy kroppsmasseindeks (KMI) og store menstruasjonsblødninger kan disponere for jernmangelanemi. Det anbefales screening av jernstatus og hemoglobinnivå blant unge, og det er ikke gjort mye forskning på dette området.  

Denne typen data er nødvendig for å fremskaffe riktig kunnskap om forekomst av anemi og sammenhenger mellom levevaner og jernstatus hos ungdom. Dette vil være basis for anbefalinger om jerninntak og livsstil hos ungdom generelt og i sårbare grupper som for eksempel, jenter med store menstruasjonsblødninger.  

Smertefølsomhet

Smerteundersøkelsen i Fit futures

Smerteundersøkelsen i Fit futures omfatter kartlegging av kronisk smerte og målinger av smertefølsomhet. Fit futures er på verdensbasis, den eneste befolkningsundersøkelsen der man har målt smertefølsomhet i ungdomsårene og har mulighet til å følge utviklingen inn i voksen alder.

Smerte er vår primære sans for å oppdage skade og sykdom og er den viktigste grunnen til at pasienter oppsøker lege. Samtidig er det veldig stor  variasjon i hvor smertefølsomme mennesker er.

Hos eldre mennesker vet vi blant annet at de som har høy smertetoleranse oftere har «stumme» hjerteinfarkt, dvs. at de ikke merker infarktet og ikke oppsøker lege. Økt smertefølsomhet er på den annen side forbundet med økt risiko for kronisk smerte. I Fit futures vil vi blant annet kunne studere hvordan smertefølsomhet påvirker bruk av helsetjenester og risiko for å utvikle kroniske smertelidelser.

Kronisk smerte er den viktigste årsaken til uførhet og helsetap og har enorme konsekvenser for livskvalitet. Samfunnsmessig er dette uten sammenlikning det dyreste helseproblemet vi har. Fit futures gir oss mulighet til å studere utvikling av kronisk smerte tidlig, identifisere risikofaktorer og mulige forebyggende tiltak.

Tannhelse

Tannhelsen påvirker den generelle helsen og livskvaliteten vår, og vi vil undersøke hvilke faktorer som påvirker tannhelse positivt eller negativt i Fit Futures 3. Blant forholdene vi vil studere, er evnen til å forstå helseinformasjon, såkalt helsekompetanse, og hvordan denne påvirker tannhelse og tannhelseadferd i denne aldersgruppa. Vi vil også undersøke om tannbehandlingsangst påvirker bruk av tannhelsetjenester og tannhelse. Traumer i barne- og ungdomsår er en risikofaktor for dårligere helse i voksen alder. Sykdommer i tenner og munnhule deler mange risikofaktorer, og vi vil derfor kartlegge tannhelsen i et større helseperspektiv.   

Visdomstennene er de siste tennene som bryter fram, og det er ofte for lite plass i kjevene til at de kommer i en funksjonell posisjon. Dette gir økt fare for hull og skade på nabotenner, og sykdom i bein og tannkjøtt rundt tennene. I et del-studie ønsker vi å undersøke forekomst av visdomstenner og sykdom i tilknytning til disse, samt om, når og hvorfor visdomstenner har blitt trukket. 

Kronisk betennelse i tannkjøtt (periodontitt) og bein rundt tenner, og skyldes en kombinasjon av ugunstig bakterieflora og måten immunsystemet vårt reagerer på disse. Vi tror at en del mennesker har et immunsystem som gjør dem mer utsatt for periodontitt og andre kroniske betennelsessykdommer. I et delprosjekt vil vi i spytt studere uttrykket av gener som bidrar i immunreaksjoner og om disse har sammenheng med periodontitt og andre sykdommer. 

Antibiotikaresistens er en alvorlig helsetrussel, og problemet øker siden gener som gjør bakterier resistente for antibiotika kan overføres mellom bakterier. Munnhulen har en rik bakterieflora, og i en delstudie vil vi isolere DNA fra spytt og undersøke bakteriegener som koder for antibiotika resistens og faktorer som gjør at disse kan overføres mellom ulike bakterier.   

Overvekt, livsstil og kostholdsvaner

Overvekt, livsstil og kostholdsvaner i lys av nye trender blant unge voksne

Overvekt og fedme er en av vår tids største folkehelseutfordringer. Data fra Fit Futures 1 og 2 viste at forekomsten av overvekt og fedme var relativt høy og økte med alderen. Overvekt og fedme øker risikoen for sykdom i voksenlivet. I Fit Futures studien har vi målt kroppssammensetning ved hjelp av DEXA skanning (Dual Energy X-ray Absorptiometri) og vi har unike data for fordeling av muskler, fett og beinvev. Undersøkelsene gjentas i Fit Futures 3 og vi vil studere endringer i kroppssammensetning og utviklingen i forekomst av overvekt og fedme fra ungdom til ung voksen alder. I tillegg vil vi se på sammenhenger med andre livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet, kostholdsvaner og andre forhold som påvirker helse og sykdom.  

Klimaendringene er en stor utfordring for helse og miljø. Disse endringene settes nå i sammenheng med behovet for bærekraftig matproduksjon, og et globalt kosthold som kan sikre en stadig større befolkning nok og sunn mat. Den unge befolkningen har økende interesse for et bærekraftig og mer plantebasert kosthold, og dette kan være gunstig for å bremse utviklingen av overvekt og fedme.  

I Fit Futures 3 vil vi bruke spørreskjema og intervju for å undersøke hva som ligger til grunn for valg av livsstil og kosthold i den unge voksne befolkningen. Deltakerne er nå i den alderen der de selv begynner å få barn. Fosterlivet og de første ukene etter befruktning er kanskje den aller mest sårbare fasen i et menneskes utvikling. Mer kunnskap om de unge voksne er viktig også for neste generasjons helse. 

Målet med undersøkelsene er å fremskaffe et bredt kunnskapsgrunnlag for forebygging og behandling av sykdom, og bedre helse gjennom hele livsløpet. 

Beinhelse

Beinskjørhet og brudd er et stort helseproblem hos eldre. Grunnlaget for god skjeletthelse legges i barne- og ungdomsår og «peak bone mass», dvs et individs maksimale beinmasse, som er avgjørende for beinstyrke seinere i livet, etableres i 18 års alderen.   

Data fra Fit Futures 1 og 2 viser at ungdommers livsstil har stor betydning for beindannelsen. I Fit Futures 3 skal vi følge de samme årsklassene fra ungdomstid og til ung voksen alder. 

Vi skal studere hvordan skjeletthelsen utvikler seg og hvilken betydning variabler som høyde, vekt, fysisk aktivitet og tobakk- og alkoholbruk har i denne viktige perioden i livet. Resultatene vil danne grunnlag for oppdaterte kunnskapsbaserte forebyggende strategier. 

Hormoner og fruktbarhet

At kroppens hormoner virker som de skal, har betydning for fruktbarhet, skjeletthelse, og kroppssammensetning. Allerede i ung alder kan ulike hormonforstyrrelser påvirke helsen og livskvaliteten hos den enkelte.

Hos kvinner er polycystisk ovariesyndrom (PCOS) ikke ukjent, noe som kan gi menstruasjonsforstyrrelser, uønsket behåring og vansker med å bli gravid. De siste tiårene har man også rapportert fallende sædkvalitet hos menn i den vestlige verden, uten at årsakene er kjent og flere unge får diabetes. Miljøfaktorer og livsstil kan ha betydning for flere hormonforstyrrelser og det ønsker vi å forske på.

I Fit Futures 1 og 2 ble det rapportert høy forekomst av D-vitamin mangel og ulike miljøgifter i blodet. I Fit Futures 3 ønsker vi å studere hvilken betydning slike faktorer hos ungdom har på ulike helseutfall hos unge voksne, som PCOS, menstruasjonsforstyrrelser, insulinresistens, diabetes og sædkvalitet.

Til sist vil vi kartlegge hvorvidt vitamin D-status endres fra ungdom til voksen, og hvilke faktorer som eventuelt påvirker dette. Vi vil derfor måle hormoner, blodsukker og vitamin D i blod og spørre om menstruasjonsforstyrrelser, hormonbruk og uønsket behåring hos kvinner. Menn vil bli bedt om å levere en sædprøve. Målet er at vi bedre skal forstå hvordan hormonsystemet og sykdommer knyttet til dette påvirkes av faktorer i ung alder, og dermed også kunne bedre forebygging og behandling av slike tilstander.  

Fysisk aktivitet

Selv om helsegevinstene av fysisk aktivitet generelt er godt dokumenterte, er det fremdeles utfordringer på kunnskapsområdet. Få studier har fulgt kohorter fra ungdom til voksen alder med hensyn til fysisk aktivitetsnivå og betydning for helse. Videre har få av studiene benyttet aktivitetsmålere i måling av fysisk aktivitet, en målemetode som gir objektive data på aktivitetsnivå og bedre kan kvantifisere aktiviteten. Resultatene vil gi evidensbasert kunnskap om viktigheten av fysisk aktivitet i denne livsperioden for helse gjennom voksen alder og senere i livet. 

Datatilgang

Tilgang til egen datafil kan gis etter søknad og inngått avtale. En slik avtale gir rettigheter til å forske på en eller flere definerte problemstillinger i en tidsavgrenset periode, og til å publisere artikler beskrevet i forskningsprotokollen som lå ved søknaden. All utlevering og bruk av biologisk materiale skal ligge innenfor formålet til Fit Futures, være i tråd med Fit Futures retningslinjer for tilgang til data og biologisk materiale, prosjektbeskrivelse/protokoll og nødvendige godkjenninger som gjelder for det enkelte prosjekt. Søknader behandles i Data og biobankutvalget til Fit Futures.

Slik søker du:

Fyll ut søknadsskjema (word).

Legg ved:

• Liste over ønskede variabler
• Prosjektbeskrivelse/protokoll med publikasjonsplan. 
• REK-godkjenning der det er nødvendig
• Databehandlingsplan

Send søknad og vedlegg til: fitfutures@uit.no

Søknaden må være komplett før den kan behandles.

Det må påregnes tid til behandling av søknad og saksbehandlingstid i etterkant av behandlingen. Data og/eller biologisk materiale blir utlevert når alle nødvendige dokumenter er oversendt Fit Futures, og signert avtale foreligger. 

Kostnader knyttet til søknad om datautlevering dekker en del av utgiftene knyttet til utlevering av data, og bidrar til videre forvaltning og kvalitetssikring av data i Fit Fu. Kostnad for et datasett tilsvarende ett enkelt ph.d.-/postdoktor-/forsker-prosjekt (3–4 artikler) er kr. 83 000 eks. mva. Ved prosjekter med færre eller flere publikasjoner er beløpet kr. 26 000 eks. mva. per planlagt artikkel. Studentprosjekter er fritatt for kostnad for utlevering av data, og avtalen inkluderer tillatelse til å publisere inntil 1 artikkel per studentprosjekt.

Biobank

Biobanknr. 3800 i Biobankregisteret: Biobankregister

Biologisk materiale fra Fit Futures oppbevares hovedsakelig i Helsefaks biobank: UiT Kjernefasilitet for Biobank – Helsefak | UiT

Pågående prosjekter

Publikasjoner

Guri Grimnes  –  Førsteamanuensis

Anne-Sofie Furberg  –  Professor

Elin Kristin Evensen  –  Førsteamanuensis

Kontakt Fit Futures på e-post

Christopher Sivert Nielsen  –  Seniorforsker

Anne-Sofie Furberg  –  Professor

Bente Richardsen Isaksen  –  Rådgiver

Elin Kristin Evensen  –  Førsteamanuensis

Kontakt Fit Futures på e-post