Foto: Arve Lynghammar

Gamle data gir ny kunnskap om gammel (hå)kjerring

Forskere tror de har funnet svaret på hvorfor arten har overlevd så lenge, til tross for at den ikke blir kjønnsmoden før den er 100 år.

Gamle data gir ny kunnskap om gammel (hå)kjerring

Forskere tror de har funnet svaret på hvorfor arten har overlevd så lenge, til tross for at den ikke blir kjønnsmoden før den er 100 år.

UiT logo liten
Tekst :
Førsteamanuensis, Norges fiskerihøgskole, UiT Norges arktiske universitet

Tekst:
Julius Nielsen
Forsker, Grønlands Naturinstitut
Liten Uit logo
    Lynghammar, Arve ( Tekst )
Førsteamanuensis, Norges fiskerihøgskole, UiT Norges arktiske universitet
    Julius Nielsen
Forsker, Grønlands Naturinstitut

For noen år siden ble det store overskrifter om håkjerringas (Somniosus microcephalus) høye alder. I det anerkjente tidsskriftet Science kunne man lese at håkjerringa er verdens lengstlevende virveldyr, da en stor hunn med en lengde på cirka fem meter ble anslått å være flere hundre år gammel. Samtidig ble alder ved kjønnsmodning anslått å være over 100 år. Dette var et viktig vitenskapelig gjennombrudd, men også et steg tilbake når man skal forklare hvorfor håkjerringa ikke allerede har blitt utryddet. Fra slutten av 1800-tallet og frem til andre verdenskrig ble det nemlig årlig landet rundt 44 000 håkjerringer bare i grønlandske farvann.

Fremdeles blir håkjerring fanget som bifangst, spesielt i fisket etter blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) i store deler av Nord-Atlanteren. I lys av det vi vet om haiers reproduksjonsbiologi er det derfor et paradoks at en art som blir så gammel, har vært i stand til å motstå et så hardt fiskeri. En ny studie gjort i samarbeid mellom grønlandske, norske og danske forskere, viser at forklaringen kan ligge i nettopp haiens reproduksjonsbiologi. Den er ganske unik, men følger samtidig det samme mønsteret som nært beslektede arter.

Egg eller levende unger?

Generelt har ulike haier et bredt spekter av reproduksjonsstrategier som medfører stor variasjon i størrelse ved fødsel og antall unger per graviditet. For eksempel kan den opptil 90 cm lange islandshåen (Centroscyllium fabricii) få opptil 35 unger som er cirka 17 cm lange. Den kanskje mer kjente hvithaien (Carcharodon carcharias) kan bli hele seks meter lang, men får bare rundt ti unger, som til gjengjeld måler over én meter ved fødselen. Verdens største fisk, hvalhaien (Rhincodon typus), har det høyest kjente antallet unger blant haiene, der hele 300 unger med en lengde på cirka 60 cm har blitt funnet i livmoren.

I lys av det vi vet om haiers reproduksjonsbiologi er det derfor et paradoks at en art som blir gammel, har vært i stand til å motstå et hardt fiskeri
– Arve Lynghammar og Julius Nielsen

Antall unger per graviditet kalles fekunditet eller fruktbarhet, og historien om håkjerringas fruktbarhet går helt tilbake til 1950-tallet. Da ble den hittil eneste godt dokumenterte, gravide håkjerring-hunnen fanget ved Færøyene. I den ene livmoren var det ti ferdigutviklede unger på rundt 37 cm, og man kunne for første gang konstatere at håkjerringa fødte levende unger og ikke var eggleggende, noe som hadde vært diskutert i nesten et århundre.

Gamle nedtegnelser dukker opp

Over 60 år senere, i 2016, er UiTs professor Jørgen Schou Christiansen gjest i vitenskapsprogrammet NRK Ekko for å fortelle om håkjerringas imponerende høye alder. Etter sendingen får Jørgen en spennende telefon. En hyggelig dame ved navn Wenche Berland kan fortelle at hennes mann Bjørn Berland, zoolog og professor emeritus, hadde vært på Grønland flere ganger på 60-tallet sammen med sel- og haifangere. Dessverre hadde han nå blitt syk, men skrivebordsskuffene hjemme var fulle av notater om nettopp håkjerring. Dette materialet fikk Jørgen overta, og innholdet skulle vise seg å bidra med verdifull kunnskap om håkjerringas reproduksjonsbiologi.

Ishavsskuta Brandal var en av skutene Bjørn Berland mønstret på for å fremskaffe data om reproduksjon hos håkjerring. Ifølge Ishavsmuseet.no var denne skuta også med å lete etter Roald Amundsen i 1928, før den gikk i tysk tjeneste i årene 1940–1945.
Ishavsskuta «Brandal» var en av skutene Bjørn Berland mønstret på for å fremskaffe data om reproduksjon hos håkjerring. Ifølge Ishavsmuseet.no var denne skuta også med på å lete etter Roald Amundsen i 1928, før den gikk i tysk tjeneste i årene 1940–1945. Foto: Ishavmuseets arkiv/Bjørn Berlands samling

Jørgen var på det tidspunktet – og er fortsatt – involvert i prosjektet «Old & Cold – Biology of the Greenland shark», sammen med en rekke andre kolleger fra UiT, Grønlands Naturinstitut og Københavns Universitet. Gjennom de siste ti årene har det blitt samlet data om diett, alder, vandringsmønstre og reproduksjonsbiologi, og sistnevnte tema var en naturlig fortsettelse etter at håkjerringas høye alder hadde blitt belyst. Til gruppens store begeistring passet Berlands materiale perfekt inn i de pågående undersøkelsene, og datagrunnlaget ble mer enn fordoblet. Forskerteamet kunne nå undersøke reproduksjonsbiologien ut fra over 300 individer, som i seg selv gjør studien til den mest omfattende vitenskapelige analysen av håkjerringas livshistorie. Det må midlertid legges til at håkjerringa ikke er spesielt sjelden. Men den lever ofte på utilgjengelige steder som gjør datainnsamling vanskelig.

Eggstreme eggmengder

Ved å se på reproduksjonsorganene, og hvor godt disse er utviklet mot det vi tror er «kjønnsmoden», kan vi nå med større sikkerhet anslå hvor stor håkjerringa er når den er klar for å reprodusere. For hannene er det rundt 2,8 meter, og for hunnene er det rundt 4,2 meter. En anselig størrelse altså. Vi har beregnet at hunnene trenger over hundre år før den kommer i «puberteten» og blir kjønnsmoden.

Dessverre hadde heller ikke Berland beskrevet noen gravide hunner. Antall unger, eller altså fruktbarheten, kunne man heller ikke nå si noe om. Likevel var det tre hunner i datasettet som vekket interesse. Disse hadde et stort antall (400­–649) store (6–8 cm) egg i eggstokken. At disse befant seg i eggstokken og ikke livmoren, betyr at de ikke ennå var befruktet. Det høye antallet stemte overens med enda eldre observasjoner, da Christian F. Lütken i 1880 rapporterte om en håkjerring som inneholdt «to tønner egg, hver på størrelse med et lite gåse-egg» og Otterstrøm som i 1917 talte 500 egg fra en hunn. I 1961 talte Nikolsky 500 egg med en størrelse på opptil 8 cm i diameter. Problemet var at hundrevis av egg stemmer dårlig med de ti ungene som Einar Koefoed rapporterte fra hunnen fanget ved Færøyene i 1957.

Ubefruktede egg fra håkjerring.
Ubefruktede egg fra håkjerring. Foto: Julius Nielsen

Se video av håkjerringa her (saken fortsetter under videoen):

Så lenge det er liv, er det håp

Egg er krevende å produsere, og det gir ingen mening å produsere mange store egg som ikke skal befruktes. Riktignok er det noen hai-arter som gjør nettopp dette, for eksempel håbrann (Lamna nasus). Her fungerer ubefruktede egg som en ekstra «matpakke» som spises i livmoren, slik at de fire ungene som typisk fødes hver gang, er cirka 60 cm lange og godt rustet til å klare seg på egen hånd. Men det er neppe tilfellet for håkjerringa, siden ingen av de nært beslektede artene har utviklet en slik strategi. Håkjerringa tilhører ordenen håer (Squaliformes) og man har relativt god kunnskap om likheter og variasjoner på tvers av artene. Måten eggene blir produsert på hos håer kan deles i to kategorier. Enten modnes eggene i eggstokkene parallelt med at fostre utvikler seg i livmoren, som hos pigghå (Squalus acanthias). Da er eggstokk og livmor «i bruk» hele tiden. Alternativt modnes en stor mengde egg mer eller mindre samtidig og sendes samlet til livmoren etter befruktning. Da «hviler» eggstokken frem til ungene er ferdig utviklet, og modningsprosessen starter på ny når sistemann har forlatt livmoren. Basert på de tre ovennevnte hunnene, der en stor andel av eggene var mer eller mindre lik størrelse, kan vi se at håkjerringa faller inn under sistnevnte kategori.

Et tydelig mønster hos nært beslektede arter av håkjerringa er også at antall modne egg i eggstokken og antall unger i livmoren/antall fødte er sammenfallende. Dermed kan man med stor sannsynlighet anta at håkjerringa føder omtrent like mange unger som antall egg observert i eggstokkene. Med andre ord vil det si at håkjerringa, som vi siden 50-tallet har trodd bare får ti unger om gangen, får betydelig flere. Et konservativt anslag er at dersom minst halvparten av eggene utvikler seg til fødsel, betyr det mellom 200 og 300 unger per graviditet. Hvalhaiens rekord settes under press!

Hvordan skal vi så forklare den ene observasjonen av ti unger? Omstendighetene er lite kjent, og det har gått mer enn 60 år. I følge den svenske havforskeren Levy Carlson ble den gravide hunnen fra Færøyene fanget med line, men hvor lenge den hadde hengt der er ikke kjent. Det man midlertid har sett hos andre haier er at påkjenningen ved å bli fanget kan føre til spontanfødsel, selv om ungene egentlig ikke er helt ferdig utviklet. Det er jo en fornuftig strategi, for å gi ungene et håp om å overleve.

Oppfatninger snus på hodet

Hvorvidt våre nye anslag for hvor mange unger en håkjerring kan få per graviditet er pålitelige eller ikke, er usikkert. Men så lenge håkjerringa følger samme mønster som nært beslektede arter, ser det ut til at den er blant de haiene som får flest avkom i løpet av livet. For å få endelig bekreftelse må man vente på at en (og gjerne flere) gravid hunn blir fanget og undersøkt. Likevel er det med blandede følelser vi ser frem til å få definitive bevis på håkjerringas fruktbarhet, da disse utvilsomt er svært sjeldne. Det ville være av stor betydning for vår forståelse av artens biologi, men at prosessen frem mot en graviditet kanskje har tatt over hundre år gir en bismak. Det er derfor vårt håp at en gravid håkjerring en dag vil bli fanget og antallet unger kan vurderes ved bruk av ultralyd, slik at den vordende mor kan slippes uskadd tilbake. Kanskje vil en av ungene som mistet moren sin på en line for 60 år siden, selv bli fanget om 60 år med 600 unger i livmoren? Det ville i så fall vært skjebnens ironi.

Skjebnen ville det dessverre også slik at Bjørn Berland gikk bort like før vårt arbeid ble antatt for publisering. Historien er likevel et eksempel på at gamle observasjoner ikke mister verdi, og viser viktigheten av å popularisere vitenskapelige resultater. Ett eller annet sted i verden sitter det kanskje en person som har sett en høygravid håkjerring med hundrevis av unger, og kanskje kommer disse opplysningene frem en gang i fremtiden.

Men i mellomtiden er det nok av spørsmål som trenger et svar, for ny kunnskap åpner som regel bare opp nye spørsmål. Hvor ofte blir en håkjerring gravid? Hvor lenge varer en graviditet? Hvor fødes ungene? Her må man smøre seg med tålmodighet, for håkjerringa lever i et hav av tid.

Bakgrunn: 

Nielsen J., Hedeholm R., Lynghammar A., McClusky L. M., Berland B., Steffensen J. F. og Christiansen J. S. Assessing the reproductive biology of the Greenland shark (Somniosus microcephalus). PLoS ONE 15(10).

Prosjektet Old & Cold – Biology of the Greenland shark

Labyrint er et kunnskapsmagasin
fra UiT Norges arktiske universitet.

Redaksjon: Seksjon for kommunikasjon – UiT
Kontakt: Karine N. Aarskog
Webutvikling: Lars Nordmo