Hva skal inn her?
Mye har forandret seg siden man først begynte forhandlingene i FN om Havretts-konvensjonen på 1970- og 1980-tallet.
– Da FN forhandlet fram havrettskonvensjonen, så verden litt annerledes ut. Den gangen hadde man mest fokus på fisk, olje og mineraler, og om hvem som skulle ha retten til de ressursene. Ingen tenkte på levende organismer som levde dypt nede i havet, forteller Kristine D. Kraabel, som er Phd.-student ved KG Jebsen-senter for havrett ved UiT og skriver doktorgrad om temaet.
– Siden den tid har man sett at havrettskonvensjonen har noen mangler. Mange stater har i dag nemlig fattet stor interesse for genetiske ressurser som lever på havbunnen og i vannet – hovedsakelig små organismer som antas å ha stor verdi. Derfor må man nå diskutere hvem som skal ha retten til disse «nyoppdagede» ressursene, og også hvordan man samtidig kan ta vare på naturmangfoldet i havområdene det er snakk om, supplerer Vito De Lucia, post doc ved KG Jebsen-senter for havrett.
Også miljøaspektet var annerledes på den tida havrettskonvensjonen ble vedtatt.
– Miljø var tema, men den gangen var det hovedsakelig snakk om forurensning. I dag er jo også naturmangfold og balansen i økosystemet viktige temaer. Naturmangfold som begrep oppsto ikke før flere år senere, forteller De Lucia.
– Nå som vi vet mye mer om havet og hva som lever der, er det nødvendig å avklare mange ting: hva skal vi gjøre med alle de marine genetiske ressursene som lever dypt nede i havet? spør Kraabel.
Les også: Polhavets hemmeligheter
Derfor er FN nå i gang med å forhandle fram et tillegg til havretts-konvensjonen som ble vedtatt i 1982. Forhandlingene skjer i en forberedende komité hvor delegater fra over 100 stater, mellomstatlige organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner deltar. Tidligere i år var forskere fra UiT med på møtene til den forberedende komiteen som jobber med marin bioprospektering. Møtene fant sted i New York. Fridtjof Nansen-instituttet (FNI) og KG Jebsen-senter for havrett ved UiT var sammen verter for sideprogrammet.
Bakgrunnen for arbeidet er den store interessen for såkalt marin bioprospektering verden over. Marin bioprospektering innebærer å lete etter gener og biomolekyler fra bakterier, alger og dyr som er samlet inn fra havbunnen eller i vannsøylen.
Det er store forventninger blant forskere, myndigheter og farmasøytiske selskaper til at marin bioprospektering kan føre til utvikling av nye medisiner og forbindelser til bruk i mat, fôr og i industriprosesser.
Les også: Jakten på legemidler fortsetter
Hvordan Norge skal regulere marin bioprospektering, er derimot uklart. Vi har i dag ikke et fungerende regelverk for rettighetsproblematikk knyttet til uttak, utnyttelse av og fordelsfordeling – fordeling av godene – fra marine ressurser.
Les også: Finner gull på havbunnen
Utfordringen for havretten er at det finnes regler for ressursene i havet som ligger innenfor kontinentalsokkelen til hver kyststat. Kyststaten har eksklusiv myndighet over disse ressursene. Men i havområdene og på havbunnen utenfor 200 nautiske eller kontinentalsokkelen – på det såkalte «åpne hav» og på dyphavet – er regelverket mangelfullt.
– Det er et viktig område, når man vet at 50 prosent av verdens hav regnes som «åpent hav», sier en engasjert Kraabel.
Se de flotte bildene til dykker og undervannsfotograf Erling Svenson av noen av de fantastiske organismene som lever i havet (artikkelen fortsetter under bildene):
Om Havretts-konvensjonen (United Nations Convention on the Law of the Sea):
- Regulerer hvordan stater kan bruke havet. Kalles ofte "havets grunnlov". Regulerer det meste som har med havet å gjøre, fra fiske og oljeutvinning til miljøspørsmål, ferdsel og landegrenser.
- Har egne bestemmelser som har med de ulike landenes kontinentalsokkel å gjøre. Kontinentalsokkelen er den delen av havbunnen som hører til de forskjellige kontinentene. Dersom land kan påvise at kontinentalsokkelen deres strekker seg lenger enn 200 mil fra kysten, kan de kreve å få den økonomiske sonen utvidet.
- Bestemmer hvem som kan bruke ressursene som lever i havet og på havbunnen.
- Vedtatt 10. desember 1982.
- Trådte i kraft 16. november 1994.
- Ratifisert av Norge 24. juni 1996.
Forhandlingene i FN tidligere i år skulle blant annet legge grunnlaget for en mulig traktatkonferanse om regulering av retten til genetiske ressurser, fordelingen av gevinster av høstingen av slike ressurser og regler for etablering av marine verneområder.
Forskerne ved KG Jebsen-senter for havrett jobber under et prosjekt som handler om havområder som befinner seg utenfor såkalt nasjonal jurisdiksjon, altså «det åpne hav», der ingen staters lovverk gjelder. Under forhandlingene i FN holdt postdoktor Vito De Lucia en presentasjon om situasjonen i Arktis – der han diskuterte om forholdene her er så spesielle at de krever spesielle regler. Presentasjonen hans er publisert i tidsskriftet Marine Policy.
Les artikkelen her (selve artikkelen er en betalingsartikkel, men sammendraget ligger åpent).
Det er mange spørsmål som reiser seg. Hvem skal ha rett til å utnytte disse nyoppdagede ressursene? Her er det forskjeller mellom de rike og fattige landene i verden.
– De rike landene mener at alle som vil, skal kunne utnytte ressursene, mens utviklingslandene mener dette er verdens felles arv som bør deles, forklarer Kraabel.
Det samme gjelder rettighetene rundt forskning som gjøres på havressursene. Hvem skal ha rettighetene til kunnskapen som blir produsert rundt ressursene i havet? Kun de rike landene som ofte produserer den, eller bør kunnskapen deles?
I tillegg kommer selvfølgelig spørsmålene rundt miljøet: Hvilke hensyn skal man ta til bærekraft og beskyttelse av økosystemet? Hvis det oppnås enighet, vil den nye avtalen gjelde i havområder og på havbunnen utenfor 200-mils sonen og kontinentalsokkelen.
Les også: Bryter Norge Grunnloven ved å utvinne olje?
Møtet som KG Jebsen-senterets havrettsforskere deltok på var det tredje av totalt fire møter i den forberedende komiteen i FN.
I juli ble det fjerde og siste møtet avholdt. Nå er anbefalingene fra komiteen overlevert og blir diskutert i FNs generalforsamling. Utfallet av diskusjonene vil være grunnlaget for nye, formelle forhandlinger til en avtale som omhandler marine områder utenfor nasjonal jurisdiksjon.
