Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser en økning på psykiske lidelser blant studenter over hele landet. Denne undersøkelsen samsvarer med funn fra andre undersøkelser som viser at unge blir mer deprimerte og får mer angst. Hva er årsakene til dette? Og hvordan kan det ha seg at vi blir mer deprimerte i et av verdens beste og lykkeligste land?

- Det er merkelig samtidig som det er forståelig. På tross av alle rapporter som sier vi har dårligere mental helse, spesielt ungdommen kanskje, så har de fleste av oss det bra. Den relativt lille delen av befolkningen som sliter psykisk vokser, den vokser raskt og har gjort et dramatisk sprang de siste årene. Men den har ikke blitt så stor at Norge er blitt en nasjon med deprimerte mennesker med dårlig selvfølelse. Selv om problemet ser ut til å øke, er det tross alt mye som er bra i dette landet også, sier Joar Vittersø. Han er professor i samfunnspsykologi og har forsket mye på livskvalitet.  

Selv har han gjort seg noen tanker rundt hva som kan være grunnen til den store økningen av depresjon og angst.  

- Det er ingen grunn til å si at det er en stor krise, men det er heller ingen grunn til å skyve problemet under teppet. Mange opplever en vanskeligere verden enn før, det er for eksempel dokumentert at flere unge nå føler et større press på å prestere. Store grupper av unge opplever at framtidsutsiktene deres er dårligere enn de var for foreldrene, og det synes jeg er alarmerende. Hvorfor har vi fått en politikk som snur en utvikling som har vært positiv i lang tid, spør Vittersø. 

Han viser til eksempler som fører til dårligere helse; at ensomheten øker, frykten for å miste venner blir større, og den økonomiske ulikheten i rike land vokser. 

- Konfliktnivået i verden strammes til og truslene mot klima og miljø er større en noen gang. Samtidig ser det ut til at en økonomisk elite får stadig mer politisk makt. En trend med utsikter til å leve stadig bedre liv, med økt medbestemmelse i arbeidslivet og mer demokratiske samfunn ser ut til å snu, sier han. 

Riktig nok rammes ikke alle like hardt, og dette er bare noe av det som kan forklare trenden med dårligere psykisk helse hos unge. 

- Forverringen er åpenbar for dem som vokser opp uten rikdommens privilegier. Det er mange grunner til at folk sliter psykisk, men signaler fra viktige samfunnsområder er som sagt negative, og når vi snakker om livskvalitet må vi tørre å diskutere slike forhold også. Hvorfor utvikler et demokratisk samfunn seg i en retning som gir mange mennesker et dårligere, snarere enn et bedre liv, spør Vittersø.  

- Det handler om politikk

Rapportene og undersøkelsene er en del av et større politisk problem, ifølge Vittersø. Han mener det er et paradoks at nyliberale ideologier med sitt frihetsfokus har skapt et samfunn der så mange mennesker får mindre frihet og færre valg.  

- Det henger trolig sammen med at felleskapene våre blir individualisert og at konkurranse blir viktigere enn solidaritet. Mye forskning viser at samarbeid er en mer naturlig og mer effektiv måte å løse oppgaver på. Mange tror at konkurranse mellom individer fremmer prestasjoner, men en stor metastudie viser at dette på de fleste områder er det feil. Dessuten er vi helt avhengige av hverandre for å kunne leve—det er lett å glemme i et individualistisk samfunn, sier Vittersø og bruker FN som eksempel.

De er opptatte av å utvikle en politikk som fremmer livskvalitet, og å legge til rette for at folk over hele kloden skal kunne utvikle seg som fullverdige mennesker.  

- Det vil si å få muligheter til å bry seg om andre, til å være nysgjerrige, til å ha meningsfulle livsprosjekter som kan utføres på egne premisser og som gir mestringsfølelse og glede. Mye av dette handler om samfunnskvalitet. Derfor er det merkelig at det ikke blir snakket mer om hvordan både gode og dårlige liv i bunn og grunn dreier seg om politikk. Tidligere oppfattet man helse som noe privat, nå forstår vi at samfunnskvalitet betyr ekstremt mye for helsa vår. Det er på tide at vi begynner å tenke slik om livskvalitet også.  

Joar Vittersø ønsker mer spalteplass til å diskutere verdiskapning som bidrar til gode liv, og da snakker han ikke nødvendigvis om økonomisk verdiskapning. Selv om mye tyder på at vi har høy livskvalitet i dette landet, er det likevel slik at vi aldri blir helt fornøyd? Sutrer vi for mye?  

- Å ha det bra er et viktig mål i folks liv, alle ønsker seg gode liv. Å kalle dette for å være sutrete blir feil. Noen ganger stiller vi likevel for store krav, kanskje har vi blitt bortskjemte på enkelte områder? En del av livskvaliteten handler tross alt om å kunne sette pris på det man har. Likevel må vi være på vakt når ting er i ferd med å forverre seg. Da gjelder det å ikke være altfor tilfreds.