Hva skal inn her?
SHoT-undersøkelsen viser også at kvinner sliter mer enn menn med depresjon og angst. Psykologspesialist Catharina Elisabeth Arfwedson Wang viser igjen til biologi og kultur, og forklarer at menn ofte kan ha et annet symptombilde enn kvinner.
- Det hevdes ofte at kvinner er flinkere til å multitaske enn menn. En mulig forklaring kan være at kvinners hjerne har utviklet seg i settinger hvor de skulle ta vare på barn og familien. Menns hjerne utviklet seg i de samme settingene, men deres primære oppgave var å gå på jakt og dermed forholde seg til en ting av gangen. Kvinner kan derfor fra naturens side være mer sosialt orientert både på seg selv og andre, og det kan gjøre dem mer sensitiv på emosjonell informasjon som å lese ansiktsuttrykk, ta selvkritikk og bry seg om hvordan andre har det. Dette kan øke deres sårbarhet for å reagere med depresjon. Menn og ungdom har på den andre siden vist seg å uttrykke depresjon med symptomer på irritasjon og aggresjon, heller enn symptomer på nedstemthet og skyldfølelse.
- Kulturelt sett er det kanskje ikke samme aksept for at menn snakker om følelser, noe som også kan være årsak til lavere forekomst av angst og depresjon hos menn. Altså at det er en underrapportering, sier Wang.
Lene Haugsdal måtte stå i kø for psykolog i tre måneder. Etter det byttet hun ufrivillig psykolog hele fire ganger før hun traff en som passet. Det som møtte henne der var gull verdt for henne; annerkjennelse.
- Hun sa «Det er klart du er sliten. Du har lov å ha det sånn, og det er ingen som har lov å si at andre har det verre. Bare du vet hvordan du har det inni deg, og sånn du har det er ille nok».
Det tok to og et halvt år for Lene å bli frisk igjen. Veien dit beskriver hun som en desperat situasjon hvor du er villig til å prøve hva det måtte være for å bli frisk.
- Når man ønsker noe så sterkt så prøver man jo absolutt alt. Skal du komme deg ut av en depresjon trenger du å finne en måte som virker for deg, sier Lene og smiler.
- Jeg ryddet meg ikke frisk, jeg trente meg ikke frisk og jeg spiste meg ikke frisk. Jeg leste alle artiklene om alt man skulle gjøre for å bli bedre, men greide det ikke og følte meg bare enda mer mislykka.
Lene fikk råd om å hvile når hun kunne. Kroppen hennes trengte ro. Hun gikk i samtaleterapi, både alene og i gruppe. Hun gikk på mestringsgruppa «Blues mothers», prøvde Marthe Meo-metoden og deltok også på et kurs i mindfullness. En periode gikk hun på medisiner for å finne roen.
- Jeg har vært veldig heldig. Jeg har en fantastisk samboer, og venner og familie som støttet meg. Til slutt fant jeg også den rette psykologen. Det er vanskelig å akseptere at du er syk, og at du ikke vet når du blir frisk igjen. Jeg trengte noen til å holde motet oppe for meg, for det greide jeg ikke selv, forteller hun.
Så hva kan du gjøre om du merker at noen rundt deg brått har forandret seg og begynt å trekke seg unna?
Lene setter pris på vennene som ikke ga henne opp, de som tålte henne i tiden hvor det kun var plass til Lene i Lenes hode.
- Jeg tok ikke kontakt med venner, greide ikke ta telefonen og svarte ikke på meldinger. De som ble igjen og kom gjennom det, det er de jeg liker. Jeg trenger ikke flere enn dem, sier hun.
Hun understreker hvor viktig det er med personer som trenger inn, samtidig som hun forstår at det kan bli for mye for noen.
- Et vennskap skal gi og ta, og når det er en part som bare tar, så skjønner jeg at noen gir opp. Kanskje er du ikke så hyggelig å være sammen med heller når dere først treffes. Har du ikke noen rundt deg til å holde håpet oppe og backe deg, er det tungt. Jeg tror det er lett å kjenne seg såret om noen trekker seg bort, for du har ikke gjort noe for at det skulle bli sånn. Du har ikke valgt å bli deprimert, sier hun.
Hennes råd til de med venner som sliter, er å ikke gi opp. Send melding selv om du ikke får svar. Tving vedkommende ut av eget hjem, det være seg en avslappet kveld på sofaen din, en spasertur eller et kafébesøk.
- Bare ikke gi opp personen som er helt uten håp, sier hun og legger til:
- Be om hjelp. Det er ikke din feil at du er deprimert og med riktig hjelp kan alle bli bedre. Det vil bli bedre!
Catharina Elisabeth Arfwedson Wang forsikrer om at det ikke er farlig å spørre andre om hvordan de har det, og at det er viktig å gjøre det. Når du kontakter noen du er bekymret for eller lurer på om har det litt vanskelig, er det bare å være seg selv. Ingen kan påstå at det er unaturlig å bry seg med hvordan andre har det.
- Vær oppmerksom på hva medstudenter, kollegaer eller venner sier. Alle har alltid en grunn til å si det de sier, avslutter hun.
Dersom du lurer på hva du kan si til noen som sliter, kan kanskje disse forslagene hjelpe:
