Rype / Giron ja rievssat
Selv om rypebestanden svinger naturlig opp og ned, har bestanden totalt sett gått kraftig nedover i hele Fennoskandia, også her på Varangerhalvøya.
Men hva er egentlig årsaken til den nedgangen?
Og kan vi gjøre noe for å stabilisere bestanden?
Mye av nedgangen i rypebestanden kan spores tilbake til klimaendringene.
Rypa er del av et komplisert næringsnett med arter som påvirkes av klimaendringene på flere måter.
Mange rovdyr lever av rype, og forskning tyder på at det særlig er endringer i bestandene av nettopp rovdyr som påvirker rypa.
På de neste sidene kan du lese om hva endringer i klimaet og hos de forskjellige dyrene i figuren til høyre har å si for rypebestanden.
Klikk her for å se hvordan endringer i forskjellige
faktorer kan påvirke rypebestanden i framtida.
Foto: Valeri Belov
Endringer i klimaet kan påvirke rypa direkte
Ekstremvær
De første ukene etter klekking er små rypekyllinger tynnkledde og sårbare for kulde og regn.
Våt dun isolerer dårlig, og regner det mye over lengre perioder, risikerer kyllingene å fryse ihjel.
Kortere vintre
Tidspunktet for når rypene skifter til hvit vinterdrakt er hovedsakelig styrt av lengden på dagen, ikke temperatur.
Det betyr at når snøen kommer senere på høsten - og forsvinner tidligere på våren - er rypa hvit selv om bakken er bar for snø. Det gjør den til et lett bytte for rovdyr.
Våte vintre fører til at flere reinsdyr dør på beite.
Flere reinsdyrkadavre betyr mer mat for generalistene: rødrev, kråke og andre dyr som spiser det de lettest får tak i. De klarer seg derfor bra og øker i antall.
Da blir også rypa mer utsatt for angrep fra disse rovdyrene.
Foto: Bakkeis: Jan Erik Knutsen, død rein: Rolf A. Ims, rypekylling: Marita Anti Strømeng og rødrev: Geir Vie.
Færre smågnagere overlever de våte, ustabile vintrene.
Det fører til at store bestander av smågnagere som lemen og mus blir mindre vanlige i fjellet.
Derfor spiser smågnager-spesialistene heller rypeegg og rypekyllinger for å bli mette.
Smågnagerspesialister er rovdyr som hovedsakelig lever av smågnagere.
Eksempler på smågnagerspesialister: røyskatt, snømus, fjellrev, fjellvåk og snøugle.
Foto: Bakkeis: Jan Erik Knutsen, død lemen: Rolf A. Ims, rypekylling: Marita Anti Strømeng og snømus: coat.no
Jaktfalken er rypespesialist, noe som betyr at den hovedsakelig lever av ryper. Den er derfor avhengig av rypa, og bestanden følger svingninger i rypebestanden, som illustrert ovenfor.
Synker bestanden av rype, vil jaktfalken kunne rammes hardt. Den har få alternativer til å få i seg mat, og blir rypebestanden for liten står jaktfalken i fare for å dø ut. Jaktfalken er derfor rødlistet som sårbar (VU).
Selv om hver enkelt jaktfalk spiser mange ryper, er bestanden liten i forhold til bestanden av rype og ser ikke ut til å påvirke det totale antallet ryper i særlig stor grad.
Forholdet mellom jaktfalk og rype er noe vi forsker på, og om noen få år kan vi forhåpentligvis si noe om både hvor mye ryper det må være for å opprettholde en levedyktig jaktfalkbestand og hvilken effekt jaktfalken har på rypebestanden.
Sånn forsker vi på lirype/rievssat
I samarbeid med FeFo og lokale jegere går vi turer etter faste ruter hver høst, hvor stående fuglehund brukes til å søke opp lirypekull.
Registreringene gir et estimat av antall ryper og hvor mange kyllinger de har fått hvert år.
Foto: Marita Anti Strømeng
Vi registrerer mengden rypeavføring på faste plasser for å få et innblikk i hvor mange ryper som finnes i fjellet hvert år.
Foto: John-André Henden
I denne boksen er det en lydopptaker som brukes til å ta opp lyd av rypestegger
om våren.
Opptakene brukes til å registrere både
antall liryper og fjellryper.
Foto: Jan Erik Knutsen
Vi teller reir og unger fra jaktfalk, kongeørn, fjellvåk og ravn for å følge med på bestandene
av rovdyr som kan ta både lirype og fjellrype.
Om vinteren legger vi ut åter og setter opp viltkameraer for å registrere rovdyrene som dukker opp.
Her har et av viltkameraene våre fanget en kongeørn som har satt seg til rette midt i matfatet.
Fjellrype/giron
Det er lite kunnskap om fjellrypa i fastlands-Norge, og Varanger er faktisk det eneste stedet det foretas overvåkning av fjellrype.
Metoden med stående fuglehund brukes sjelden på fjellrype. Fjellrypa lever i habitater hvor det er vanskelig å bruke hund, og oppfører seg annerledes overfor hunden enn det lirypa gjør.
Derfor har vi noen litt andre metoder for å følge med på bestanden av fjellrype enn lirype.
Fjellrypekull letes opp hver høst uten bruk av hund. Registreringene i hvert reir brukes til å beregne antall kyllinger per høne det året.
Foto: Geir Vie
Lyttebokser brukes til å ta opptak av
fjellrype på samme måte som for lirype.
Foto: Jan Erik Knutsen
Hva brukes rypeforskningen til?
Forvaltning
Kunnskap om hva som forårsaker endringer i rypebestanden gjør det mulig å gi anbefalinger til lokale myndigheter om hvordan man kan øke bestanden – som ved jakt på rovdyr som tar rype.
Beregningene vi gjør av antall fjell- og liryper på Varangerhalvøya kan brukes til forvaltning av bestandene – for eksempel til kvoter på jakt av rype.
Jaktkvoter
Selv om mengden rovdyr har vesentlig større betydning på rypebestanden enn antall ryper som skytes under jakta, er de årlige kvotene på rype også et viktig tiltak for å unngå at det totale presset bestanden utsettes for blir for stort.