1

Scandiasyn-bloggen i april 2010

Onsdag 27. april ScanDiaSyn-feltarbeid i Bud, Møre og Romsdal Måndag den 26. april gjorde Marianne Anderson og Tor A. Åfarli ferdig målepunktet i Bud i Fræna kommune på kysten nord for Molde i Møre og Romsdal. Marianne hadde ordna det slik at vi fikk låne ”Kjerkestauå” av organisten i Bud kyrkje så vi kunne gjere opptak etc. der.Informantane var imøtekommande og interesserte og gjennomføringa av intervju, samtale og spørjeskjema gikk fint. Som venta godtok representantane frå Bud manglande inversjon i direkte kv-spørsmål. Dei var ikkje begeistra for spor etter ”at”, men tykte spor etter ”som” i tilsvarande setningar er perfekt. Berre ”det” kan brukast som formelt subjekt, og kanskje litt overraskande synest partisippkongruens med postverbal DP stort sett å vere akseptabelt (sjølv om det formelle subjektet altså er ”det”). Alle har dativ, men i litt varierande grad, dvs. at dativ hos dei unge er noko meir svekka, men ikkje verre enn at bruk av dativ (t.d. ”…nedi kjellara”) kunne observerast i spontan tale også hos dei unge informantane. - Tor Dei unge informantane frå Bud ivrig opptekne med å fylle ut skjema, overvåka av Marianne. Foto: Tor A. Åfarli Måndag 26. april Uppland och Västmanland i april I april gjorde vi (Henrik & Tiina) nedslag i Skultuna/Västerås och Skinnskatteberg i Västmanland, och på Gräsö i Uppland. Också denna gång lyckades vi till största del nå Swedia-informanter som välvilligt ställde upp igen. En överrraskning var att det tycks finnas negationssvansar av hälsingländsk typ på Gräsö. En äldre informant producerade minst två satser som "Isen har inte gått upp än e" spontant, och hon kände igen detta också när vi talade om negationssvansar. En yngre manlig informant använde också konstruktionen, och menade att svansen också kan vara "i" ("Färjan kommer inte i tid i"). Här tarvas mer forskning! – Tiina Torsdag 22. april Dativfeltarbeid i Oppdal og Surnadal 18.-21. april 2010 – bolk 2 Vi kom til Vårsøg hotell på Skei, kommunesentret i Surnadal, i tolvtida tysdagen den 20. Hotellet er oppkalla etter det kjente diktet til Hans Hyldbakk, som budde på Kleiva, rett ovanfor Skei. Dikta til Hyldbakk er elles fulle av dativformer! Tania Strahan med to informantar i Surnadal. Foto: Tor A. Åfarli Informantane begynte å komme til hotellet klokka to, der vi disponerte fleire rom og elles kunne nyte godt av all velvilje frå hotellpersonalet. I alt snakka vi med 18 eldre informantar, som kom i puljer utover dagen (den siste gikk i sjutida). Dette var gode informantar som var engasjerte og interesserte. Dei aller fleste var temmeleg stødige dativbrukarar, så det vart eit eldorado for oss. Neste dag, onsdags formiddag, var vi på Surnadal v.g.s. og snakka med rundt 15 ungdommar. (Sjå her for skulens eige oppslag om besøket.) Her er dativen meir svekka enn hos dei eldre, men dei aller fleste surnadalsungdommane vi snakka med, har etter alt å dømme ganske god passiv kunnskap om dativ, sjølv om bruken av dativ kan vere noko ustødig. Inntrykket er at undommen i Surnadal har eit nærare forhold til dativ enn dei på Oppdal, der dativen synest å stå dei fjernare. Meir detaljerte resultat frå arbeidet vil etter kvart bli lagt ned i dokumentkista. Ja, vi hadde også besøk av ein journalist frå Driva, som hadde eit fint oppslag om oss i papirutgåva den 21. april. Oppsummeringsmøte i Surnadal på tampen av feltarbeidet. Foto: Tor A. Åfarli Feltarbeidet i Oppdal og Surnadal vart gjennomført etter planen. Vi snakka i alt med ca. 30 eldre informantar og 35 yngre på dei to plassane. Dei to hotella som vi hadde som base, la forholda svært godt til rette for oss. Kontaktar lokalt er avgjerande for å få tak i gode informantar, og Eldfrid Haaker Fjøsne i Oppdal og Norunn Holten og Trygve Roaldset i Surnadal skal ha stor takk for innsatsen. - Tor Onsdag den 21 april On April 12th, Elisabet Engdahl and Andreas Widoff left Göteborg for three days of fieldwork in Bengtsfors in Dalsland, Köla in south-western Värmland and Dalby in northern Värmland. In Bengtsfors, our attention was caught by a morphological curiosity that was not actually part of our planned research. Informants and other locals produced sentences like De får de nog vart and De skulle de vart, where vart may be an infinitive form of vara ‘be’, which coincides with the perfect varit of the same verb (frequently pronounced /vart/). However, it is also possible that this is an infinitive form of varda, the original Norse word ‘become’, in modern Swedish commonly used only in the imperfect vart. Being wise after the event, we should have asked the locals about this curious word. Memorial in Köla. Locally the archaic variant <kiö-> is sometimes used instead of the official spelling <kö->. A good ten kilometres from the Norwegian border, the Köla dialect shares some traits with Norwegian, which is quite obvious as regards phonology and vocabulary. Less obvious is perhaps that this proximity has some influence on the syntactic level as well. Except already well-known features, such as postnominal possessors of the type katten sin, we may notice that all informants, without reservation, accept the counterfactual sentence Har jag varit tio år yngre, har jag läst fysik (showing present har instead of imperfect hade), which is used in Norwegian but not commonly accepted in Swedish. In Dalby, also close to the Norwegian border, two of four informants accepted this sentence. These results agree with the results of previous fieldwork conducted by Pål Kristian Eriksen in Torsby, Värmland. Some of the informants asked to complete Hvis jeg bare hadde valgt 5 i stedet for 4 på lottokupongen… wrote continuations such as så har jag vunn tio tusen. Since we have noticed a similar acceptance in Viby, Närke, the present tense in counterfactuals is perhaps more widespread than has been previously assumed. In Dalby, we met with informants at Utmarksmuseet ‘the Backcountry museum’. The most conspicuous feature of the dialects of northern Värmland is the pervasive operation of apocope, seemingly applying to all categories of words, including postnominal definite articles. This means that possessive phrases such as huset vårt ‘our house’ are realised as hus vårt. Not surprisingly, this delight in cutting words short results in many overlapping words, which, in turn, may have further effects on grammar. Actually, one informant provided a perceptive explanation for why he would not accept deletion of att ‘to’ in Jag gillar att dansa ‘I like to dance’: without the infinitive marker, in the Dalby dialect, Jä tycke om å dans ‘I like to dance’ would coincide with Jä tycke om dans ‘I like dance’. In fact, the informants would most of all prefer Jä tycke om te å dans, clearly distinguishing verb from noun. Both the Köla and Dalby dialects show quite extensive systems of dialect interrogative words. In Köla, the younger informants reported masculine ocken ‘who’, feminine and plural ocka ‘who’, while the older informants seem to use a distinct plural form ockre. Other examples are hö ‘what’, hört ‘where’ (for both location and direction), höss ‘how’, hö mange ‘how many’, and höffer ‘why’. The interrogative words of Dalby are quite similar. The younger informants use masculine höcken ‘who’, feminine höcka ‘who’, and plural höcker ‘who’, while the older informants drop the initial /h/. As for the other words, they use hönt ‘what’, hör ‘where’ (location), hört ‘where’ (direction), nör ‘when’, höss ‘how’, hö mång ‘how many’, and höffer ‘why’. Younger informants in Dalby. Once again, it seems necessary to raise a methodological issue. The recording used was not properly adapted to the dialects of western and northern Värmland, which caused some problems with informants being disturbed by linguistic features not intended to be tested. Testing the use of possessive reflexive sin in relation to its antecedent, we had to reformulate the sentences to contain postnominal possessors – katten sin, gardinerna sina – since the informants did not accept sentences with prenominal possessors; and such a simple fact that some informants do not use the word mannen ‘the man’, but rather kärn, caused some disturbance. Similar problems have been noted in an earlier post, which once again stresses the importance of adapting each recording to the dialect under investigation. – Andreas Widoff Måndag 19. april Dativfeltarbeid i Oppdal og Surnadal, 18.-21. april 2010 Ti dativinteresserte språkforskarar møttest på Oppdal i går og dativfeltarbeidet starta med tre seminarinnlegg. Helge Sandøy tok først eit historisk blikk på dativ-utviklinga. Deretter tok Eldfrid Haaker Fjøsne for seg dativformer i oppdaling, og til slutt gjennomgikk Tor A. Åfarli dativformer i halsadialekten med eit sideblikk til surnadalsmålet. I dag tidleg starta vi med to eldre informantar frå Oppdal; deretter gikk turen til Oppdal v.g.s. og 20 unge informantar. Til slutt hadde vi ei lengre økt med 10 eldre informantar, den eldste 92 år gammal. Dei eldre har i det store og heile dativ, men dei unge har det ikkje – ikkje i aktiv bruk og knapt nok passiv dativkunnskap heller. Elles vil meir detaljerte resultat bli lagt ut i dokumentkista. Ein bra ting: To deltakarar frå Island – Tania Strahan og Einar Freyr Sigurdsson - trassa vulkanutbrot og oskeskyer og tok seg til slutt fram til Oppdal. I morgon går turen til Surnadal og nye rundar med informantar. – Tor Leiv Inge Aa intervjuer to yngre oppdalingar om dativ. Foto: Tor A. Åfarli Pål Kr. Eriksen intervjuer ein eldre oppdaling om dativ. Foto: Tor A. Åfarli Fredag 16. april A preliminary program for the 2010 Grand Meeting at Sommarøya, Tromsø, has now been launched here. Let's just hope that the volcano in Eyjafjallajökull has stopped spewing its ashes towards Europe by then! – Øystein Onsdag 14. april Last Saturday (April 10) Piotr Garbacz successfully defended his PhD Thesis "Word Order in Övdalian: A Study in Variation and Change" in Lund. The Faculty's opponent was professor Caroline Heycook, University of Edinburgh. In his thesis, Piotr highlights "Traditional Övdalian", spoken by people born between 1920 and 1950; this variant of the dialect displays clear differences compared to the variant "Classical Övdalian" described in Levander's seminal work from 1909 (speakers of this variant were born before 1900). Using a questionnaire distributed to 12 speakers of Traditional Övdalian, Piotr is able to show that many of the typical Insular Scandinavian features of Classical Övdalian that Levander reports, have been lost or are severely weakened in the speech of Piotr's informants, whereas some other peculiarities in Övdalian syntax, like double negation and subject doubling, stand firm. The theoretically most interesting part is Piotr's in-depth study of V-to-T movement in Traditional Övdalian, which seems to be optional in the language of his informants. Among other things he discusses the relation of V-to-T movement to subject-verb-agreement, which is still considerably strong, and Stylistic Fronting, which seems to be lost. – Christer Onsdag 7. april A couple of days ago I received an e-mail with some very nice news from Ida Toivonen: The Social Sciences and Humanities Research Council of Canada! has granted a project proposal for the investigation of the Åland dialect of Swedish. Ida, who's currently based at Carleton University in Ottawa, is delighted to be able to spend the next few years on investigating her native dialect, and so are the rest of us! (Personally, I hope this won't keep her from carrying out her important research on Inari Sámi, and I'm sure it won't.) The summary of her project proposal can be viewed here, and as you can see it is firmly placed in the context of the wider collaboration on Scandinavian dialect syntax. – Øystein