REL-1034 Religion, politikk og samfunn - 10 stp

Emnet er obligatorisk for studenter på årsstudium i religionsvitenskap, og for studenter på lektorutdanning med fag 2 i religionsvitenskap.

Emnet inngår i valgemnepakken Religion, politikk og kultur, samt i den tverrfaglige emnepakken Mangfold, utenforskap og ungdom.

Emnet kan tas som enkeltemne.

Hvordan henger religion, politikk og samfunn sammen? Hva har identitet og makt med religiøsitet å gjøre, og hvordan håndterer samfunnet et stadig større kulturelt og religiøst mangfold?

Gjennom dette emnet blir studentene kjent med ulike teorier for å analysere spenningsfeltet mellom religion og politikk, både historisk og i dagens samfunn. Emnet fokuserer særlig på nordiske forhold, men undersøker også globale forhold knyttet til eksempelvis buddhisme, hinduisme, islam, kristendom, nyreligiøsitet og urfolkstradisjoner.

Emnet tilbyr faglige perspektiver på hvordan religion gjør seg gjeldende i offentligheten og hvordan det reguleres politisk, samt hvilke konsekvenser dette har for demokrati, ytringsfrihet og andre menneskerettigheter. Videre belyses religionens rolle i spørsmål om migrasjon og integrering, majoritets- og minoritetsrelasjoner, verdimangfold, etnisitet, fundamentalisme, konspirasjonsteorier, kjønn og utdanning.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode: 9199 - enkeltemner lavere grad.

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om:

• sammenhenger mellom religion, politikk og samfunn i utvalgte empiriske kontekster med fokus på håndtering av kulturelt og religiøst mangfold
• teoretiske perspektiver på sammenhenger mellom religion, politikk og samfunn

Ferdigheter

Studenten kan:

• gjøre rede for sammenhenger mellom religion, politikk og samfunn i utvalgte empiriske kontekster med fokus på håndtering av kulturelt og religiøst mangfold
• gjøre rede for og skille mellom religionsvitenskapelige og religiøse perspektiver på sammenhenger mellom religion, politikk og samfunn.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte av forelesningene kan bli gitt på andre skandinaviske språk eller engelsk.

Eksamensspråket er normalt norsk, men det kan også gis anledning til å gjennomføre eksamen på andre skandinaviske språk eller engelsk.

Undervisningen består av minst 20 timer undervisning, i form av forelesninger/seminarer, inkludert filmer og ekskursjoner. Det forutsettes aktiv studentdeltagelse. Studentene oppfordres til egenaktivitet, og vil få hjelp til etablering av kollokviegrupper.

Kvalitetssikring av emnet

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Studieprogramleder avgjør hvilke emner som skal evalueres hvert år.