Høst 2024

JUR-3612 Prosedyrekonkurranse - 15 stp

Ansvarlig enhet

Det juridiske fakultet

Emnetype

Emnet inngår i femårig master i rettsvitenskap ved UiT Norges Arktiske Universitet. Emnet kan tas av fakultetets studenter som en del av den valgfrie delen på femte avdeling, jf. Studieplan for graden Master i rettsvitenskap ved UiT. For fakultetets studenter forutsettes det bestått tredje avdeling på masterstudiet i rettsvitenskap.

Emnebeskrivelsen må ses i sammenheng med Studieplan for graden Master i rettsvitenskap ved UiT, Fagbeskrivelse for femte avdeling og Reglementet for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT.

Andre studenter kan etter søknad gis opptak til emnet.

Innhold

Spesialfaget bygger videre på de kunnskaper og ferdigheter studentene har tilegnet seg gjennom de øvrige avdelinger. I den ordinære undervisningen inngår både prosedyretrening og andre muntlige presentasjoner. I spesialfaget skal studentene bygge videre på allerede akkumulerte ferdigheter i muntlig presentasjon av juridisk argumentasjon. Spesialfaget forutsetter videre at studentene har tilegnet seg de grunnleggende prinsipper i faget sivilprosess. Spesialfaget omhandler evnen til muntlig fremstilling av juridisk argumentasjon for en norsk eller internasjonal domstol. Hovedformålet er at studentene på en forsvarlig måte skal kunne gi dommerne det nødvendige grunnlag for å treffe en korrekt avgjørelse. Herunder skal studentene evne å formulere problemstillingene ut fra det oppgitte faktum, fremstille argumentasjonen systematisk og pedagogisk, samt legge ned en korrekt påstand. I faget inngår også forståelse for den kultur og kutyme som opptreden i en rettssal innebærer. Spesialfaget Prosedyrekonkurranse vil også ha et fagspesifikt innhold avhengig av hvilken prosedyrekonkurranse studentene deltar i. Ofte vil temaet være internasjonalt, som menneskerettigheter, men dette er ikke et krav.

Opptakskrav

Emnet kan inngå i den valgfrie delen på femte avdeling, og kan tas av fakultetets studenter som har bestått tredje avdeling master i rettsvitenskap.

Andre kan etter søknad gis opptak til emnet, jf. Reglement for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap. Opptakskravet er bestått 3. avdeling på 5-årig master i rettsvitenskap.

For informasjon om søknadsprosess for studenter utenfor programmet master i rettsvitenskap, se Fellestjeneste for opptak sine sider om masterenkeltemner.

Hva lærer du

Kunnskap

Etter bestått spesialfag har studenten:

Avansert kunnskap om teori for prosedyreteknikk. Herunder inngående kunnskap om problemformulering, argumentasjonsteknikk og påstandsformulering.
Avansert kunnskap om rettssalskulturen for den type sak de er bedt om å føre. Herunder inngående kunnskaper om hvilken opptreden som er forventet av en prosessfullmektig på det enkelte trinn av saken.
Avansert kunnskap om det konkrete rettsspørsmål som det skal prosederes over, for eksempel ytringsfrihet, hvis dette er tema for prosedyrekonkurransen.
God kunnskap om problemstillingens større kontekst, for eksempel menneskerettigheter hvis problemstillingen er ytringsfrihet.
God kunnskap om prosessreglene for den type sak de skal føre.
God kunnskap om aktørene i saken, herunder partenes perspektiv på selve prosessen.

Ferdigheter

Etter bestått spesialfag kan studenten:

Bringe inn og få fremdrift i en sak for domstolen.
Vite hvordan man opptrer ovenfor en dommer og andre aktører i en rettssal.
Fremstille det rettslige innholdet i en sak slik at den gir et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag, herunder kunne legge ned en korrekt påstand.
Argumentere på en rettslig overbevisende måte, herunder balansere partens interesse med det juridisk forsvarlige.
Ha forståelse for hvordan en rettsprosess påvirker partene (de sivile).
Bruke tilegnede kunnskaper til å holde seg faglig oppdatert fremover og til å videreutvikle sine ferdigheter innenfor faget prosedyre.
Identifisere og reflektere over yrkesetiske dilemma som arbeid overfor en domstol kan lede til.

Generell kompetanse

Etter bestått spesialfag kan studenten:

Anvende de ovennevnte kunnskapene og ferdighetene om forberedelse og gjennomføring av en prosedyre individuelt og i samarbeid med andre,
Kommunisere det rettslige innholdet i en sak slik at den gir et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag, herunder kunne legge ned en korrekt påstand.
Anvende kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom prosedyrekonkurransen på alle rettsområder og til alle arbeidsoppgaver og prosjekter hvor det er relevant
Identifisere og reflektere over yrkesetiske dilemma som arbeid med prosedyre særlig kan lede til, og håndtere disse på en forsvarlig måte

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråket er som hovedregel norsk.

Undervisning

Fakultetet tilbyr ikke undervisning i emnet. Arbeidsform: Arbeidsformen avhenger av hvilken prosedyrekonkurranse studentene deltar i. Enkelte prosedyrekonkurranser gir en nokså utførlig innledning til de aktuelle problemstillinger, mens andre konkurranser stiller større grad til en selvstendig tilnærming. Alle konkurransene er uansett case-basert, dvs. at studentene skal føre en hypotetisk sak utfra et forhåndsdefinert faktum. Ved dette arbeidet mottas veiledning fra jurister med erfaring fra domstolene, enten som dommer eller advokat. Fakultet oppnevner ikke veiledere. At slik veiledning er mottatt, er et vilkår for at prosedyrekonkurransen skal godkjennes som spesialfag. Studentene vil også få tilbakemeldinger fra de som opptrer som dommere i prosedyrekonkurransen.