HIS-1023 Urfolk og nasjonale minoriteter i nord. Samisk og kvensk historie etter 1750 - 10 stp

Emnet er nettbasert og valgfritt i bachelorprogrammet i historie, årsstudium i historie og for studenter på lektorutdanning 8-13 med fag 2 i historie.

For lektorstudenter med studieretning historie (fag 1) må emnet tas 5. semester høst (pga. praksis år 3).

Emnet kan også tas som enkeltemne, og passer som støtteemne i kunsthistorie, medie- og dokumentasjonsvitenskap, pedagogikk, statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi og andre humanistiske og samfunnsvitenskapelige utdanninger.

Emnet gir en innføring i samisk og kvensk historie etter 1750. Det primære fokuset vil være på den samiske og kvenske historien i Norge, men med blikk også til våre naboland.

Blant temaene som blir tatt opp er grensetrekking, kirke og misjon, fornorskingspolitikk- og fornorskingsprosess, etnopolitisk mobilisering og organisering, Alta-saken, minoritetspolitikk, retten til land og vann, internasjonale konvensjoner og erklæringer om urfolk og nasjonale minoriteter samt Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Tematikken og problemstillingene som tas opp er relevant for læringsmåelene i Kunnskapsløftet om urfolk og nasjonaleminoriteter

Emnet egner seg for alle som ønsker å lære om samisk og kvensk historie, om fornorskingspolitikken og bakgrunnen for Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad.

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• bred kunnskap om hovedtrekk ved samisk og kvensk historie etter ca 1750
• god kunnskap om norsk minoritetspolitikk fra 1750 og til i dag
• god kunnskap om samisk og kvensk etnopolitisk mobilisering og organisering
• god kunnskap om internasjonale konvensjoner om urfolk og nasjonale minoriteter
• kunnskap om hvilke spørsmål som har vært sentrale i historiefaglig og samfunnsvitenskapelig forskning om forholdet mellom den samiske og kvenske minoriteten og storsamfunnet

Ferdigheter

Studenten kan:

• redegjøre for særtrekk og vendepunkter ved samisk og kvensk historie etter 1750
• gjøre greie for hovedtrekkene ved norsk minoritetspolitikk
• kunne skrive et faghistorisk arbeid som formidler og drøfter utvalgt faglitteratur om samisk og kvensk historie etter 1750

Undervisningsspråket er norsk.

Eksamensspråk er normalt norsk, men det kan også gis anledning til å skrive oppgaver og eksamensbesvarelser på annet skandinavisk språk eller engelsk. Det må eventuelt avtales med instituttet på forhånd.

Emnet er nettbasert. Undervisningen er delt i seks hovedtema (bolker), som igjen har flere undertemaer. Det gis videobasert undervisning til hver bolk, normalt to til fire videoer av varierende lengde. Forelesningene er tilgjengelige gjennom UiTs nettbaserte læringsplattform Canvas.

Til hvert hovedtema blir det lagt ut øvingsoppgaver, tekster og nettlenker som er relevant for forelesninger, oppgaveskriving og fordypning. Arbeidskrav vil bli kommentert av faglærer.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Studieprogramleder avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.