ARK-1013 Høvdingdømmer og stater, samer og nordmenn - 10 stp

Emnet er obligatorisk i bachelorgradsprogrammet i arkeologi og anbefales tatt i 1. studieår.

Det passer som valgemne i historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, norrøn filologi, geologi og biologi.

Emnet kan tas som enkeltemne.

Emnet tar opp sentrale problemstillinger innen den kulturhistoriske utviklingen fra jernalder og frem til nyere historisk tid i Norden, med særlig henblikk på Nord-Norge og de tilstøtende områder i det nordlige Fennoskandia.

I løpet av kurset vil studenten få kunnskap om de endringer i økonomi, bosetting, sosiale og etniske forhold som finner sted. Emnet dekker utviklingen fra jernalderens jegersamfunn, jordbrukssamfunn og høvdingdømmer til de tidlige statssamfunn i vikingtid og mellomalder, og vil ta opp de ulike faktorer som har påvirket denne utviklingen. Det vil bli gitt innsikt i den regionale variasjon som finnes i Norden.

Kurset gir kjennskap både til gjenstandsmaterialet (gjennom materialkurs) og til de viktigste kulturminner i perioden. Det gir videre en introduksjon til de for tiden mest sentrale arkeologiske problemstillinger knyttet til livet i nord i perioden.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere nivå (ikke realfag).

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten skal ha:

• Kunnskap om sentrale trekk i den kulturhistoriske utviklingen fra begynnelsen av vår tidsregning til etter-reformatorisk tid i Norden med særlig henblikk på nordre Fennoskandia og Nord-Norge
• Forståelse av den økonomiske, bosettingsmessige og sosiopolitiske utvikling fra jernalder til etter-reformatorisk tid
• Kunnskap om regional og etnisk variasjon og de ulike faktorer som har preget den kulturhistoriske utviklinga
• Kunnskaper om det arkeologiske gjenstandsmaterialet
• Forståelse av hvordan arkeologer produserer kunnskap om fortiden på bakgrunn av arkeologisk materiale
• Kunnskap over hvordan skiftende forskningssyn og ulike samfunnsmodeller har prega beskrivelsen og forståelsen av utviklinga i nord, sett i sammenheng med omkringliggende områder
• Kunnskap om nordisk kulturhistorie, som er et grunnlag til å gå videre med selvstendige studier i arkeologi

• Kunnskap om førhistorie og tidlig historie som kan brukes i andre sammenhenger

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• Problematisere den kulturhistoriske beskrivelsen med referanse til forskningshistorie, teorier/modellbruk og ulike kildekategorier
• Ha ferdigheter når det gjelder å gjenkjenne det arkeologiske materialet (gjenstander) og kunne knytte det til en kulturhistorisk kontekst

Generell kompetanse

Studenten skal kunne:

• Presentere trekk og sentrale problemstillinger, teorier og modeller ved nordisk kulturhistorie gjennom skriftlige, muntlige og andre relevante uttrykksformer.
• Anvende kunnskap og ferdigheter om nordisk kulturhistorie fra begynnelsen av vår tidsregning til etter-reformatorisk tid til selvstendig og kritisk refleksjon i utdannings- og yrkessammenheng.

Undervisningsspråket er norsk.

Eksamensspråket er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og/eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet.

Undervisningen består av ca. 12 dobbelttimer med forelesning og seminarer. I tillegg kommer to materialkurs.

Forelesningene vil gi studentene en oversikt over utviklingen i Nordens kulturhistorie, gjennom en innføring i en rekke av de sentrale temaer og elementer. Seminarene skal på et grunnivå gi studentene erfaring i å diskutere faglige spørsmål og problemstillinger på bakgrunn av teoriene. På materialkursene vil studentene få førstehåndskjennskap til det arkeologiske gjenstandsmateriale (sverd, spyd, økser, smykker, perler, kammer, keramikk osv), dvs. de vil få se og håndtere både norrøne og samiske redskaper fra jernalder og historisk tid. Dette skal sette studenten i stand til å gjenkjenne og identifisere gjenstander. De vil i tillegg får en introduksjon til jernproduksjon som vil gi innsikt i jernteknologi.