HIS-2018 Helse, Død og Data - 10 stp

Jenter og gutter født i Norge i 2018, vil i gjennomsnitt være 84,5 og 81 år gamle når de dør. I 1750 var den forventede levealder 35. Hva har skjedd?

De siste 250 årene kan vise til omfattende endringer i den kollektive helsa og det som omhandler reproduksjon, familie, og død. Det har med andre ord skjedd en fundamental endring i hvordan mennesker lever sine liv, bruker sine kropper, opplever sin og andres helse, og hvilke forestillinger vi har til døden.

Som en del av denne endringen, har vi vært vitne til en befolkningsøkning uten sidestykke i menneskehetens historie - fra 700 millioner rundt 1750 til over 7,5 milliarder i 2018.

Befolkningsveksten har blant annet sin forklaring i en markant nedgang i dødelighet, som i Norge kan dateres til begynnelsen av 1800-tallet, og som i særlig grad gjaldt en nedgang i spedbarn- og barnedødelighet. Mens smittsomme sykdommer som for eksempel diaré, lungebetennelse og ikke minst tuberkulose herjet i ulikt tempo fram til etterkrigstida, ser vi at såkalte livsstilssykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, fedme og diabetes i økende grad forklarer dødeligheten fram til i dag. Denne overgangen kjennetegnes i teorien om den ‘epidemiologiske transisjon’. Koronapandemien har imidlertid utfordret vår forestilling om den relative betydningen av smittsomme sykdommer i dagens velferdssamfunn.

Dette kurset vil utforske disse endringene i lys av den generelle samfunnsutviklingen. Forklaringer vil bli diskutert med utgangspunkt i generelle teorier forankret i den demografiske og den epidemiologiske transisjon, med et særlig fokus på skiftende helsevilkår for ulike aldersgrupper, kjønn og sosiale grupper. Utgangspunktet er hvordan dette har forholdt seg i Norge, uten å miste blikket for den internasjonale sammenhengen.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad.

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• Bred kunnskap om de historiske prosessene (det være seg sosiale, økonomiske, politiske og intellektuelle) som ligger til grunn for det som kjennetegner dagens befolkningssituasjon: aldrende befolkning og generelt endra helsevilkår.
• God kunnskap om sentrale kilder og kildekritikk relatert til helse og dødelighet i historiske populasjoner.
• God kunnskap om teorier, problemstillinger og metode innen historisk demografi, med vekt på helse og dødelighet.​

Ferdigheter

Studenten kan:

• Anvende en bred faglig kunnskap om sentrale problemstillinger og forskningstradisjoner i historisk demografi, og igjennom dette kunne identifisere og diskutere teoretiske og metodiske utfordringer.
• Beskrive årsakene til og konsekvensene av de store endringene som kjennetegner dødelighet og helsevilkår, med særlig vekt på alder, kjønn og sosiale grupper.
• Bruke RStudio som et analytisk verktøy, og trekke selvstendige konklusjoner basert på beskrivende statistikk og bivariate analyser.

Kompetanse

• Har historisk innsikt i dagens helserelaterte problemstillinger
• Kan planlegge, lage og formidle en poster utstilling, i tråd med etiske krav og retningslinjer i bruk av helserelatert data.