VID-6042 Matematikk 1 for 1.-7. trinn, del 1 - 15 stp

Vidareutdanning for lærere, lavare nivå

Emnet utgjør første del av studiet Matematikk 1 for 1-7 trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne

Det faglige innhaldet vil være fordelt jamt mellom matematisk kunnskap, kunnskap om elevane si tenking og kunnskap om undervisning. Matematisk kunnskap handlar om ein djup og detaljert kunnskap om matematikken som skal undervisast. Kunnskap om elevane si tenking handlar om kunnskap om korleis elevar tenker og utviklar matematisk kunnskap, både knytt til enkeltoppgåver og over tid, samt kva dei finn lett og vanskeleg. Kunnskap om undervisning handlar om korleis ein vel gode eksempel og gode oppgåver, korleis ein får til gode matematiske diskusjonar, og korleis ein konkretiserer og matematiserer. Studentene vil få kompetanse i å tilrettelegge for tidlig innsats og tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov, gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter. Begynneropplæringen innenfor hvert tema er spesielt vektlagt.

De ulike matematiske emnene vil bli knyttet opp mot kompetansemål og kjerneelementer, slik at studentene vil være i stand til å forstå helheten i læreplanverket Kunnskapsløftet 2020.

Alle desse områda blir belyst innanfor det faglege temaet tal på 1.-7.trinn. 

Søknadsfrist 01.03 på http://udir.no/videreutdanning (Gir stipend-/vikarmidler.)

Søknadsfrist/registreringsfrist, ca. 15.05. på http://uit.no/evuweb (Restplasser)

Se https://uit.no/utdanning/videreutdanning/ilp for mer informasjon i starten av mai.

Søkere må dokumentere:

• Fullført lærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som kvalifiserer for å undervise i 1.-7.trinn.

Deltakerne må være i et ansettelsesforhold i grunnskolens 1.-7. trinn, som tillater at deltakeren kan prøve ut pedagogiske opplegg i egen klasse. UiT vil ikke kreve dokumentasjon på ansettelsesforholdet, men dette er en forutsetning for at studentene kan gjennomføre sine arbeidskrav.

Kunnskap og forståing:

Kunnskap og forståing er delt inn i tre område (matematisk kunnskap, kunnskap om elevane si matematiske tenking og kunnskap om undervisning i matematikk). Desse tre områda skal vektast rimeleg likt i undervisninga av emnet.

Etter bestått emne skal studentane ha fylgjande læringsresultat:

Matematisk kunnskap

• kunnskap om oppbygginga av posisjonssystemet for heile tal
• kunnskap om utvikling av grunnleggjande talforståing
• forstå brøk, desimal og prosent og samanhengar mellom desse på eit detaljert nivå, samt kunne illustrere brøk og brøkrekning
• oppbygging og strukturar i addisjons-, subtraksjons-, multiplikasjonsog divisjonstabellen
• den assosiative, kommutative og distributive lova si rolle i grunnleggjande talrekning
• forståing av fleksible og standardiserte algoritmar for dei fire rekneartane 

Kunnskap om elevane si matematiske tenking

• strategiar ved teljing og hovudrekning, og også kunnskap om ulike nivå og viktige steg i utviklinga av desse strategiane
• kunnskap om vanlege feil og problem knytte til læringa av standard algoritmar, og korleis desse kan førebyggjast
• kunnskap om kjende problem ved overgangen frå heile tal til desimaltal og brøk, inkludert kjende misoppfatningar. 

Kunnskap om undervisning i matematikk

• kunnskap om korleis ein kan undervise elevar i teljestrategiar slik at dei kjem opp på neste nivå
• konkretisering av posisjonssystemet
• konkretisering av fleksible og standardiserte algoritmar
• konkretisering av brøk (mengde, lengde og område) og desimaltal (måling)
• kunnskap om progresjonen i læring av brøk, frå illustrasjon via likeverdige brøkar til brøkrekning
• forståing av kva det vil seie å kunne matematikk og korleis ein kan undervise for å oppnå ulike typar kunnskap som fakta, ferdigheit, omgrepsstrukturar, strategiar og haldningar
• kunnskap om matematikkfaget sitt innhald i barnehagen og på ungdomssteget og om overgangane barnehage-skule og barnestegungdomssteg 

Ferdigheiter

Studenten skal kunne

• leie undervisning på ulike måtar i forhold til kva elevane skal lære (slik som øve, forstå, argumentere, løyse problem)
• bruke arbeidsmåtar som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskande aktiviteter
• planleggje undervisning innanfor eit emne, med fokus på progresjon, prioritering og døme
• vurdere om elevane sine idear er matematisk haldbare 

Kompetanse

Etter bestått emne skal kandidaten ha undervisningskompetanse i matematikk på 1.-7.trinn innanfor emnet tal. For å ha slik kompetanse treng studentane å kunne:

• bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere kva som er matematisk haldbart og ikkje i samtale med elevar, i diskusjonar i klasserommet og i vurdering av lærebøker
• bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere kva som er sentralt og mindre sentralt i eit pensum, og prioritere og tilpasse undervisninga ut frå dette
• førebyggje framtidige problem og misoppfatningar gjennom undervisning
• bruke kunnskapen sin om elevane si tenking til å tilpasse undervisninga til den enkelte eleven, og til å ta tak i kjende problem og misoppfatningar
• bruke kunnskapen sin om undervisning i matematikk til å legge opp til ei fornuftig rekkefølgje og progresjon, og vere i stand til å lage matematisk haldbare døme og konkretiseringar
• bruke kunnskapen sin om læreplanar til å vurdere om lærebøker og eiga undervisning oppfyller krava som er sette
• legge til rette for progresjon i eleven si læring av grunnleggjande ferdigheiter

Studentane vil møte eit variert utval av undervisnings- og læringsformer som individuelt arbeid, gruppearbeid, førelesing og seminar.

Sentralt i emnet er arbeid med matematikken ein skal undervise. For å studere korleis elevar tenkjer kan det nyttast video der elevar løyser oppgåver, spel, leikar og diskusjonar. Det vil også fokuserast på kjende problem og misoppfatningar i ulike emne. For å studere korleis ein planlegg og gjennomfører undervisning vil materiell studerast og prøvast ut og det vil diskuterast kva som skil god og dårleg undervisning. Et mål med undervisningen er at aktiviteter som blir prøvd ut skal modellere god undervisningspraksis, og være lett å gjennomføre i egen undervisning.

For å studere matematikken ein skal undervise vil både kompleksiteten i den grunnleggjande matematikken studerast og det vil leitast etter nøkkelkunnskapar og sentrale element i matematisk kunnskap.

Målet er å oppnå ei djup og detaljert forståing av kva som skal til for å lære matematikken på 1.-7.trinn. For å oppnå dette vil diskusjon og refleksjon i plenum og grupper stå sentralt. I tillegg vil en nettbasert organisering brukes til veiledning, drøfting og hverandrevurdering.

Studiet er samlingsbasert med tre samlingar a to-tre dagar

Arbeidskrav

• 70% deltaking på undervisninga
• Faglig tekst om observasjon av elevar sine telle- eller rekne-strategiar. 1200-1600 ord.
• Kartlegging av ei klasse med rapport om tiltak for nokre utvalde elevar. 1200-1600 ord i tillegg til kartlegginga

Eksamen består av:

• Heimeeksamen: Lage ein detaljert plan for opplæring innanfor eit avgrensa område i to eller tre veker. Faglige argument for må framhevast og aktivitetar skal inkluderast.  Individuelt eller i små grupper. Ca 2000 ord, pluss vedlagte aktivitetar.

Ved bedømming av eksamen blir karakterar nytta etter ein skala frå A til E for greidd, og F for ikkje greidd, med A som beste karakter.

Ved karakteren F/ikkje bestått kan ein ta kontinuasjonseksamen i byrjinga av påfølgjande semester.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.