VID-6042 Matematikk 1 for 1.-7. trinn, del 1 - 15 stp

Vidareutdanning for lærarar, lavare nivå

Emnet utgjør andre del av studiet Matematikk 1 for 1-7 trinn

Søknadsfrist 01.03 på http://udir.no/videreutdanning (Gir stipend-/vikarmidler.)

Søknadsfrist/registreringsfrist, ca. 15.05. på http://uit.no/evuweb (Restplasser)

Se https://uit.no/utdanning/videreutdanning/ilp for mer informasjon i starten av mai.

• Fullført lærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som kvalifiserer for å undervise i 1.-7.trinn.
• Fullført førskolelærerutdanning/barnehagelærerutdanning kvalifiserer også for opptak.

Deltakerne må være i et ansettelsesforhold i grunnskolens 1.-7. trinn, som tillater at deltakeren kan prøve ut pedagogiske opplegg i egen klasse. UiT vil ikke kreve dokumentasjon på ansettelsesforholdet, men dette er en forutsetning for at studentene kan gjennomføre sine arbeidskrav.

Kunnskap og forståing:

Kunnskap og forståing er delt inn i tre område (matematisk kunnskap, kunnskap om elevane si matematiske tenking og kunnskap om undervisning i matematikk). Desse tre områda skal vektast rimeleg likt i undervisninga av emnet.

Etter bestått emne skal studentane ha fylgjande læringsresultat:

Matematisk kunnskap

• kunnskap om oppbygginga av posisjonssystemet for heile tal og heile tal
• forstå brøk, desimal og prosent og samanhengar mellom desse på eit detaljert nivå, samt kunne illustrere brøk og brøkrekning
• oppbygging og strukturar i addisjons-, subtraksjons-, multiplikasjons- og divisjonstabellen
• den assosiative, kommutative og distributive lova si rolle i grunnleggjande talrekning
• forståing av fleksible og standardiserte algoritmar for dei fire rekneartane

Kunnskap om elevane si matematiske tenking

• strategiar ved teljing og hovudrekning, og også kunnskap om ulike nivå og viktige steg i utviklinga av desse strategiane
• kunnskap om vanlege feil og problem knytte til læringa av standard algoritmar, og korleis desse kan førebyggjast
• kunnskap om kjende problem ved overgangen frå heile tal til desimaltal og brøk, inkludert kjende misoppfatningar.

Kunnskap om undervisning i matematikk

• kunnskap om korleis ein kan undervise elevar i teljestrategiar slik at dei kjem opp på neste nivå
• konkretisering av posisjonssystemet
• konkretisering av fleksible og standardiserte algoritmar
• konkretisering av brøk (mengde, lengde og område) og desimaltal (måling)
• kunnskap om progresjonen i læring av brøk, frå illustrasjon via likeverdige brøkar til brøkrekning
• kunnskap om matematikkfaget sitt innhald i barnehagen og på ungdomssteget og om overgangane barnehage-skule og barnesteg-ungdomssteg

Ferdigheiter

Studenten skal kunne

• leie undervisning på ulike måtar i forhold til kva elevane skal lære (slik som øve, forstå, argumentere, løyse problem)
• planleggje undervisning innanfor eit emne, med fokus på progresjon, prioritering og døme
• vurdere om elevane sine idear er matematisk haldbare

Kompetanse

Etter bestått emne skal kandidaten ha undervisningskompetanse i matematikk på 1.-7.trinn innanfor emnet tal. For å ha slik kompetanse treng kandidaten å kunne:

• bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere kva som er matematisk haldbart og ikkje i samtale med elevar, i diskusjonar i klasserommet og i vurdering av lærebøker
• bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere kva som er sentralt og mindre sentralt i eit pensum, og prioritere og tilpasse undervisninga ut frå dette
• førebyggje framtidige problem og misoppfatningar gjennom undervisning
• bruke kunnskapen sin om elevane si tenking til å tilpasse undervisninga til den enkelte eleven, og til å ta tak i kjende problem og misoppfatningar
• bruke kunnskapen sin om undervisning i matematikk til å legge opp til ei fornuftig rekkefølgje og progresjon, og vere i stand til å lage matematisk haldbare døme og konkretiseringar
• bruke kunnskapen sin om læreplanar til å vurdere om lærebøker og eiga undervisning oppfyller krava som er sette
• kan legge til rette for progresjon i eleven si læring av grunnleggande ferdigheiter

Studentane vil møte eit variert utval av undervisnings- og læringsformer som individuelt arbeid, gruppearbeid, førelesing og seminar.

Sentralt i emnet er arbeid med matematikken ein skal undervise. For å studere korleis elevar tenkjer kan det nyttast video der elevar løyser oppgåver, spel, leikar og diskusjonar. Det vil også fokuserast på kjende problem og misoppfatningar i ulike emne. For å studere korleis ein planlegg og gjennomfører undervisning vil materiell studerast og prøvast ut og det vil diskuterast kva som skil god og dårleg undervisning. For å studere matematikken ein skal undervise vil både kompleksiteten i den grunnleggjande matematikken studerast og det vil leitast etter nøkkelkunnskapar og sentrale element i matematisk kunnskap.

Målet er å oppnå ei djup og detaljert forståing av kva som skal til for å lære matematikken på 1.-7.trinn. For å oppnå dette vil diskusjon og refleksjon i plenum og grupper stå sentralt.

Studiet er samlingsbasert med inntil tre samlingar á inntil tre dagar

Arbeidskrav

• 70% deltaking på undervisninga
• Faglig tekst om observasjon av elevar sine telle- eller rekne-strategiar. Individuelt. 1200-1600 ord.
• Kartlegging av ei klasse med rapport om tiltak for nokre utvalde elevar. Individuelt eller i små grupper. 1200-1600 ord i tillegg til kartlegginga

Eksamen består av:

• Heimeeksamen: Lage ein detaljert plan for opplæring innanfor eit avgrensa område i ei eller to veker. Individuelt eller i små grupper. Ca 2000 ord, pluss vedlagte aktivitetar.

Ved bedømming av eksamen blir karakterar nytta etter ein skala frå A til E for greidd, og F for ikkje greidd, med A som beste karakter.

Ved karakteren F/ikkje bestått kan ein ta kontinuasjonseksamen i byrjinga av påfølgjande semester.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.