Prosessteknologi, ingeniør - bachelor (ordinær, y-vei, 3-semester)

NB! Mindre endringer på studieplanen kan forekomme på grunn av pågående arbeid med studieporteføljen ved UiT.

Innsyn i industriens hjerte

Norge er en ledende aktør innen industriell innovasjon, og vi er pionerer i å forvandle råvarer til verdensklasseprodukter. Som student i prosessteknologi får du et godt innsyn i denne dynamiske verdenen. Du lærer å designe og styre produksjonsprosessene som driver den norske prosessindustrien.

Bærekraft er vår målsetning

FNs bærekraftsmål er vårt kompass. Gjennom vårt program blir du dyktig i å optimalisere og forbedre prosesser. Du kan spesialisere deg i banebrytende teknologier innenfor gassprosessering, hydrogen og brenselceller – alt for å støtte "ren energi for alle" (FN-mål 7). Du vil dykke ned i prinsippene for "ansvarlig forbruk og produksjon" (FN-mål 12) og mestre prosessoptimalisering for å bekjempe klimaendringer (FN-mål 13).

Studer i Tromsø eller Narvik

Som student ved vårt ingeniørprogram i prosessteknologi kan du velge å studere enten i Tromsø eller Narvik. Begge byene tilbyr moderne fasiliteter og ressurser som støtter din læring og utvikling. Universitetet har godt utstyrte laboratorier, biblioteker og studieområder som gir deg de beste forutsetningene for å lykkes. I tillegg kan du dra nytte av byenes kultur- og fritidstilbud, som inkluderer alt fra friluftsliv og sportsaktiviteter til konserter og festivaler. Du vil også være en del av et aktivt og inkluderende studentmiljø, hvor du kan knytte verdifulle vennskap og delta i ulike studentorganisasjoner og arrangementer. Dette gir deg en helhetlig og berikende studieopplevelse, både faglig og sosialt.

Fordypning

I det femte semesteret velger du hvilke emner du vil fordype deg i. Du kan da velge 30 studiepoeng blant følgende emner:

Matematikk 3 for ingeniører, 5 sp
PRO-2609 Gassteknologi, 10 sp
PRO-2801 Brenselceller og hydrogen, 10 sp (NETT)
MAS-2802 Driftsstyring og vedlikehold, 10 sp (NETT)
PRO-2804 LEAN produksjon 10 sp (NETT)
Ingeniørpraksis i bedrift, 10 sp
PRO-2612 Varmetransport, 5 sp (Bare Tromsø)
AUT-2600 Ølbrygging, 5 sp (Bare Tromsø)

Undervisnings- og læringsformer

I en tradisjonell forelesningsmodell vil lærer forelese i timeplanfestede timer. En andel av de timeplanfestede timene vil være øvingstimer, hvor studentene kan jobbe med laboppgaver, oppgaver som inngår i arbeidskrav, eller oppgaver som inngår i en vurdering. Emneansvarlig og eventuelt studentassistenter vil være til stede.

Studentens læring skjer gjennom forberedelse og bearbeiding av forelest stoff, arbeid med frivillige oppgaver, - obligatoriske arbeidskrav, -feltøvelser, samarbeid med andre studenter i grupper, praktiske laboratorieøvinger (ofte obligatoriske), selvevalueringer og en betydelig andel selvstudie.

Omvendt klasserom går ut på at forelesningen flyttes ut av klasserommet, og gjøres om til en forberedende del som studenten selv har ansvar for. Forberedelse består i at studenten ser innspilte videoer, i tillegg til henvisninger til lærebok, notater og lenker til aktuelt stoff. Timene på skolen brukes til gjennomgang av spesifikke tema, og hovedsakelig til arbeid med oppgaver relatert til forberedt stoff. Studentens læring i en omvendt klasserom modell er noenlunde sammenfallende med ordinær forelesningsmodell, men studenten har et større ansvar for å tilegne seg forkunnskapene som skal til for å kunne jobbe med oppgaver. I noen tilfeller anvendes før- og etter tester som sjekker om studenten har forstått aktuell tematikk og forelest fagstoff.

LMS-plattformen (LMS = Learning Management System) har også verktøy som gir emneansvarlig muligheten for å benytte pedagogiske elementer som bidrar til studentens læring:

• Peer review oppgaver. Studenter retter hverandre sine oppgaver (ikke oppgaver som skal vurderes)

• vurderingsveiledninger. oppgaver som er arbeidskrav eller som skal vurderes har en vurderingsveiledning knyttet til seg. Dette er både en presisering av hva som må til for å bestå / få en god karakter, men fungerer også som hint for å spore studenten inn på rett tankegang for å kunne løse oppgaven

• sette sammen grupper på frivillig eller bundet basis, i forbindelse med arbeidskrav eller oppgaver / prosjekter som skal vurderes. Grupper kan være på tvers av tilhørighet (campus / nett)

• oppgaver kobles til aktuelt læringsutbytte

• diskusjonstråder kan være obligatoriske eller frivillige, knyttet til spesifikke- eller generelle oppgaver.

Arbeidskrav og vurdering

Det er viktig at studenten er klar over forskjellen på frivillige oppgaver, arbeidskrav og vurdering. Arbeidskrav er krav som skal være opplyst om i emnebeskrivelsen. Arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Frivillige oppgaver er oppgaver som ikke nødvendigvis vil bli rettet; - disse er gitt for at studenten skal øve seg på større oppgaver. Når oppgaven blir gitt, skal det tydelig fremgå om den er frivillig eller inngår i et arbeidskrav. Arbeidskrav kan for eksempel være formulert som «X av Y obligatoriske øvinger må være bestått», «Studenten må ha vært til stede på 70% av timeplanfestede timer» osv.

Kun de som har bestått obligatoriske arbeidskrav vil bli vurdert. Måten studenten blir vurdert på skal også være tydelig beskrevet i emnebeskrivelsen. Vurderingen kan eksempelvis være:
• Skriftlig eksamen (papir / penn eller digital)
• Muntlig eksamen
• Sammensatt: flere arbeider teller inn i en helhet, hvorav en kan være en ordinær eksamen
• Gruppeeksamen
• Mappevurdering

Y-vei:

Med relevant yrkesfag som utgangspunkt, y-vei, gir vi ut i fra en formal- og realkompetansevurdering y-vei søkere fritak for til sammen 3 emner/fag (30 studiepoeng) fra fagpakken til a-vei studiet. 20 studiepoeng er fritak for helt grunnleggende programemner, og 10 studiepoeng fra pakken av valgemner. Denne reduserte studiebelastningen fra a-vei programmet, bruker vi til å gi y-vei studentene en innføring i det de mangler av grunnleggende matematikk, fysikk og norsk i form av to spesielle y-vei emner (teknisk realfag og teknisk språkføring) med henholdsvis 20 og 10 studiepoeng fordelt over 1. og 2. semester.

3-semesterordningen i praksis:
3-semesterordningen er en opptaksvei til bachelor ingeniør for studenter som har generell studiekompetanse men mangler fordypning i Matematikk R1 + R2 og/eller Fysikk 1.

Ordningen innebærer at studenter som tar 3-semesterordningen samtidig følger undervisningen i hht. studieplanen for bachelor ingeniør.

1. studieår starter med intensiv undervisning to-tre uker før ordinær studiestart. I første studieår følger studenten et tilrettelagt opplegg i matematikk og fysikk, parallelt med de andre fagene for de ordinære studentene. I tillegg vil det 1.studieår være to helgesamlinger pr. semester.

Eksamen i matematikk avlegges i juni/juli i vårsemesteret første studieår. Fra og med andre studieår er 3-semesterstudentene à jour med øvrige studenter i alle fag og fortsetter som ordinære studenter.

Se strukturen i 3-semesterordningen.

Prosessingeniører spiller en viktig rolle i å optimalisere produksjonsprosesser, forbedre effektiviteten og sikre at produksjonen oppfyller kvalitetsstandarder og miljøkrav. Her er noen mulige jobbmuligheter for prosessingeniører i Norge:

• Olje og gassindustrien:

• Prosjektledelse og optimalisering av produksjonsprosesser innen olje- og gassutvinning.
• Arbeid med design og implementering av prosessanlegg.
• Miljø- og sikkerhetsvurderinger.

• Kjemisk industri:

• Produksjonsledelse og kvalitetskontroll i kjemiske produksjonsanlegg.
• Utvikling av nye produksjonsprosesser for å forbedre effektivitet og redusere kostnader.
• Arbeid med å sikre overholdelse av miljø- og sikkerhetsstandarder.

• Fornybar energi:

• Utvikling av prosesser for produksjon av fornybar energi, for eksempel hydrogen og brenselcelleteknologi
• Optimalisering av produksjonsanlegg for å øke energieffektiviteten.
• Forskning og utvikling av nye teknologier innen fornybar energi.

• Farmasøytisk industri:

• Produksjonsledelse og kvalitetskontroll i farmasøytiske produksjonsanlegg.
• Utvikling av nye produksjonsprosesser for medisiner og legemidler.
• Overholdelse av strenge regulatoriske standarder innen legemiddelindustrien.

• Mat- og drikkeindustrien, fiskeoppdrett:

• Optimalisering av produksjonsprosesser i mat- og drikkeindustrien.
• Kvalitetskontroll og sikring av overholdelse av matvaresikkerhetsstandarder.
• Utvikling av nye produkter og produksjonsmetoder.

• Miljøteknologi:

• Arbeid med prosesser og teknologier som reduserer miljøpåvirkningen av industrielle prosesser.
• Implementering av bærekraftige produksjonsmetoder og resirkuleringssystemer.
• Rådgivning og konsulentvirksomhet innen miljøvennlig teknologi.

• Industriell automatisering og styringssystemer:

• Implementering av automatiserte systemer for å kontrollere og overvåke produksjonsprosesser.
• Utvikling av programvare og teknologier for industriell automatisering.

Vedlikehold og oppgradering av eksisterende automatiseringssystemer.

Studiet danner grunnlag for opptak til to-årige sivilingeniørstudier og teknologiske mastergradsstudier.

For å bli kvalifisert til sivilingeniørstudier må studentene velge MAT-1003 Kalkulus 3 eller TEK-2800 Matematikk 3 og eventuelt TEK-2801 Fysikk 2.

Ved UiT i Narvik kvalifiserer studiet til toårig Master i Teknologi/Sivilingeniør innen Industriell Teknologi eller Ingeniørdesign.

En påbygning innen økonomi og ledelse (PØL) eller videreutdanning i Datateknikk for ingeniører er også mulig.