Sykepleie - master

Master i sykepleie ved UiT Norges arktiske universitet (UiT) utdanner spesialsykepleiere for profesjonell klinisk praksis, forskning og kvalitetsforbedring. Masterstudiet innebærer en spesialisering innen anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie.

En viktig del av mandatet til master i sykepleie er å utdanne spesialsykepleiere innen anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie for klinisk praksis i Nord- Norge. Med sin sentrale lokalisering i Sápmi har UiT og Det helsevitenskapelige fakultet et særskilt ansvar for å ivareta det kulturelle og etniske mangfoldet i landsdelen. Master i sykepleie vektlegger urfolkshelse, kulturforståelse og kulturell kompetanse i praksis. Landsdelen preges av et stort geografisk område med spredt bosetting og med et desentralisert og differensiert helsetilbud. UiT utdanner spesialsykepleiere til yrkesutøvelse på alle nivåer innen spesialisthelsetjenesten som universitetssykehus, lokalsykehus og kommunehelsetjeneste ved blant annet helsehus, sykehjem og hjemmesykepleie.

Omfang
All timeplanfestet gruppearbeid og seminarer, ferdighetstrening og simulering er obligatorisk. Fravær på inntil 10 prosent kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene. Lærerveileder vil i hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Studenten plikter å melde alt fravær til utdanningen snarest mulig, og helst før fraværet tar til. Studentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering. Det stilles krav til tilstedeværelse for å få starte i praksis og for å ta eksamen.

Krav til studiedeltakelse i kliniske praksisstudier: Alt fravær skal registreres av avdelingssykepleier, praksisveileder eller lærerveileder. Fraværsprosenten beregnes i forhold til totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Fravær ut over 10 prosent medfører ikke bestått praksis og dette vil føre til endret studieprogresjon. Dersom fravær ut over 10 prosent er dokumentert med sykemelding regnes det ikke som et forsøk, men det fører til endret studieprogresjon. Udokumentert fravær ut over 10 prosent regnes som et forsøk. Studentene plikter å melde fra om fravær til avdelingen og lærerveileder.

For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide gjennomsnitt 45 timer i uken med studiene (1800 timer pr. studieår) inkludert praksisstudier, timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Studiested
Alle studieretningene er knyttet til studiested Tromsø.

Beskrivelse av studiet:

Masterprogrammet innen anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie er organisert som et heltidsstudium med 90 studiepoeng i de tre første semestrene. Studiets normerte tid er til sammen to år. Masteroppgaven på 30 studiepoeng gjennomføres i fjerde semester. Studieretningene innen anestesi-, barn-, intensiv- og operasjonssykepleie har 30 uker med praksisstudier. Studieretningen innen kreftsykepleie har 20 uker med praksisstudier.

Programmet har følgende fellesemner: Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis,20 stp., Spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, 5 stp. og Masteroppgaven ,30 stp.

Studieretningene innen anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie har egne emner innenfor sine funksjons- og ansvarsområder og kliniske praksisstudier.

Alle emner ses i sammenheng der påfølgende emner bygger videre på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse fra foregående emner.

Teoriemner er hovedsakelig lokalisert til Campus Tromsø. Deler av undervisning kan eventuelt legges opp nettbasert.

Beskrivelser av de enkelte emner publiseres i emnekatalogen for UiT Norges arktiske universitet.

Læringsutbyttene nedenfor gjelder for anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie etter bestått 90 stp og 120 stp.  Merk at det er satt * etter de som gjelder 120 studiepoeng og mastergrad.

Nedenfor henvises det enten til den enkelte studieretning eller fellesbenevnelse spesialsykepleiere når vi omtaler alle studieretningene i læringsutbyttene nedenfor.

.

Kunnskaper:   

• har avansert kunnskap innenfor anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har inngående kunnskap om undersøkelse og behandling av akutt og kritisk syke i alle aldre
• har inngående kunnskap om smertelindring, palliasjon og behandlingsbegrensninger  
• har avansert kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom og kronisk sykdom 
• har inngående kunnskap om etiske og faglige aspekter relatert til alvorlig sykdom og død 
• har avansert kunnskap innen faglige problemstillinger med utgangspunkt i spesialsykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har inngående kunnskap om spesialsykepleierens rolle ved beredskap-og krisehåndtering ved større ulykker, pandemi, terror og i krigs- og katastrofeområder
• har inngående kunnskaper om metoder innen veiledning og undervisning av studenter og kollegaer
• har inngående kunnskap om spesialsykepleierens fysiske-og psykososiale arbeidsmiljø og hvordan arbeidsbelastninger kan forebygges og reduseres
• har avansert kunnskap om bruk av medisinsk teknisk utstyr og digitale verktøy, herunder lover og forskrifter som er relevant for yrkesutøvelsen
• har inngående kunnskap om viktigheten av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet, i utøvelsen av sykepleie innen anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie
• har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens utforming og organisering, rammer og relevant lovverk   
• har inngående kunnskap om faglig ledelse, organisering, ressursbruk, prioriteringer og bærekraft
• har inngående kunnskap om helhetlig pasientforløp som gir trygge, virkningsfulle og samordnede tjenester med god ressursutnyttelse på tvers av tjenestesteder og nivåer
• har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis og kvalitetsarbeid innen spesialsykepleie
• har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, ulike trinn i forskningsprosessen og forskningsetikk som er relevant for spesialsykepleieren
• har avansert kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, forskningsprosessen, vitenskapelig arbeid, kvalitetsarbeid og forskningsetikk, herunder personvernreguleringer og krav til innsamling og håndtering av sensitive data, som er relevant for enten anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie*
• har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet*
• har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie*

Ferdigheter:  

• kan analysere og systematisk vurdere komplekse pasientsituasjoner relatert til sykdom og behandling, herunder akutte, kritiske og planlagte situasjoner 
• kan bruke relevante metoder innen kommunikasjon, undervisning og veiledning for å bidra til å fremme håp, livskvalitet og mestring hos pasienter og pårørende gjennom pasientforløpet uavhengig av behandlingsmål
• kan bruke kunnskaper og ferdigheter for å selvstendig vurdere, planlegge, utøve og evaluere spesialsykepleie i samarbeid med egen og andre faggrupper
• kan anvende relevante kunnskaper og ferdigheter for å lede, planlegge og koordinere behandlingsforløp, og kan sikre gode pasientoverganger mellom ulike nivåer og tjenester
• kan analysere uønskede hendelser og bidra til systematisk læring for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet
• kan analysere og forholde seg kritisk til teori og ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen spesialsykepleie
• kan bruke digital kompetanse, bistå i utviklingen og bruke egnet teknologi på individ- og systemnivå
• kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid
• kan bruke metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
• kan analysere og anvende teori og metoder til å formulere og strukturere faglige og teoretiske problemstillinger innen enten anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie*  
• kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, bruker- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av tjenesten*  
• kan gjennomføre et selvstendig avgrenset faglig forsknings- eller kvalitetsarbeid innen enten anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie under veiledning og i tråd med forskningsetiske prinsipper*  

Generell kompetanse: 

• kan anvende relevante metoder for å ivareta forsvarlig pasientbehandling samt tilpasse kommunikasjon og samhandling ut fra pasienters og pårørendes helsekompetanse og språklige bakgrunn
• kan analysere etiske problemstillinger og anvende etisk refleksjon for å ivareta pasient, pårørende og kolleger  
• kan anvende sine kunnskaper og erfaringer til å delta i tverrprofesjonelle vurderings- og beslutningsprosesser.   
• kan formidle og kommunisere om forskningsbasert kunnskap i møte med pasient, pårørende, helsepersonell og allmennheten
• kan bidra til implementering og bruk av digitale verktøy og sikre at bruk av medisinsk utstyr er faglig og etisk forsvarlig
• kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskapsbasert praksis for å kunne medvirke til utvikling av tjenesten
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i klinisk praksis  
• kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av spesialsykepleiefaget og helsetjenesten* 
• kan analysere, konkludere og formidle faglige problemstillinger innenfor anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie *
• kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger innen anestesi-barn-, intensiv-, kreft og operasjonssykepleie *

I tillegg til felles læringsutbyttebeskrivelser har studieretning barnesykepleie noen fagspesifikke læringsutbytter:

Kunnskap:

• har inngående kunnskap om hvordan barn og ungdoms kognitive tilstand og utviklingsnivå påvirker deres mestringsevne og helsekompetanse ved akutt og/eller kritisk sykdom.  

Ferdighet:

• kan bruke relevante metoder for kommunikasjon, tilrettelegging av samspill, involvering og samhandling med barn og deres familie med utgangspunkt i tilstand, alder og utviklingstrinn. 

Generell kompetanse:

• har inngående kompetanse i å kommunisere og samhandle med respekt for målgruppens integritet, ressurser og opplevelser. 

Henviser i tillegg til læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleieutdanning anestesisykepleie, barnesykepleieutdanning barnesykepleie, intensivsykepleieutdanning intensivsykepleie, operasjonssykepleieutdanning operasjonssykepleie og kreftsykepleieutdanning kreftsykepleie

Undervisnings- og læringsformer

Master i sykepleie tilstreber et variert undervisningsopplegg som er egnet til å utvikle avansert forståelse for sammenhengen mellom praktisk og teoretisk utøvelse av spesialsykepleie. Gjennom hele studiet anvendes studentaktive læringsaktiviteter som fremmer kunnskapsbasert praksis. Dette inkludert relevant forskning og kunnskap om vitenskapelig teori og metode, samt faglig utviklingsarbeid og erfaring. I studiet stimuleres studentene til å aktivt søke relevante og pålitelige kunnskapskilder for å oppnå et godt læringsutbytte. Undervisningen ved hver studieretning og fellesemnene er tilpasset masternivå. Utdanningen legger opp til et læringsfelleskap hvor både studentene, lærerveiledere og andre er viktig for ens egen læring. Digitale læringsressurser benyttes for gjennomføring av studiet administrativt og pedagogisk. Undervisningen vil primært gis på norsk, men kan også foregå på skandinavisk eller engelsk. 

Kvalitetssystemet ved UiT Norges arktiske universitet tilstreber et kontinuerlig forbedringsarbeid av undervisning og videreutvikling av utdanningen. Evaluering av masterstudiet i sykepleie involverer mange aktører, både ledelse, faglig tilsatte, studenter og representanter fra samfunns- og arbeidsliv.

Kvalitetssystem for utdanning | UiT

Forelesning

brukes for å klargjøre eller oppsummere avansert teori/pensum. Ressursforelesninger anvendes for å introdusere, belyse og eksemplifisere bruken av læringsstoffet, for å skape motivasjon og forberedelse til videre studiearbeid.  

Seminar

benyttes for å utforske hvordan kunnskap blir til og for å sikre forståelse av tematikken. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse, styrke studentenes evne til kritisk tekning og utvikle samarbeidsevne. Seminarene innebærer at studenten tar aktiv del i læring gjennom forberedte framlegg, og faglige drøftinger i samarbeid med medstudenter og lærere/andre.  

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst, hvor sentrale temaer tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og lærerveiledere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner. 

Gruppearbeid

anvendes som pedagogisk metode for å understøtte læringen av fagstoff, fremme samarbeid mellom studentene og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. 

Gruppearbeid er lærer- eller studentdrevet, og betyr at en mindre gruppe studenter arbeider sammen om et tema eller en oppgave, i studiet. Deltagelse i gruppearbeid innebærer å gi og få tilbakemeldinger fra andre på oppgaveløsninger, diskutere faglige problemstillinger, og utvikle gode arbeidsmåter i felleskap.  

Skriftlige arbeider

Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon, bevisstgjøring og læring og dette er en viktig del av studiet som læringsverktøy for å utvikle spesialfaglig kompetanse. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne kunnskaper og erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling, og er også trening i akademisk skriftliggjøring.

Case

Caseoppgaver benyttes både i undervisning og som eksamensoppgave. Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra praksisfeltet. Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige løsninger på casen. 

Ferdighetstrening og simulering

Både ferdighetstrening og simulering er aktive læringsaktiviteter som benyttes for å utvikle mestring av kliniske ferdigheter og samhandling. Ferdighetstrening tilbyr trening på kliniske ferdigheter som kliniske prosedyrer, håndtering av medisinsk teknisk utstyr og medikamenthåndtering. Simulering er velegnet for å opparbeide ferdigheter innenfor systematisk observasjon, vurdering og behandling av pasientens tilstand, samt kommunikasjon, tverrfaglighet og ledelse. I simuleringstrening anvendes simulatordukker og levende markører. Simulatortrening gir studentene mulighet til å stoppe opp i situasjoner som krever refleksjon i handling. Etter refleksjon over egne handlinger kan studenten gjenta situasjonen og forbedre handlingsberedskapen.  

Veiledning

Veiledning er en formell, relasjonell og pedagogisk istandsettingsprosess rettet mot å styrke studentens mestringskompetanse gjennom en dialog basert på humanistiske verdier og kunnskap (Tveiten, S.,2024).

Veiledning har til hensikt å skape en mer synlig sammenheng mellom teori og praksis og bidra til refleksjon, bevisstgjøring og læring. Kunnskap og ferdigheter innen veiledning utvikles gjennom å praktisere, diskutere og reflektere over veiledningspraksis.

Veiledning kan ivaretas av veilederteam bestående av fagpersoner fra utdanningsinstitusjonen eller praksisfeltet. Veiledning gis enten individuelt eller i gruppe. Lærerveileder gir veiledning på skriftlige og muntlige studentarbeider i teori og praksis emnene. I studiet trenes det også på veiledning mellom studenter, til kolleger, av pasient, familie, og pårørende.  

Selvstudium

Det forventes at studentene jobber med læringsutbytter og forventet måloppnåelse utover det som tilbys i det fastsatte undervisningstilbudet. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger, og dette forutsetter selvstudie for å nå læringsutbyttebeskrivelsene. 

Praksisstudier

Praksisstudier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i eget kapittel. 

Vurderinger

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbyttebeskrivelser.  

Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent. For å oppnå godkjent må kandidaten vise tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i forhold til arbeidskravets læringsutbyttebeskrivelser, kunne gjøre rede for sentrale faglige og etiske fordringer og vise evne til refleksjon og forståelse for fagfeltet og dets ansvarsområde.

Eksamen/sluttvurdering dokumenterer i hvilken grad studenten har nådd studiets læringsutbyttebeskrivelser. Ved vurdering av eksamener benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala A til E for bestått og F for ikke bestått.  

Praksisemner vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingsuttrykket bestått innebærer at kandidaten må vise tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser, kunne gjøre rede for / utøve faget i henhold til sentrale faglige og etiske fordringer og vise evne til refleksjon og forståelse for fagfeltet og dets ansvarsområde.  

Eksamen og vurdering (inkludert betegnelse og generell kvalitativ beskrivelse i gradert skala A-F) er regulert i Forskrift om studier og eksamener ved UiT Norges arktiske universitet

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av klinisk observasjons, vurderings, beslutnings- og handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis.

Praksisstudiene består av fagspesifikke praksisemner innen anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie og gjennomføres i praksisperioder gjennom hele studiet.

Formålet med praksisstudiene er at studenten skal kunne anvende kunnskaper og ferdigheter fra teoriemnene i kliniske situasjoner, og gjennom praksis få erfaringer som hun eller han kan bruke videre i teoriemner. Gjennom refleksjon over handling knyttes teori og praksis sammen.

Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Praksissteder  

Praksisstudier gjennomføres i Helseforetak og kommuner i hele Nord-Norge. Det kan være mulig å gjennomføre praksisstudier ved andre Helseforetak og institusjoner etter nærmere avtale. Deler av praksisstudiene må gjennomføres ved UNN Tromsø for å kunne nå læringsutbyttebeskrivelsene.

Avhengig av tilgjengelige praksisplasser må studenten være forberedt på å måtte ta deler av praksisstudiene ved andre sykehus enn sitt lokalsykehus eller UNN Tromsø. Studentene må påregne reising til praksisstudier ved UNN Tromsø eller fra Tromsø til andre sykehus eller kommuner. 

Avtalen om praksisstudier mellom Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT, Helseforetakene eller kommunene regulerer mer detaljert ansvarsfordeling, oppgaver og andre bestemmelser rundt praksisstudier. Disponible praksisplasser blir avtalt årlig mellom fakultetet, Helseforetakene og kommunene. Utfyllende informasjon om faglig innhold og læringsutbytter for de enkelte praksisemnene fremkommer av de aktuelle emnebeskrivelsene. 

Kliniske praksisstudier og praksisveiledning  

Praksisstudiene er veiledet. Et veiledet praksisemne starter med en planleggingssamtale mellom student, praksisveileder og lærerveileder.

Planleggingssamtalen har som formål å få avklart gjensidige forventninger til hvordan læringsutbytte kan oppnås i praksis.

Student skal ha muntlig tilbakemelding av både praksisveileder og lærerveileder på hvordan arbeidet vurderes og hvordan progresjon i læring vurderes både underveis i praksisstudiene, og ved midt og sluttvurderinger. 

Studenten har ansvar for å møte forberedt til alle veiledningssamtaler.

Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å følge opp studenten hos praksistilbyder, og skal være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger og bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og evaluering.

Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølging av studentene, og skal sørge for at praksisveileder er spesialsykepleier, fortrinnsvis med masterkompetanse.

Praksisveileder bør som hovedregel i tillegg ha formell veilederkompetanse.

Dersom studenter har to praksisveiledere, skal ansvarsforholdet avklares.

Krav til kliniske praksisstudier 

Turnus: Studentene skal følge godkjent turnus. Praksisemner gjennomføres etter en turnusplan som er utarbeidet i samarbeid med praksissted, student, praksisveileder og lærerveileder i praksis. Ved utarbeidelse av turnus er det kontinuitet i veiledning som er viktigst. Studenten skal følge praksisveileders turnus, og dette kan innebære dag, aften, natt og helgevakter.  Det skal særskilte grunner til for at en student skal få bytte veileder.

Fravær: Bestått praksis forutsetter også at studenten har gjennomført de læringsaktiviteter som tilhører emnet, fått godkjent evt. arbeidskrav og oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse i praksisemnet. Fravær vil bli gjennomgått underveis, ved midtvurdering og sluttvurdering og følgende kriterier gjelder:

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte og få godkjent sin praksis
• Ved over 10 % pga. sykdom eller annet gyldig fravær, kan studenten hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales og godkjennes av praksisveileder, avdelingsleder og lærerveileder ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. Studenten kan ikke komprimere praksistiden ved å f.eks. jobbe inn store mengder praksis, for å ha fravær.

Forskrift om studier og eksamener ved UiT

Individuell målsetning 

Student skal sette seg inn i praksisemnets læringsutbyttebeskrivelser og praksisstedets læringsrammer. I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og lærerveileder. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. Studenten skal utvikle og presentere muntlig og skriftlig en individuell målsetning for praksisemnet til planleggingssamtalen. En individuell målsetning skal være en konkret og systematisk fremstilling over studentens plan for læring for å oppnå læringsutbyttebeskrivelsene. Den individuelle målsetningen er et arbeidsdokument som studenten kontinuerlig justerer underveis.

Refleksjonsnotat/læringslogg 

Studenten skal i tilknytning til praksisemnet skrive refleksjonsnotat der refleksjon over praksis og egen læringsprosess vektlegges. Studenten skal anvende refleksjonsnotatet aktivt i sin praksis i tillegg til at refleksjonsnotatet er et hjelpemiddel i forhold til veiledning av studenten, i klinisk praksisveiledningsseminar, i kollegarefleksjon og vil være en del av grunnlaget for midt- og sluttvurderingen. Refleksjonsnotatet skal inkludere referanse til fag- og forskningslitteratur.

Kliniske praksisveiledningsseminar

Det arrangeres to kliniske praksisveiledningsseminar i hvert semester i praksisstudiene, hvor studentene legger frem sine refleksjonsnotat. Gjennom aktuelle problemstillinger skal studentene kunne anvende kunnskaper og ferdigheter og knytte teori og praksis sammen.

Vurdering i praksisstudier 

Lærerveileder planlegger vurderingene sammen med praksisveileder.

Midtvurderingen gjennomføres halvveis i veiledet praksisperiode hvor student, praksisveileder og lærerveileder deltar. Sluttvurdering gjennomføres fortrinnsvis i siste praksisuke hvor student, praksisveileder og lærerveileder deltar. Midt- og sluttvurdering gjennomføres med selvvurdering og vurderingsverktøy. Studenten har ansvar for å møte forberedt til alle vurderingssamtaler.

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisstudiene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå progresjon, beskrive studentens sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet, veiledningens innhold og kriterier for skikkethetsvurdering.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av spesialsykepleie.

Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor spesialsykepleien.

Summativ vurdering gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet og kriterier for skikkethetsvurdering. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått
• å vurdere om studenten er skikket for yrket

Selvvurdering

En selvvurdering er studentens egenvurdering som er basert på praksisemnets læringsutbyttebeskrivelser, studentens individuelle målsetning, refleksjonsnotat og veiledningssamtaler. Studentene leverer selvvurdering som danner en del av grunnlaget for midtveis- og sluttvurdering.

Vurderingsverktøy

Universitetet kan benytte egnede vurderingsverktøy for å bedømme studentenes kompetanse innen spesialsykepleie. Vurderingsverktøyet skal legge til rette for faglige diskusjoner mellom student, praksisveileder og lærerveileder, og bidra til en systematisk evaluering av studentenes ferdigheter innen sentrale fagområder i spesialsykepleie.

Ved å bruke vurderingsverktøy kan utdanningsinstitusjoner også sikre høy kvalitet på vurderingene under klinisk praksis, noe som bidrar til å heve kvaliteten på utdanningen generelt. Både studenter og veiledere får gjennom vurderingsverktøy en klarere forståelse av studentens progresjon, noe som gir et solid grunnlag for konstruktiv tilbakemelding og veiledning. Verktøyet legger også til rette for en systematisk tilnærming til både midtveis- og sluttevalueringer, der prestasjoner vurderes ut fra faste kriterier. Dette sikrer at vurderingene blir rettferdige og konsistente, samtidig som studentene utvikler de nødvendige ferdighetene, kunnskapene og holdningene for å nå sine læringsmål.

Vurderingskriterier varsel og ikke bestått 

Antall praksisforsøk og varsel i forbindelse med fare for å ikke bestå praksis reguleres av Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Det blir i hovedsak undervist på norsk. Samisk språk kan benyttes der alle forstår samisk. Andre skandinaviske språk og engelsk kan benyttes.

Eksamensspråket er norsk. Studenter kan søke om å få oppgavesett og/eller besvare eksamen på et annet språk enn det som er fastsatt i emnebeskrivelsen Se for øvrig Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø-Norges arktiske universitet § 20.