Barnevernsarbeid - master

Master i barnevernsarbeid skal bidra til analytisk, kritisk og praktisk kompetanse for arbeid i barnevernfeltet og andre relevante fagfelt for arbeid med barn, unge og familier. Studiet gir kompetanse til å arbeide med sammensatte og komplekse problemstillinger i barnevernsfaglig arbeid. Studiet gir inngående innsikt i kritiske og analytiske tilnærminger, og gir kompetanse til arbeid med fagutvikling, forskning og innovasjonsarbeid. Videre skal studiet bidra til kritisk og etisk refleksjonsevne som er relevant for barnevernsfaglig yrkesutøvelse.

Masterprogrammet består av seks obligatoriske emner med et omfang på 15 studiepoeng. I tillegg kommer masteroppgave på 30 studiepoeng. De seks obligatoriske emene kan tas som enkeltemner, og i den rekkefølgen en selv ønsker. Alle seks emnene må være bestått før masteroppgaven kan leveres.

Master i barnevernsarbeid skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i FOR-2021-04-09-1148 kapittel 2 til 4. En student som har fullført programmet forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har:

• avansert kunnskap om ulike perspektiver på barn og unges utvikling.
• avansert kunnskap om teorier og perspektiver på betydningen av mangfold, kulturelle forskjeller og sosial ulikhet for barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner
• inngående kjennskap til ulike historiske og samtidsmessige diskurser om barnevernet.
• inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige metoder, vitenskapsteori og forskningsetikk med relevans for barnevernsfeltet.
• avansert kunnskap om barns rett til beskyttelse og omsorg, rett til informasjon og medvirkning, og vurdering av barnets beste.
• solid faglig kjennskap til hvordan omsorgssvikt og overgrep oppstår og kan komme til uttrykk i ulike former.
• inngående forståelse av barnevernets rolle og samfunnsmandat, og om betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid.
• avansert kunnskap om beslutningsprosesser, kvalitetssikring og forsvarlighet i utrednings- og tiltaksarbeid.
• dyp innsikt i hovedtrekkene i barnevernets historie og utvikling.
• inngående kunnskap om juridisk metode og sentrale rettskilder på barnevernfeltet, herunder FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjon.
• solid faglig kjennskap til hvordan vold, kriminalitet, rus, fattigdom, helseutfordringer og funksjonsnedsettelser har betydning for levekår for barn, unge og familier.
• inngående kunnskap om fagutvikling, innovasjon og innovasjonsprosesser i barnevernsarbeid.

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• analysere, anvende og forholde seg kritisk til ulike teorier, perspektiver og tilnærminger i barnevernfeltet.
• analysere hvilken betydning kulturelle forskjeller, sosial ulikhet, samt levekår og boforhold har for hjelpebehov hos barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner.
• analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, samt kunne anvende disse i barnevernfaglig praksis og utviklingsarbeid.
• analysere og reflektere over begrepet barnets beste og hvordan begrepet kan anvendes i møte med barn, unge og familier.
• analysere, reflektere over og anvende ulike perspektiver og tilnærminger i relasjoner med barn og foreldre i utsatte livssituasjoner.
• analysere og forholde seg kritisk til barnevernets rolle, maktforhold og myndighetsutøvelse.
• selvstendig identifisere og analysere juridiske problemstillinger, og kan anvende juridisk metode og relevante rettskilder for å sikre barns og familiers rettigheter.
• bruke relevante metoder for å foreta forsvarlig juridisk og barnevernfaglig skjønnsutøvelse, og kan dokumentere vurderinger og beslutninger i et fagfelt preget av faglige og verdimessige motsetninger.
• bruke relevante metoder for å planlegge, lede og evaluere et avgrenset fagutviklings- eller innovasjonsprosjekt.
• anvende forsknings-, erfarings- og brukerbasert kunnskap i fagutviklings- og innovasjonsarbeid.
• gjennomføre fagutviklings- og innovasjonsprosesser som involverer barn, unge og familier, og kan reflektere over ulike faglige og etiske aspekter ved brukerinvolvering i slike prosesser.

Generell kompetanse

Kandidaten kan:

• anvende kunnskaper og ferdigheter om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter.
• formidle faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner ut fra eksisterende forskning og ulike perspektiver.
• anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter i arbeid med barn, unge og familier.
• analysere relevante yrkesetiske problemstillinger og kritisk reflektere over hvordan egne verdier kan innvirke på profesjonsutøvelsen.
• bidra i og koordinere tverrfaglig samarbeid i komplekse situasjoner sammen med barn, unge og foreldre.

Undervisning og læringsformer
All undervisningen er nettbasert med digitale samlinger, som hovedregel foregår undervisningen i sanntid, og vil da ikke være tilgjengelig som opptak.

Undervisningen vil legge til grunn ulike metoder for studentaktive og digitaliserte læringsformer gjennom samlinger, læringsgruppemøter, arbeidskrav, gruppearbeid og selvstudium. Akademisk skrivetrening vil bli vektlagt.

Studentaktive læringsformer og erfaringsbasert, praksis nær læring er viktige elementer i studiets pedagogiske opplegg. I studiet tillegges sammenhengen mellom teoretiske perspektiver og utøvelse av sosialfaglig arbeid stor vekt. Læringsformene skal bidra til at studentene både individuelt og i grupper, reflekterer over samspillet mellom teori, praksis og handling i det sosialfaglige feltet. Dette fordrer deltakelse og engasjement på og mellom studiesamlingene.

Eksamen
All eksamensavvikling er digital, med unntak av nasjonal eksamen i rettsanvendelse (deleksamen 5 stp), i emne BVE-3020. Dette er en skriftlig skoleeksamen, med krav om fysisk oppmøte på campus Harstad.

Vurderingsform for det enkelte emne fremkommer i emnebeskrivelsene. For å kunne fremstille seg til eksamen, kreves det at studenten har fått godkjent de ulike arbeidskrav som fremgår av emnebeskrivelsene, godkjent praksis og forkunnskapskrav/progresjonskrav. Alle emner må være bestått før masteroppgaven kan leveres.

Praksisstudiene omfatter fire uker/120 timer. Praksis innrettes mot fagutviklings- og innovasjonsprosesser i barnevernsfeltet. For å utvikle relevant kompetanse på dette området er praksis viktig. Praksisstudiene vil bidra til å utvikle praktisk, analytisk og kritisk kompetanse. I praksisarbeidet skal oppmerksomheten særlig være rettet mot å bruke relevante metoder for å planlegge, gjennomføre og lede prosjekter og prosesser innenfor innovasjon og fagutvikling i barnevernsfeltet. Gjennom emnet engasjeres studentene i kritisk refleksjon over tilnærminger og metoder med relevans for tematikken.

Praksis kan gjennomføres på eget arbeidsstedet. Arbeidsstedet undertegner en samarbeidsavtale med Institutt for barnevern og sosialt arbeid, UiT. Dersom en student ikke har eget arbeidssted, vil instituttet tildele studenten en praksisplass.

Norsk.

Det kan forventes en del undervisning på engelsk.

Institutt for barnevern og sosialt arbeid deltar i en rekke ulike internasjonale nettverk og avtaler, fortrinnsvis i Norden og i det arktiske og sirkumpolare området. Flere av de internasjonale nettverkene gir rom for studentutveksling og det kan legges til rette for at studenter på masterstudiet i barnevernsarbeid kan ta delstudier i utlandet siste studieår.

Søknadsfrist og info:
Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret: 1. september/høstsemesteret 1. februar.

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på universitetets sider om utveksling. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, kontakt fakultetskontakt/utvekslingsveileder for ditt studieprogram/fagområde.

Studiet kvalifiserer til stillinger der det er behov for omfattende og spesialisert kompetanse innenfor barnevernfeltet og tilstøtende fagfelt.

Master i barnevernsarbeid kan kvalifisere for opptak til phd-studier.

Institutt for barnevern og sosialt arbeid tilbyr phd-emner innenfor sosialt arbeid og barnevern.