Mens medisinstudentene fra Universitet i
Tromsø diskuterer sykdomstilfeller med
den indiske legen Dhanajay Shinde, går
alarmen. Smil og latter i akuttmottaket på
lokalsykehuset i den indiske landsbyen
Pen, blir til roping og løping. Ei akuttralle
forsvinner ut mot en motorsykkeldrosje
på gaten utenfor syke­huset. En livløs, ung
mann kommer i retur. I det han trilles
gjennom det utendørs venterommet og inn
i syke­huset, blir smil til stumme ansikter.
Moped-ulykke. Moped mot lastebil. Hver
dag er det alvorlige trafikkulykker i områ-
det. Er det noen de kjenner?
Etter noen sekunder med stillhet, bryter
ropingen ut igjen.
There is one more! One more!
Selv om det offentlige sykehuset skulle
hatt vakthavende legespesialister på alle
sykehusets avdelinger, står doktor Shinde
alene i akuttmottaket. Noen leger som job-
ber på offentlige sykehus velger å ta vakten
sin på private sykehus i stedet. Det er bedre
betalt, og dersom de deler litt av ekstra-
lønnen med sin nærmeste overordnete på
det offentlige sykehuset, beholder de den
offentlige lønnen også. Kommer det inn
pasienter som krever spesialisthelsetjen­este,
blir de henvist til de dyre privatsykehusene
hvor legen er på vakt.
Det var ikke så mye vi kunne gjøre i dag,
sier doktor Shinde etter en god halvtime.
Den ene mopedisten var død ved ankomst,
den andre hadde så omfattende hodeskader
at han ble erklært hjernedød.
Dette var vi ikke forberedt på. Det var tøf-
fe inntrykk, sier Stine Skar Eriksen. Egentlig
skulle hun og medstudenten Trude Hansen
til lokalsykehuset kun for å snakke om fore-
bygging av mage-/tarmsykdommer blant
kvinner og barn på den indiske landsbygda.
Mageproblemene finnes i Norge også,
men i India er de så omfattende at helse­
personellet er svært oppdatert på temaet.
Før mopedulykken snudde opp
ned på syke­husbesøket, møtte de to
tromsøstudent­ene unge mødre som kom
for å vaksinere sine små håpefulle mot
hepatitt B – og de fikk en innføring i
hvordan hverdagsutfordringene sjeldent
kommer alene. Kvinnene gir ansikter og
bekreftende stemmer til problemstillingene
vakthavende lege, Dhanajay Shinde, har
fortalt om – om sammenhengen mellom
dårlige sanitærforhold og voldtekter, om
urent vann og sjuke unger, om slangebitt,
fattigdom, feilernæring og rusmisbruk.
I regntiden får vi hver dag inn pasienter
med alvorlige mageproblemer og slange-
bitt, sier doktor Shinde. Svært mange har
ikke toalett i nærheten av huset sitt, og blir
sårbare når de må ut i åkrene for å gå på
do. Der lurer giftige slanger – og menn som
har søkt trøst i rus for å takle en hverdag
uten arbeid og framtidshåp. Mennene vet
at kvinnene må ut i åkeren for å gå på do –
og noen blir like giftige som slangene.
Envond sirkel
Det er vanskelig for kvinnene, mye
faller på dem og mange av dem har ikke
skolegang. Selv om de blir klar over hvorfor
barna får ormer i magen eller diare, så har
de så knappe ressurser at de ofte ikke får
gjort noe for å komme ut av en vond sirkel,
sier sosialarbeideren Naresh Vandel.
Men det skal så lite til for å bedre forhold­
ene, ikke bare for kvinner og barn – men
for hele familier og lokalsamfunn, sier
doktor Kishor Deshmuch. Som leder for
Children’s Future of India (CFI), har han i
flere år jobbet med sanitærprosjekter i flere
stammelandsbyer utenfor Pen. Tromsø-
studentene fikk kontakt med CFI gjennom
deres norske sam­arbeidspartner Fadder-
barnas framtid (Faf), og straks Stine Skar
Eriksen og Trude Hansen landet i India,
ventet et ukelangt skreddersydd program.
Stadig flere nordmenn reiser til eksotiske
områder i verden og kommer hjemmed
medisinske utfordringer, og det å reise
ut for å bli nærmere kjent med noen av
de mest vanlige mage-/tarmproblemene
tror vi vil kunne gjøre oss til bedre leger
hjemme i Norge, sier Trude Hansen.
HarstadVillage i India
Glovarme, loddrette solstråler får lufta til å
dirre. Noen-og-tretti grader i skyggen blir
til noen-og-førti i sola utenfor terrengbilen.
Hjulene virvler opp rødt støv fra den smale
kjerreveien som slynger seg opp gjennom
det frodige landskapet. Selv om det bare
er noen få kilometer fra Pen til landsbyen
Bariwadi, tar det tid å forsere små elvekra-
ter, rester etter regntiden.
Velkomstkomiteen høres før den er synlig.
De siste hundre meterne blir tromme-lyde-
ne sterkere. Ungene har sett støvskyen og
dundrer løs på skarptrommer. Mange av
de knappe 100 innbyggerne har pyntet seg
og møtt opp for å hilse legestudentene vel-
kommen. En rekke av ungene i landsbyen
er fjernadoptert gjennom norske Fadder­
barnas framtid og får sponset skolegang og
noen av familiens hverdagsutgifter. I tillegg
har en driftig dame i Harstad fått med seg
privatpersoner og lokalt nærings­liv til å
­
finansiere nye murhus til over halvparten
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 4/12
•••
45
Reportasje: Medisinstudenter i utlandet
Tekst og foto: Stig Brøndbo
For å bli bedre leger, reiser medisinstudenter ut av
Norge i deler av studietiden. Stine Skar Eriksen og
Trude Hansen fra Universitetet i Tromsø fant nyttig
lærdom på landsbygda i India.