Rune Blix Hagen kan
ikke trylle. Men han
jobber med saken.
Etter en uke med febrilsk leting i ­Londons
nedstøvete antikvariater fant han den
endelig: Boken som skulle bli Rune Blix
Hagens store inspirasjon til forskning på
trolldom og hekseri i ­Skandinavia – som
han i dag er kjent for.
Den har betydd mye for meg, ingen tvil
om det.
Han holder den stolt fram, tørker av litt
støv:
Enemies of God: The Witch-Hunt in
Scotland.
Den stod innerst i en mørk hylle
den gangen i London. Men nærmest lyste
mot ham da han kom inn i den gamle
bokhandelen. Den beskrives av bokhand-
lere som historien om hvordan en sofisti-
kert og sivilisert nasjon kunne snu seg mot
sine egne i en frenetisk, volde­lig og blodig
kamp mot hekser.
Og Blix Hagen så likheter mellom boken
og dokumentene han selv hadde kom-
met over noen år tidligere, på jobb i
­
Statsarkivet.
Jeg jobbet ved Statsarkivet i Tromsø i
en tiårsperiode fra 80-tallet, og kom altså
over disse dokumentene.
De smale øynene lyser opp når han fortel-
ler om det:
Du kan jo tenke deg, når du som histori-
ker kommer over slike velbevarte, sjeldne
dokumenter som stammer 350 år tilbake.
Og som atpåtil inneholder spennende
historier om heksebrenning og forfølg­else.
Det var en skatt!
Historikeren
Historiene, eller
rettsprotokollene
,
fra
Finnmark var brutale og veldokument­erte.
Man vet gjennom disse protokollene
at det på 1600-tallet bodde om lag 3000
mennesker i Finnmark. Og i løpet av en
38
•••
Labyrint 4/12
Universitetet i Tromsø
Tekst: Martin Hotvedt
Foto: Lars Åke Andersen
Portrett