Man trenger saktens ikke lære noter for å
bli en bra musiker, men notene er et nyttig
redskap for å huske, lagre og kommunisere
musikk, påpeker førsteamanuensis Hilde
Blix ved ­Musikkonservatoriet.
Hun har nylig avsluttet sin doktorgrad
med temaet «Musikkliteracy. En studie av
­
instrumentalelever ved en norsk kultur-
skole og deres tilegnelse av musikk-literacy
i lys av sosiokognitive teorier om barns
læring».
Kort sagt har hun sett på hvilke strategier
musikkskolelever benytter seg av når de
skal tilegne seg det hun kaller musikklite-
racy – evnen til å lese og skrive musikk. Blix
har benyttet teorier man vanligvis bruker
i vanlig språkopplæring, og så justert dem
slik at de passer med musikkopplæringen.
Noter er vanskelige å forholde seg til
både for elever og lærere. For noen er
noter forbundet med pugging i stedet for
­
musikkopplevelser, og mange musikk-
lærere føler at undervisning i noteskrift kan
være til hinder for gehøret, forteller hun.
Likevel er det liten tvil om at musikk­literacy
kommer godt med. Både for å lære seg
andres musikkstykker, men ikke minst når
det gjelder å skrive ned egne komposisjo-
ner. Det er vel heller tvilsomt omMozarts
musikk hadde overlevd til vår tid om det
ikke hadde blitt skrevet ned.
Omman først skal lære seg noter, er
det viktig at man gjør det på en måte som
­
resulterer i at man hører musikken når
man ser på notene, sier Blix.
Det er viktig å se på det som et verktøy
for musikalsk kommunikasjon, og ikke
bare instruksjoner for hvilke tangenter man
skal trykke på.
Hun påpeker at hvis musikklærere skal
lære fra seg denne musikkliteracyen, er det
viktig at man har forståelse for hvordan
de unge elevene tilegner seg denne nye
kunnskapen.
Blix har valgt å fokusere på forskjellige
læringsstrategier, et viktig begrep innen
Kunnskapsløftet fra 2006, men som tradi-
sjonelt har vært lite brukt innen musikk-
undervisningen. Hun har fulgt fire elever
gjennom deres første år med instrumental­
undervisning, og blant ­annet undersøkt
hvilke strategier elevene benyttet seg av.
I Kunnskapsløftet ligger det en oppfor-
dring om at barna ikke bare skal legge frem
løsningen på en gitt oppgave, men også
hvordan de kom fram til svaret.
Hun oppdaget at barna brukte forskjellige
strategier, men at disse strategiene sjeldent
forandret seg av seg selv.
Om et barn benyttet seg mest av hukom-
melsesrelaterte strategier på begynnelsen
av året, så benyttet barnet seg gjerne av
de samme strategiene på slutten av året,
forklarer hun.
Blix oppdaget også at om barnet skulle
tilegne seg nye og bedre strategier, var det
ikke nok at lærerne viste dem nye metoder,
om det ikke også ble øvd på de nye strate-
giene jevnlig.
Det er ikke alle strategier som er like
gode. De som lærte best var de som brukte
både hukommelsesrelaterte og kognitive
metoder. Støttestrategier som å gjette, er
ofte ikke særlig hjelpsomme alene, sier hun.
Forskning viser at mange slutter i 14-15
årsalderen da man når et mer krevende
nivå. Elevene tror at de kan noter, men når
de blir utfordret viser det seg at de rett og
slett har lært mye utenat i stedet, forteller
hun.
Blix sin avhandling viser også at barn har
en større toleranse for midlertidig kunn-
skap enn voksne.
De tåler å være i kunnskapslimbo, der de
lærer en ting en uke, for så å lære noe mot-
stridende neste uke. De aksepterer bedre
enn voksne å lære litt om gangen.
For musikklærere er det selvsagt viktig å
vite hva instrumentalelevene faktisk har
skjønt av det de har lært. Det er også verdi-
full kunnskap at barn tilegner seg kunnskap
på såpass forskjellige måter.
Her er det mye å hente fra språklæringen,
noe det har vært lite fokus på hittil i Norge.
Skal ungene oppnå musikk­literacy er det
viktig å ikke kun relatere noter til hvor på
instrumentet man skal trykke. Det er viktig
med en dypere forståelse for musikken, sier
Blix.
Det kan være lurt å la ungene oppdage
systemet selv. La de finne på egne metoder
for å skrive ned musikk for eksempel, før
man går i gang med notesystemet. Gi dem
oppgaver å løse, i stedet for å gi dem løsnin-
gen med en gang.
Hvordan lærer egentlig barn seg å forstå noter?
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 4/12
•••
37
Aktuelt: Barn og musikalitet
Tekst: Linn Sollied Madsen
Foto: Håvard Vance Gram
Her underviser Berit Fonnes elevene Håvard Dehli og
Maren Sollie Aukland i notenes kompliserte verden.
Blix delte elevenes strate­gier
inn i fem ­hovedkategorier:
Sosiale strategier: Stille spørsmål, be
om demonstrasjoner, ta initiativ og
samarbeide med andre.
Kognitive strategier: Øve, repetere,
slå opp i boka, synge gjennom melo-
diene sammen med grepene
Hukommelsesrelaterte strategier:
Huske melodier, grep, notetegn
utenat
Støttestrategier: Gjette, se på lære-
rens fingre, late som man forstår
Lytterelaterte strategier: Bruke lyt-
ting for å orientere seg i lydbildet,
bevege seg til musikken, improvi-
sere.