Isolert, iskaldt, vilt og ensomt. Svalbard
har alltid vært en farlig plass å besøke,
og for de tidlige europeiske hvalfangerne
var døden en velkjent gjest. Hundrevis
av gravsteder på Svalbard vitner om
en arbeidsplass der det minste feilgrep
kunne bli skjebnesvangert og et klima der
uvitenhet eller uflaks kunne bli din bane.
Selv ikke Willem Barentsz som oppdaget
Svalbard i 1596, overlevde turen hjem.
Han døde etter at skipet hans frøs fast
utenfor Novaya Zemlya, og mannskapet
ble tvunget til å overvintre. Selv med den
tragiske avslutningen på ekspedisjonen,
spredte nyheten om oppdagelsen seg som
ild i tørt gress i Europa.
En hver oppdagelse av nye landområder
ble møtt med begeistring, og engelsk-
mennene ble de første som nådde fram.
De oppdaget enorme flokker av hval og
andre marine pattedyr og innså hvilke
rikdommer man kunne hente ut her
oppe i isødet.
På det Europeiske kontinentet var
det på denne tiden et sug i markedet
etter animalsk olje. Dette ble brukt til
bearbeiding av tekstiler, som bestand-
del i maling, lampeolje og den nye
moderne forbruksvaren såpe, forteller
Tora ­Hultgreen, direktør ved Svalbard
Museum.
Oljeeventyr
De arktiske marine pattedyrene med sine
store spekklager var perfekte til dette
formålet, og Europas stormakter begynte
umiddelbart å krangle om hvem som
hadde rett til å utnytte dette nye skatte-
kammeret. Enden på visa var et de store
sjømaktene England og Nederland ble
mer eller mindre enige om en oppdeling
av området, og Europas første oljeeventyr
var et faktum.
Ingen av dem hadde noen form for
­
erfaring med hvalfangst, og var avheng-
ige av hjelp fra baskerne som fanget hval
i Biscayabukta og ved Labrador-kysten,
sier hun.
Menn fra store deler av Europa mønstret
snart på skipene og lærte teknikkene med
å harpunere hvalene, dra de med inn
på land, flense dem og utvinne oljen fra
spekket i store kobbergryter. På slutten
av sommeren reiste de tilbake til fast-
landet med oljen på tønner.
Skjønt det var mange som ble igjen etter
endt sesong, begravd i grunne graver i
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 4/12
•••
23
Under utgravingene på Likneset fant man denne staselige karen, kledt i en blå jakke og en tovet ullue. I bunnen av kista
ligger sagmugg for å absorbere likvæske. Foto: Dag Nævestad.