–
Jeg får en google alert (varsling på
nett) hver gang noen nevner Tromsø og
nordlys sammen, og det tikker inn flere
meldinger i innboksen hver dag. Det er
veldig artig.
Nordlysturister flokker til Tromsø fra
hele verden. Nesten halvparten av dem
er fra Storbritannia, men forrige vinter
hadde Visit Tromsø besøkende fra hele
66
forskjellige land. Bakken sier det er
vanskelig for nordlendinger å forstå hvor
sterkt det er for noen å se nordlys for
første gang.
–
Her om dagen så jeg et par fra
­
Frankrike i turistinformasjonen som sto
og fniste så veldig, de så nesten berusede
ut. De hadde sett nordlyset kvelden før
og var fortsatt i ekstase dagen etterpå.
Den første nordlysturisten
I 2008 reiste den berømte skuespilleren
Joanna Lumley med et BBC-team til
Nord-Norge og Svalbard og gjorde en
hel del for markedsføring av nordlys-
opplevelser. Men den første kjendistu-
risten oppe i nord må nok ha vært den
franske prinsen
Louis Philippe.
Asgeir Brekke,
professor emeritus
ved Institutt for
fysikk og teknologi
ved UiT, forteller
om prinsen som
måtte flykte fra
Frankrike under
revolusjonen i
1789
og reiste
rundt inkog-
nito, blant annet
i Nord-Norge.
Da han havnet i
­
Finnmark, ble han helt forelsket i natu-
ren og landskapet.
Prinsen dro tilbake til Frankrike på
1830-
tallet og overtok makten. Da
bestemte han seg for å utstyre en skips-
ekspedisjon til Nord-Norge og Svalbard.
Skipet, som han kalte for
La Recherche
(«
Utforskingen
»),
seilte nordover og satte
en gruppe i land i Bossekop, Alta. De
skulle studere nordlyset og blant annet
måle dets høyde. De hadde også med
seg kunstnere som tegnet nord­lyset, og
ekspedisjonen og kunsten gjorde nok
sitt for å skape interesse for nordlys
og Nord-Norge i utlandet allerede den
gang.
«
Aldri hørt om noen som har
blitt skuffet»
Brekke har jobbet ved Nordlys­
observatoriet i Tromsø siden 1966.
Han synes det er fantastisk at nordlys­
turismen blomstrer.
–
Jeg har jobbet med dette i snart 50 år
og jeg har drømt om at nordlyset skulle
få en bedre plass i menigheten. Her har
vi drevet og solgt midnattssola i hun-
dre år - men midnattssola er jo bare
sola. Nordlyset er unikt. Tenk at det
er omtrent bare en 6000-del av jordas
­
befolkning som kan oppleve nordlyset
regelmessig og ha et naturlig forhold til
det.
Om man sitter i
Tromsø på kvel-
den og lurer på om
det er verdt å kle
på seg ulltøyet og
vandre ut i mørket,
kan man nå sjekke
på Internett først
om Aurora er ute
og danser.
Magnar Gullikstad
Johnsen, forsker
ved TGO (Tromsø
Geofysiske
­
Observatorium),
forteller at de på Nordlysobservatoriet
har installert et nordlyskamera på taket.
Det har en fiskeøyelinse som gjør at man
ser bilde av hele himmelen, og bildet
oppdateres automatisk hvert andre
minutt.
Johnsen er ofte ute og kikker på nord-
lyset og sier at selv om han har jobbet
mye med problemstillinger rundt det, så
tar ikke det vekk fra opplevelsen.
–
Nordlyset er kanskje det mest spekta-
kulære naturfenomenet man har og jeg
unner alle å komme hit og oppleve det.
Jeg har aldri hørt om noen som har blitt
skuffet.
Se bilde fra nordlyskameraet på Nordlysobservato-
riet -
http://fox.phys.uit.no/ASC
/
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 4/12
•••
11
Aktuelt: Nordlys
Fakta om nordlys
•
Det er en myte at det må være kaldt
for at man skal kunne se nordlys.
Men når det er kaldt er det gjerne
klart, og det er det som gjør utslaget.
•
Den grønne og blodrøde fargen i
overkanten av nordlys er forårsaket
av atomært oksygen, altså O alene.
Den purpur-rødlige i nedre kant av
nordlyset er forårsaket av nitrogen.
•
Det er også nordlys på Jupiter og
Saturn. Alle planeter som har et mag-
netfelt har polarlys.
•
Under veldige kraftige utbrudd har
nordlys blitt sett som langt sør som
i Egypt.
•
Sterke utbrudd av nordlys forstyr-
rer magnetfeltet, og noen ganger
kan man faktisk se at kompassnåla
beveger på seg.
•
Nordlys kan påvirke både strømnet-
tet og GPS-systemet. I 1989 mistet
man all strømmen i hele Quebec på
grunn av nordlyset.
•
Det er bilde av Kristian Birkeland og
hans eksperiment på 200-lappen vår.
De hadde sett nordlyset kvelden før og
var fortsatt i ekstase dagen etterpå
“
Nordljoset har i vårt lende eit feste,
det spenner ei bru ifrå neste til neste,
og livar ein lengt dette landet å gjeste.
For sjølvom vi langt nord i isen har bu,
skal ingen i verda ta fra oss den tru,
at nordljoset skin forat sola skal snu.
Lyft dine augo mot nordljoset nå,
om hundrede år eller mindre endå,
kan hende det vil bakom blånane stå.
Utdrag fra diktet «
Bivrost
»
av Asgeir Brekke: