Basic HTML Version
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 4/11
•••
37
en gang bare si at Tromsø er antirasistisk
sone, og så ble det stående.
Men Mannen traff hun ikke her. Tyske-
ren Hermann Greuel ledet en alternativ
kino i Berlin da han en sommerdag
i 1999 ante fred og ingen fare på sin
reise til Tsjekkia for å sitte i en
festivaljury. I samme jury satt
Martha Otte. Og i motsetning
til i de fleste av de 300-400 fil-
mene hun ser i året: Happy en-
ding. Greuel er i dag leder for
Nordisk Ungdomsfilmfestival
(NUFF) i Tromsø, og Otte er
omringet av film. Overalt. En
noe uvant festivalopplevelse
hadde hun så sent som i no-
vember, i Abu Dhabi, der den
gamle raddisen fikk en solid
dose av både luksus og Lexus.
Otte blogget om oppholdet og
la sågar ut et bilde der man
knapt kan skimte en svært
tilslørt TIFF-sjef.
– Da var vi på vei inn i bøn-
nerommet i verdens største
moské, med plass til 5000 mennesker.
Jeg var likevel mest imponert da jeg så
verdens største håndknyttede teppe der
inne. Det veier 33 tonn og er
nydelig.
Dette interesserer henne stadig mer,
håndarbeid altså. Otte har nettopp fylt
60, og har begynt å sy.
– Mange som fyller 60 sier at de frem-
deles føler seg som tenåringer. Jeg føler
meg absolutt som 60, men opplever å
finne glede i ting som interesserte meg
da jeg var tenåring. Mørkeromsarbeid,
matlaging og sying, for eksempel – ting
som tar tid.
– Blant de mange tusen, har du en
favorittfilm?
– Det må være
The Wizard of Oz.
Jeg får
alt til å passe inn der og kunne skrevet en
doktorgradsoppgave om den, om hvilke
temaer som ligger der og venter på å bli
diskutert.
Så mye rommer den at den tangerer det
helt store for filmosofen.
– Et kjapt, lite spørsmål til slutt, apropos
filosofi; hva er meningen med livet?
– Oj. Det er jo mennesket. Selvfølge-
lig familien og kjæresten og
andre. Det kan ikke være
noe annet. Det er jo også der
vi lærer oss sjøl å kjenne, i
de andre. Men det er jo en
anstrengelse man må gjøre,
ikke noe som bare er til stede.
Du må finne den meninga i
den andre.
Den verbalt slagferdige TIFF-
sjefen tar nå noe så sjelden
som en tenkepause. Men
ender altså der – igjen.
– For selv om du kommer
over regnbuen, så...there´s
no place like home. Og da er
spørsmålet: Hva er hjemme?
Betyr det akkurat det huset –
eller betyr det deg sjøl?
10 kjappe:
Favoritt TV-serie?
For tiden «Breaking bad»
Favorittmat?
Gjærbakst
Hva ville du bli som liten?
Dyrlege.
Sportsinteressert?
Følger TIL på avstand, men ikke fordi
jeg liksom skal ha greie på fotball!
Hva leser du nå?
Magasinet «The New Yorker» leser jeg
hver uke. Sist påbegynt bok, non-fiction:
«Respect in a world of inequality» av
Richard Sennet. Skjønnliteratur: «Black-
lands» av Belinda Bauer.
En person som inspirerer deg?
Min mann.
Hva var det viktigste du lærte av din
mor?
Sjølrespekt.
Hva opprører deg?
Urettferdighet.
Hva blir du glad av?
Ei god natts søvn.
Hva burde man bruke mer penger på
i Norge?
Skolen. På innhold, ikke reformer.
Portrett