Page 29 - UiT - Labyrint 04_2011

Basic HTML Version

Universitetet i Tromsø –
Labyrint 4/11
•••
29
Et godt kjærlighetsliv
er noe de aller fleste
ønsker seg. I Japan
finnes et populært ritual
man kan gjøre for å få
mer hell i kjærlighet.
I millionbyen Kyoto finnes en av Japans
mest kjente
Jishu jinja
. En jinja er et sted
hvor en
kami
holder til. En kami er en
noe udefinert guddomsmakt som oftest
er vennligsinnet overfor menneskene og
som kan hjelpe deg med ditt problem
hvis du ber om det.
Jishu jinjaen
er svært godt besøkt for her
kan folk komme med ønsker som har
med kjærlighet å gjøre. Mange velger å
gjøre ett spesielt ritual:
– I jinjaen står det to steiner cirka seks
meter fra hverandre, og for å finne ut om
du har hell i kjærlighet må du gå i rett
linje fra den ene steinen til den andre. Du
skal kunne ta på den andre steinen når
du har gått linjen – og alt skal skje med
øynene lukket. Så kan man tolke resul-
tatet etterpå – kom du litt for langt unna
steinen, så betyr det gjerne at det tar
lenger tid å finne ekte kjærlighet, forteller
masterstudent i religionsvitenskap, Fritz
Hintringer Bakke.
Han har vært i Kyoto for å forske på
dette kjærlighetsritualet, som man fin-
ner innen
Shinto
, Japans opprinnelige
­religion. Japanerne oppfatter ikke selv
Shinto som en religion, for de har sin
egen form for religiøsitet som er ganske
ulik den vestlige formen.
Eksamens-guddom
Shinto betyr «gudenes vei» eller «kamie-
nes vei». Kamien har stor innflytelse på
et spesifikt område, for eksempel når det
gjelder kjærlighet, helse, fruktbarhet eller
til og med trafikksikkerhet.
– Det finnes en kami for nesten hvilket
som helst verdslig problem. I Japan er
­eksamenspresset veldig stort, derfor
finnes det egne kamier som du kan be
om gode karakterer. Og dersom den ene
kamien ikke hjelper, så prøver man bare
en ny, sier Bakke.
Det er ingen offisielle skrifter i Shinto,
ingen grunnlegger og heller ingen
organisert lære. Shinto har likevel sterk
innflytelse på den japanske kulturen:
– En japaner kan være kristen eller
­buddhist og likevel gjøre ritualer tilknyt-
tet Shinto. Hvis du spør dem, hvorfor de
gjør det, er svaret ofte at «det er del av det
å være japansk». Under andre verdens-
krig var det for eksempel vanlig at japan-
ske foreldre, som hadde en sønn som var
soldat, dro til så mange kamier som mu-
lig for å be om at sønnen skulle komme
seg helskinnet hjem, forteller Bakke.
Handlingen er viktigst
Japanerne har et nærmest estetisk forhold
til Shinto, og man finner ofte en jinja
(hellig sted) på et naturskjønt område.
Man tror at det er tegn på at en eller flere
kamier holder til her.
Ærbødighet og respekt, mer enn ­direkte
tilbedelse kjennetegner japanernes
religiøsitet. Dette går begge veier, for det
forventes også at kamien opprettholder
sin del av «avtalen». Begreper som synd
og skyld spiller liten rolle i Shinto. I ver-
ste fall kan man bringe skam over seg selv
for at man ikke har gjort som man skulle.
– Du må ikke nødvendigvis tro på ka-
mien, det viktigste er at du gjør ritualet
knyttet til den. Det viktigste er altså hva
du
gjør
. Dersom du gjør mange av ritual­
ene tilknyttet Shinto, så gir det nok en
følelse av kontroll. Da har du gjort ditt.
Og du oppsøker kamiene når det er noe
du
vil, ikke til fastlagte tidspunkt.
– Ei jente jeg møtte hadde for eksempel
vært i et dårlig forhold i to år og var litt
trist til sinns da hun kom til jinjaen for å
gjøre ritualene. Blant annet kjøpte hun en
lapp hvor det sto mye om hennes framtid
(kalles
omikuji
). På lappen sto det at hun
ville ha mye flaks fremover, og da følte
hun seg bedre. Det ga henne nok en trøst,
forteller Bakke.
Flest fnisete jenter
Kjærlighetsritualet i jinjaen i Kyoto er
spesielt populær blant unge, og da kan-
skje særlig unge jenter.
– Når man kommer dit legger man nok
ganske fort merke til området med disse
kjærlighetssteinene. Det er mye latter og
fnising og god stemning. Hovedsakelig
var det unge jenter som gjorde ritualet,
men det var også noen unge par. Mannen
ville da gjerne si at det var helt tilfeldig at
han var der, mens jenta ofte innrømmet
at hun var der for å gjøre ritualet.
Hva som var lov og ikke lov når ritualet
skulle utføres, var litt uklart. Det til-
lot stor variasjon. Du skal gjøre ritualet
selv, men man kan likevel ha hjelp fra
en venn. «For å finne kjærligheten,
skal du høre på en venn», står det på
instruksjons­tavlen over steinen. Nøyaktig
hvordan vennen kan bidra står det imid-
lertid ingenting om.
– Noen ble geleidet av vennen, andre
fikk hint som «gå til høyre, stopp» osv.
Det var et enormt spekter i hvordan de
løste dette. Og det ga selvfølgelig mange
muligheter til å tolke resultatet, sier Fritz
Hintringer Bakke.
Andre kilder: Store Norske Leksikon, Roald Kristen-
sen: Japanske religioner. En kort introduksjon
Denne jenta forsøker å finne ekte kjærlighet ved å lukke
øynene og gå mot steinen i forgrunnen.
Foto: Suvi Korhonen /Flickr
Kjærlighetssteinene i Kyoto