Basic HTML Version
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 4/11
•••
25
I Sør-Afrika kalles det sangoma. Det betyr
tradisjonell healer, og denne sosiale sta-
tusen er kjent blant annet fra Zulu, Xhosa
og Pondo-folket som lever her.
En sangomas hovedoppgave er å ha
kontakt med sine forfedre for å kunne
helbrede. Men før man blir healer, så må
man gjennom flere år med overgangs-
ritualer. I denne tiden kalles man thwasa,
en lærling.
En thwasa skal lære å komme i kontakt
med sine forfedres ånder, lage urte
medisin, tolke drømmer og diagnostisere
både fysiske og psykiske lidelser. For å
nevne noe.
– Dette tar mellom ett til fire år. Én mann
jeg møtte hadde riktignok vært thwasa
i 30 år, men det var ikke vanlig, forteller
sosialantropolog Ole-Bjørn Fossbakk ved
Universitetet i Tromsø.
Han studerte overgangsritualene hos
AmaPondo i forbindelse med sin
hovedfagsoppgave. Han brukte deltak
ende observasjon, det vil si at han også ble
med på en begrenset del av ritualene.
Lærer å gå i transe
– De årene man er thwasa skal man gjen-
nom tre faser, og til disse er det knyttet
ulike ritualer. I fase én tar man av sine
egne klær og tar på seg helt nye, gjerne i
fargene rødt og hvitt. Man får på armbånd
laget av perler, og disse har man også
rundt knær og ankler. En thwasa er kledt
slik for at alle skal kunne se at han eller
hun er i på vei til å bli sangoma. Klærne
signaliserer også at vedkommende har
trådt ut av sin vanlige rolle i samfunnet
og kanskje ikke er helt tilregnelig, forteller
Fossbakk.
I første fase lærer de seg også grunnleg-
gende ting, som bevegelsesmønsteret man
trenger for å gå i transe, kalt ukuxhentsa.
Grunnen til at de går inn i transe er for
å komme i kontakt med forfedreåndene,
Amakhosi. Bokstavelig talt betyr det at
åndene tar plass i thwasaen.
– Det er forferdeåndene som har gjort deg
oppmerksom på at du trenger helbredelse
for din sykdom. De er på en måte dine
veiledere og de vil fortelle deg hvordan
du skal bli bra igjen. Via veiledning fra en
etablert sangoma, lærer thwasaen å tolke
tegn fra forfedrene.
For eksempel brukes en spesiell medisin,
muti, som blandes med vann. Det får en
thwasa til å drømme. Både drømmer og
transetilværelsen regnes som speil inn i
en persons sjel, og det er drømmene som
bestemmer når en thwasa er klar til å gå
over i neste fase.
Brenner klærne sine
Når fase én er over, ofres en kylling eller
høne, og thwasaen bruker fjærene som
hodepynt og armbåndene blir bredere.
Dette skal symbolisere at man er over kyl-
lingstadiet – altså det laveste stadiet. Dette
feires med en fest blant venner og familie.
Etter at man er ferdig med fase to, ofres
en geit, og armbåndene blir enda bredere.
Det utvikles tette bånd i mellom thwasa-
ene, og de hjelper hverandre og stiller opp
som hjelpere i overgangsritualene som
markerer stadiene i treninga.
Etter fase tre ofres en ku eller okse, et dyr
som anses som veldig verdifullt. Avslut-
ningsritualet
phuma
, som betyr å gå ut av
thwasa, varer i flere dager med hele lands-
byen tilstede. Man feirer da at thwasaen
er blitt et fullverdig medlem av samfunnet
igjen. Deretter gis gaver, og det kan for
eksempel være penger eller ulltepper.
Thwasa-klærne brennes, og man får nye
armbånd som symboliserer at man nå
er sangoma. Fra den slaktede oksen får
man dessuten skinnremser til å ha rundt
armene.
– Hele overgangsritualet fra syk person til
sangoma er en reise i selvinnsikt. Men un-
derveis ydmykes man litt overfor andre.
Blant annet må man være tjenestevillig
overfor resten av samfunnet, og kanskje ta
på seg arbeid som man føler ikke passer.
For eksempel kan en mannlig thwasa
settes til å gjøre typisk kvinnelige arbeids-
oppgaver, som å hugge ved og bære vann.
En overvekt av kvinner
– Ikke alle som går inn i rollen som
thwasa blir sangoma etterpå. Noen har
bare som mål å bli helbredet selv, og full-
fører kanskje bare fase én eller to. Deretter
går de tilbake til sine vanlige liv, forteller
Fossbakk.
Alle mennesker kan heller ikke bli thwasa.
Denne rollen tildeles kun til personer
som har en spesifikk adferd, eller «The
madness and illness of the Calling» som
det kalles i Sør-Afrika.
– Det som gjør han eller henne til en god
kandidat, er ofte sykdom. Enten mentalt
eller fysisk. Thwasa kan sies å være en
måte å innlemme frafalne individer i
samfunnet igjen.
Både kvinner og menn kan bli thwasa,
men det er en overvekt av kvinner som
er både thwasa og sangoma. Også barn
helt ned i 10-årsalderen har gått igjennom
ritualene, men de fleste er tenåringer eller
eldre.
Gamle ritualer
En sangomas rolle kan sammenlignes
med flere vestlige roller: lege, rådgiver,
psykiater og prest. I det sørlige Afrika er
det langt flere sangomaer enn leger utdan-
net etter vestlig skolemedisin, og om lag
80 prosent av den svarte befolkningen har
minst én gang i livet oppsøkt en healer.
– Ritualene som benyttes går langt tilbake
i tid. Man kan finne lignende ritualer
blant urfolk andre steder i Afrika.
– Det finnes en del ovenfra-og-ned-
holdning i skolemedisinen når det gjelder
sangoma, og det handler nok om at legene
vil at folk heller skal komme til dem. Men
en sangoma vil ikke nekte å sende syke
mennesker til legen, og ofte er det slik at
både sangoma og lege konsulteres, avslut-
ter Ole-Bjørn Fossbakk.