Basic HTML Version
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 4/11
•••
11
Marit Kval Hagemoen
fikk tvillinger tre
måneder før termin.
Hun opplevde stor
forskjell på oppfølging
hos sykehusene.
– Våre gutter var veldig syke, og i løpet
av de første månedene var de på tre
forskjellige sykehus. Opplæring og opp-
følging i hvordan foreldre skal håndtere
og tolke babyene var svært forskjellig,
forteller Marit Kval Hagemoen som er
styremedlem i Prematurforeningen.
Hun er takknemlig for all hjelp hun fikk
blant annet ved Rikshospitalet der den
tidlige opplæringen kjentes god, og tryg-
get foreldre i en spesiell og utfordrende
situasjon.
Lærte å tolke babyene
– Rett etter fødsel forundret det oss
at det virkelig gikk an å tyde og lese
kroppsspråket til guttene som kun
var 860 og 930 gram. De måtte ligge i
respirator i flere uker, og var på sykehus
i nesten fem måneder. Dette var stres-
sende og bekymringsfullt. Det var så
mye ledninger og medisiner. Til tider var
det 10-12 maskiner som var koblet til
guttene. Heldigvis fikk vi god oppfølging
og vi ble lært opp i å forstå babyene. De
reagerte for eksempel positivt på å høre
kjente stemmer og forsiktig kroppskon-
takt. Da roet de seg og oksygenbehovet
gikk ned.
På Rikshospitalet lærte den nybakte
mammaen å tyde små forskjeller i
kroppsspråket til babyene.
– Premature babyer kan før termin virke
roligere og stillere enn andre babyer. Selv
om de ikke gråter, så betyr ikke det at de
har det bra. Guttene våre var tilkoblet re-
spirator og det var grunnen til at de ikke
greide å gråte. Andre premature barn
uten respirator vil man kunne observere
at gråter. Vi lærte blant annet å se på
marmoreringer i huden. Det betyr at de
ikke har det så greit. Utvidede nesebor,
hikke og gjesp kan tyde på stress, alle
slike tegn hjalp oss å tyde ungene,
eksemplifiserer hun.
– På Rikshospitalet kjente vi oss trygge
og vi fikk lov til å være med å stelle tvil-
lingene våre bare noen dager etter fødsel,
og det var vi glade for og var med å
bygge opp trygghet i denne situasjonen.
Samt at det var en god måte å bli kjent
med guttene på.
Ønsker hjemmebesøk
At helsevesenet nå får et økt fokus på
oppfølging av foreldre og barn, gleder
Kval Hagemoen. Hun har også sansen
for at man ser på mulighet for hjemme-
besøk av kvalifiserte sykepleiere.
– Den første tiden etter at vi kom hjem
med guttene, kom en sykepleier hjem
til oss. Det var utrolig positivt og lettet
byrden, avslutter hun.
Babyene som var med i prosjektet var alle under 2000 gram
ved fødselen. Foto: Privat
Fortidligfødte babyer er så skjøre, og har så tynn hud, at kroppskontakt og kos må modereres. Foto: Privat
Å la foreldrene få være med på vask og stell av babyen er meget viktig. Det forteller Marit Kval Hagemoen som selv har to
premature gutter. Foto: UNN
Aktuelt: Prematurprosjektet
Tekst: Elisabeth Øvreberg