Redskapene ligger klare, og likposen er trillet inn. Snart skal «Luca» åpnes og obduseres.
meg, men for patolog Lars Uhlin-Hansen
er dette en helt vanlig dag på jobben.
–
Jeg setter frem en stol til deg her dersom
du blir dårlig, bare si i fra om du føler du
må svime av, sier han mens han gjør seg i
stand til dagens oppgave.
Lyset i rommet er sterkt, og vi er omgitt av
sager, tenger, sakser og kniver. Rommet er
metallisk og hvitt, men stemningen blant
de som utfører en obduk-
sjon er lun og harmonisk.
–
Vi har en god tone
her inne, og vi tyr ofte
til humor. På en slik
arbeidsplass må man
holde humøret oppe,
ellers blir alt bare trist, sier krimteknikeren
som har kommet fra politiet for å overvære
obduksjonen.
Han er snart pensjonist og har deltatt på
utallige obduksjoner i årenes løp.
–
Det verste er når det ligger barn på
obduksjonsbenken, men det føles også
meningsløst når et så ungt liv rives bort,
fortsetter krimteknikeren og peker mot
Luca som er tatt ut av posen og ligger i en
litt vridd stilling. Dødsstivheten, som tiltar
to til fem timer etter døden, og som slipper
gradvis etter en til tre dager, er synbar.
Med klart overlegg stiller jeg meg bak
Luca, litt redd for å se ansiktet sånn med
en gang. Planen min er å ha en sakte
tilnærming av mitt første lik. Jeg aner ikke
hva som venter meg. En rettsmedisinsk
obduksjon er nemlig ikke for sarte sjeler,
og det er ikke uvanlig at tøffe politi
studenter svimer av. Selv er jeg kontor-
rotte, og har absolutt ingen erfaring med
blod og innvoller.
–
Først registrerer vi alt vedkommende har
på seg, forklarer Uhlin-Hansen som raskt
og effektivt får assistentlegen til å beskrive
påkledning og tilbehør i detalj. Jeg står
fortsatt noen meter bak og stirrer på de
livløse hendene og føttene som peker i en
unormal retning.
Lars Uhlin-Hansen finner frem en saks,
og med en kyndig hånd blir Luca avkledd.
Siden bilulykken har skjedd nylig, har
Luca en normal farge på
huden, men jeg ser raskt
hvorfor føttene lå i en feil
vinkel. Leggbeinet som skal
fortsette ned i ankelen er
blottlagt. Føttene har løsnet
fra leddet. Beinstumpene
lyser mot meg og jeg prøver
å fokusere på noe annet.
–
Nå noterer vi alle synlige skader, sier
Uhlin-Hansen sommed linjal skal måle
blåmerker, kutt og brudd.
Han finner frem et dusjhode og en svamp,
42
•••
Labyrint 3/12
–
Universitetet i Tromsø
Han har funnet frem noe som for meg
ser ut som en suppeøse og et litermål, og
begynner å øse blod ut for å registrere hvor store
indre blødninger Luca har fått i bilkollisjonen.
“
