38
•••
Labyrint 3/12
–
Universitetet i Tromsø
Klyngetunet Sjønstå ligger idyllisk
ved Øvrevannet, mellom Finneid og
Sulitjelma i Nordland. Beliggenheten
mellom fjellene gir lunhet og
ly, og her var gode forhold for
jordbruk. Gården ligger avsides,
men ei hengebru av tre fra 1920
gir veiforbindelse.
Sjønstå er kjent fra 1600-tal-
let. I 1776 ble gården delt i to
bruk, Øvergården og Nergården.
Fortsatt står her 22 bygninger i
klynge, delvis sammenbygd og
gruppert om inntun og uttun.
Det betyr at innehusene (boliger
med mer) er samlet i inntunet, og at
fjøs og låver står i uttunet. Alle er bygd
i trematerialer og har torvtekte tak. I
inntunet er det ei rekke med flere små
nordlandshus, flere stabbur og masstue
(
eldhus). Bak stuene ligger rester av
gamle hager med bærbusker. I uttunet
er det mange uthusbygninger med ulik
alder, som kufjøs, saufjøs, høylåve, korn-
låve og utedo. De gamle byggeteknik-
kene laft, sjelterverk og stavverk er brukt
i ulike kombinasjoner - for eksempel
i den lange låven, der takåser er hengt
opp i trerøtter og veggkledning samt
golvplanker er økset for hånd.
Bygningene er preget av sli-
tasje og bruk, og er skånet for
store endringer i nyere tid. De
framstår derfor som alderdom-
melige. Sjønstå gård med sine
enkle bygninger, men med klare
funksjoner - plassert i en næ-
ringsøkonomisk kjede mellom
sjø, land og malmtransporten fra
Sulitjelma viser hvilke kår folk
levde under i skjæringspunktet
mellom det gamle jordbruks-
samfunnet og den industrielle
revolusjonen - til langt ut på 1900-tallet.
Gård med innmark og bebyggelse ble
fredet i 2005 og er en viktig del av vår
arkitekturarv.
Arkitektur
Tekst og foto: Ingebjørg Hage
S
jønstå gård
i
F
auske
–
arkitekturarv
Den nettbaserte Arkitekturguiden
for Nord-Norge og Svalbard gir innblikk i og smakebiter på landsdelens arki-
tektur. www.
.
