Aktuelt: Spedalskhet
Tekst og foto: Elisabeth Øvreberg
At hysteri er en
kvinnfolksykdom,
det har de lærde vært
enige om siden tidenes
morgen.
Du føler deg hysterisk, men hva er det
egentlig som er i veien med deg? Er det
livmoren din som er på vandretur rundt
i kroppen? Har du blitt forhekset av en
trollkone i nabolaget? Eller er det rett
og slett mannen din som er en for dår-
lig elsker? Teoriene er like mange som
hysteriets historie er lang.
30.
juli 2012 skulle tenåringsidolet Justin
Bieber holde gratiskonsert ved operaen
i Oslo. Resultatet ble komplett kaos.
Mellom 25.000 og 50.000 hysteriske fans
fra hele landet sprang rundt i Oslos gater
på jakt etter superstjernen. Det ble gjort
skader for hundretusenvis av kroner,
og 88 Beliebers, fansens navn på seg
selv, trengte medisinsk behandling etter
tumultene.
De 5-6000 som fikk plass på operataket
foran scenen hylte ekstatisk, noen gråt,
noen besvimte. En oppførsel svært lik
den Beatles-fansen oppviste to genera-
sjoner tidligere. Den gang kalt Beatle-
mania.
–
Vi lever i et relativt begrensende sam-
funn. Spesielt i ungdomstiden blir det
sett på som kult å være avmålt, verdens-
vant og litt lei av det hele, og konfor-
mitetspresset er ganske overskyggende,
forklarer sosialantropolog Bror Olsen
ved Universitetet i Tromsø (UiT).
Hysteriske i flokk
–
En Justin Bieber-konsert er en av de
få arenaene der det er «lov» og aksepta-
belt å la seg fullstendig rive med. Det er
åpning for å vise begeistring, og å delta
fysisk. Det er en måte å avreagere på.
Et nøkkelelement er også at mange er
samlet samtidig. Unge popstjernefans er
sjeldent hysteriske alene.
–
Da hadde du vært den ene, rare, som
mistet kontrollen alene. Det at man er
mange er et sterkt signal om at det er lov,
påpeker han.
Menn har samme behovet for å av-
reagere som kvinner, men velger ofte
en annen arena og en litt annen form.
Likevel er det ikke ofte vi ser overskrifter
som: «Hysteriske Rosenborg-fans feiret
seieren». Hysteri har alltid blitt sett på
som spesielt kvinnelig.
Som diagnose har hysteri en lang og far-
gerik historie, helt tilbake til egypterne
for over 3000 år siden. Symptomene har
variert gjennom tidene, men har ofte
inkludert ting som kvelningsfornem-
melser, svak puls, blekhet, oppkast,
dramatiske krampetilstander og anfall,
besvimelse, hodepine og midlertidig
tap av syn, tale eller hukommelse og en
tendens til å skape trøbbel for andre.
De mange mulige symptomene, samt
de vage forsøkene på å definere hysteri,
gikk ikke legestanden hus forbi, og førte
til at mange tvilte på dens eksistens.
1600-
tallslegen Thomas Sydenham kom
for eksempel med følgende hjertesukk:
«
Hverken Proteus’ former eller kameleo-
nens farger er mer tallrike eller inkonse
kvente enn variantene av hysterisk
sykdom».
Livmor på ville veier
Man trodde i antikken at årsaken var
at livmoren hadde løsrevet seg fra sin
vanlige plass og var på vandring rundt
i kroppen i sin søken etter å bli gjort
gravid. Ordet «hysteri» kommer faktisk
fra det greske ordet for livmor.
Både i antikken, og på 17-1800-tallet var
man overbevist om at hysteri var en bio-
logisk, naturlig sykdom, som i hovedsak
var forårsaket av mangel på sex. Gifte
kvinner ble anbefalt en runde i høyet
med mannen, mens enker, pepper-
møer og andre ugifte ble foreskrevet for
eksempel en energisk tur på hesteryggen
eller ivrig gynging i en gyngestol. Etter
hvert ble det også vanlig å oppsøke en
kompetent lege med stødig hånd for en
«
bekkenmassasje». Og ja, «bekkenmassa-
sje» er akkurat det det høres ut som.
Før ganske langt ut på 1900-tallet var det
opplest og vedtatt blant de lærde at kvin-
ner var ute av stand til å føle noen form
for seksuell nytelse. Orgasmer var forbe-
holdt mannen, og kvinnens glede bestod
i å bli mor. Samleie var den eneste aksep-
table, og nødvendige formen for seksuell
omgang, og masturbering var både
uforskammet og muligens helsefarlig.
Bekkenmassasje hos legen var derimot
helt ok, i og med at det var en klinisk
behandling. Resultatet, om den var
suksessfull, var en såkalt «hysterical
paroxysm» som selvsagt ikke hadde noe
med seksuell nytelse å gjøre.
Vanskelig og kjedelig
Det er lite som tyder på at de behandlede
kvinnene så på terapien som et overgrep.
Tvert i mot virker det som at mange vis-
ste nøyaktig hva som egentlig hendte, og
så på behandlingen som en legitim måte
å få ut litt undertrykket seksualitet.
Hos legene derimot ble behandling
oppfattet som et kjedelig rutineoppdrag,
som det lå lite prestisje i. I tillegg var
det visstnok vanskelig og tidkrevende
å oppnå ønsket resultat. Nathaniel
Highmore sammenlignet det i 1660 med
«
den gutteleken der man prøver å gni
seg på magen med den ene hånden sam-
tidig med at man klapper seg på hodet
med den andre». Samtidig var han en av
de første legene som offentlig uttalte at
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 3/12
•••
13
Aktuelt: Hyst ri
Tekst: Linn Sollied Madsen
billedtekst
