Mange kulturer har myter om kjempea-
per, som for eksempel yetien i Himalaya.
Fram til midten av 1800-tallet var den
i godt selskap med Afrikas eget «hårete
menneske», nemlig gorillaen. I riktig
gamle dager trodde mange utforskere
og lokale stammer at gorillaen var en
type primitivt menneske. Selv utover
1600-tallet var det vitenskapelige rap-
porter som blandet sammen gorillaen
og lokale pygmeer. Først i 1847 ble det
slått fast at gorillaen var mer enn en lokal
monsterlegende, etter at hodeskaller og
andre skjelettdeler ble sendt til Harvard
av misjonæren og amatørnaturalisten
Thomas Savage.
Det er kanskje ikke så rart at nyheten
om et dyr med beverhale, andenebb,
oterføtter og giftpigg ble møtt med
skepsis i Europa. Etter at britene be-
gynte å slå seg ned i Australia, hadde
vitenskapsmennene tilbake i Europa
blitt nødt til å godta en hel mengde
nye, merkelige dyr. Men da de ble
presentert for nebbdyret, et semi-
akvatisk pattedyr som legger egg, for
så å die ungene etter at de er klekket,
satte de foten ned. Dette dyret passet
ikke inn i klassifiseringssystemet i det
hele tatt. Det måtte være en forfalsk-
ning. Da det første (døde) eksempla-
ret ankom British Museum, ble det
tatt i mot av naturhistoriker George
Shaw. Han var så overbevist om at
det var falskt at han klipte av pelsen
for å avsløre eventuelle bevis på at det
var snakk om et andenebb sydd fast
til et beverskinn. I 1799 fikk nebbdy-
ret sitt offisielle latinske navn, og har
ingen nære gjenlevende slektninger i
dyreriket.
Det er kanskje ikke så rart at nyheten om et
dyr med beverhale, andenebb, oterføtter og
giftpigg ble møtt med skepsis i Europa. Etter
at britene begynte å slå seg ned i Australia,
hadde vitenskapsmennene tilbake i Europa
blitt nødt til å godta en hel mengde nye,
merkelige dyr. Men da de ble presentert for
nebbdyret, et semi-akvatisk pattedyr som
legger egg, for så å die ungene etter at de er
klekket, satte de foten ned. Dette dyret passet
ikke inn i klassifiseringssystemet i det hele
tatt. Det måtte være en forfalskning. Da det
første (døde) eksemplaret ankom British
Museum, ble det tatt i mot av naturhistori-
ker George Shaw. Han var så overbevist om
at det var falskt at han klipte av pelsen for å
avsløre eventuelle bevis på at det var snakk
om et andenebb sydd fast til et beverskinn.
I 1799 fikk nebbdyret sitt offisielle latinske
navn, og har ingen nære gjenlevende slekt-
ninger i dyreriket.
De første gorillaene som ble sendt levende til Europa, over-
levde sjeldent mer enn et par uker. Det viste seg at det var
svært utsatt for lungebetennelse. Foto: Colourbox.com
Da de første nebbdyrene ankom Europa, trodde for-
skerne det var en dårlig spøk. Foto: Melbourne Water.
De første bildene av en levende, voksen kolossblekksprut ble tatt
så sent som i 2007. Foto: New Zealand Ministry of Fisheries.
Nebbdyr
Ornithorhync-
hus anatinus
Gorilla
Gorilla gorilla
Kjempeblekkspruten
Architeuthis dux og Mesonycho-
teuthis hamiltoni
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 2/12
•••
35
Kilder: Hanne Jakobsen,
Fablene som var sanne
(2012). forskning.no. Paul Collins,
Gorillas, I presume
(2005). New Scientist, (2519).
Gorillas.
seaworld.
org. Brian K. Hall,
The paradoxical platypus
(1999).
BioScience, 49(3). Kim Griggs,
Super squid surfaces in
Antarctic
(2003). BBC.co.uk.
Colossal Squids, Meso-
nychoteuthis hamiltoni.
Marinebio.org. W. Douglas
Burden,
Dragon Lizards of Komodo
(1927)
Bildedokumentar