Basic HTML Version
Medisinske myter er kanskje noen av
de mest seiglivede mytene vi mennesker
har. Kanskje har det noe med at når vi
er virkelig syke eller døende, er vi villige
til å tro på nesten hva som helst som kan
gi oss litt håp om at det vil gå bra til slutt.
Når gode råd er dyre, er det tross alt
bedre å gjette vilt enn ikke å gjøre noen
ting.
I Europa i middelalderen mente man
at det stort sett var to hovedårsaker til
sykdom; Guds vilje eller astrologiske på-
virkninger. Dermed er det kanskje ikke
så rart at religiøse botemidler var vel så
vanlige som medisinske.
Gresk innflytelse
Medisinsk teori var på denne tiden
basert på gammel gresk filosofi, spesielt
verkene til Galen og Hippokrates. En
sinnrikt og komplisert system var byg-
get opp rundt at kroppen inneholdt fire
grunnleggende væsker; blod, slim, gul
og svart galle. Ble det ubalanse mellom
væskene i kroppen, ble du syk.
Kirken var skeptisk til at legene skulle få
for mye makt over liv og død. De holdt
strengt oppsyn med hvem som fikk drive
med medisin og obduksjoner var ofte
forbudt rundt om i Europa. Dermed var
lite kjent om hvordan kroppen fungerer
på innsiden. Man kjente ikke til bakte-
rier eller blodomløpet, og det naturlige
ble å diagnostisere på bakgrunn av det
som kommer ut av kroppen. Og astro-
logi selvsagt.
Doktoren trengte ikke nødvendigvis å
møte deg for å stille en diagnose. Det
var for eksempel viktigere å analysere
farge, duft og uklarheten til pasientens
urin, i noen tilfeller smake på blodet,
samt kalkulere hvor planetene befant
seg da pasienten ble syk. Behandlingen
bestod ofte av forskjellige miksturer og
vanligvis brekkmiddel eller årelating for
å gjenopprette balansen mellom kropps-
væskene. At de noen ganger bommet
og traff en hovedpulsåre i stedet, var en
akseptert risiko.
Og det var ikke bare legene som kunne
helbrede. Fikk du tak i en mynt kongen
hadde tatt på, var dette en rimelig sikker
kur mot tuberkulose.
Mens kongens helbredende kraft hadde
sin storhetstid i middelalderen, fort-
satte de greske kroppsvæsketeoriene å
være basis for medisinske teorier i flere
århundrer.
Ikke før den vitenskapelige revolusjo-
nen på 1600-tallet, begynte man å sette
spørsmålstegn ved antikkens innflytelse.
Nye oppfinnelser
Terje Brundtland, overingeniør ved
Nordnorsk Vitensenter og ekspert på
historiske vitenskapelige instrumen-
ter, forteller at forskerne på 1600-tallet
gjorde flere viktige oppdagelser som
hjalp dem på rett kurs.
– På begynnelsen av 1600-tallet oppfant
man en rekke instrumenter, som telesko-
pet, barometeret, vakuumpumpen og
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 2/12
•••
31
På 1600-tallet fikk Amsterdams kirurglaug lov å dissekere ett lik i året, og det måtte være liket til en henrettet kriminell. Her illustrert med Rembrandts «Doktor Tulps anatomi-
forelesning». Fodocopy : Wikimedia Commons