Basic HTML Version
«History becomes legend, legend
become myth» fikk vi høre i
Ringenes
Herre
da filmversjonen kom i 2001. I
løpet av 2000-tallets første tiår eksplo-
derte interessen for fantasy, legender
og myter i den vestlige verden.
Harry
Potter, Ringenes Herre, True Blood
og nå
nylig
Game of Thrones
, er alle i stor grad
basert på gammel folketro, og overras-
kende mye av det inneholder elementer
fra vår egen norrøne mytologi og skandi-
navisk folklore.
Men det var ikke før i fjor at nordmenn
selv kom på banen, og da med ikke
mindre enn to norske filmer basert på
våre egne tradisjoner; Trolljegeren og
hulderfilmen Thale.
Marit Anne Hauan, folklorist og mu-
seumsdirektør på Tromsø Museum,
synes det er svært positivt at man setter
søkelyset på vår gamle folketro.
– Den globale interessen blant unge
mennesker for de gamle sagnfigurene,
er en tydelig reaksjon på foreldregenera-
sjonens manglende interesse. På 70- og
80-tallet ble det moderne med et svært
rasjonelt verdensbilde. Det var ikke plass
til uforklarlige eller overnaturlige feno-
mener, forteller hun.
– Man krevde svar på spørsmål og var
skeptiske til de «store fortellingene». Det
vi ser nå, er et klart tilbakeslag fra denne
måten å se verden på. I dag oppfatter
man den veldig rasjonelle væremåten
som lite kreativ, sier hun.
Tar tilbake trollene
Både
Trolljegeren
og
Thale
fikk kan-
skje litt uventet, stor oppmerksomhet
i utlandet.
Trolljegeren
var sågar den
mestselgende DVD’en i Storbritannia på
et tidspunkt.
22
•••
Labyrint 2/12
– Universitetet i Tromsø
Tema:
myter
Tekst: Linn Sollied Madsen
Det var først på slutten av 1800-tallet at trollene fikk sin
nåværende visuelle form, etter at Kittelsen og hans kol-
legaer tegnet dem i forbindelse med Asbjørnsen og Moes
utgivelser av folkeeventyr. Illustrasjonene stemte såpass
bra med folks forestillinger, at vi ser dem på samme måte
den dag i dag. Her fra Trolljegeren. Foto: SF Norge AS
Folketroens
renessanse
Hvorfor er det plutselig blitt så
populært med tusser og troll?