Basic HTML Version
I 2008 ble det til Verdens helseorganisa-
sjon rapportert cirka 249 000 nye tilfeller
av lepra. 10 prosent av tilfellene er hos
barn. Lepra er et betydelig folkehelsepro-
blem i mange land i Sørøst-Asia, tropisk
Afrika og deler av Sør-Amerika. Cirka
70 prosent av lepratilfellene i verden rap-
porteres fra India.
Ødelegger nervecellene
Mens mennesker i vesten lever uten
frykt for spedalskhet, så herjer sykdom-
men fortsatt blant verdens fattigste.
– Man skal ikke tåle så inderlig vel, den
sykdom som ikke rammer deg selv, sier
Olsvik og viser ferske bilder av spedalske
i Etiopia.
Noen av pasientene han møtte på studie
turen var blitt så hardt angrepet av lepra
at de hadde mistet både armer og bein,
for enkelt forklart kan sykdommen kjen-
netegnes med at hud, knokler og kjøtt
ødelegges av leprabakterien. Det høres
grusomt vondt ut, men mange av disse
pasientene kjenner faktisk ikke smerte.
Leprabakterien angriper i første rekke
det perifere nervesystemet. Infeksjo-
nen lammer nervene i huden slik at
pasienten utvikler følelsesløshet. Den
typiske leprapasient får derfor gjerne
brannskader i hendene ved matlagning,
og en stein i skoen kan på kort tid gi
stygge sårskader – annenrangssår. Ofte
blir sårene infiserte, og på sikt ødelegger
bakterien særlig fingre og tær fullstendig.
Gnagd på av rotter
Da leprabakterien herjet Norge på
1800-tallet ble det dannet egne lepra-
hospital. Da så man hva ødelagte nerve-
celler kunne føre til, for ifølge Bymuseet
i Bergen var St. Jørgens hospital plaget
med rotter. Rotter er ikke verter for
lepra, men likevel klarte både mus og
rotter å påføre leprapasienter stor skade.
Følelsesløshet og åpne sår gjorde det
mulig for rotter å gnage på sovende
pasienter.
Blir utstøtt
I Etiopia så Olsvik med egne øyne store
og alvorlige annenrangsår hos lepra-
pasienter.
– Jeg så mange skader, spesielt på føtter,
siden mange går barbeint.
Spedalskhet kan føre til sirkulasjons-
svikt og kan også angripe indre organer.
Hvis sykdommen ikke behandles med
antibiotika kan den være dødelig. Medi-
sinsk behandling stopper sykdommen og
fjerner smitten, men den reparerer ikke
skadene. Pasientene blir merket for livet.
– Dermed har vi problemet med stigma-
tiseringen. Ferdigbehandlede pasien-
ter som er uten smitte blir aldri kvitt
spedalskstempelet, og de blir fryktet og
utstøtt fra samfunnet, avslutter han.
18
•••
Labyrint 2/12
– Universitetet i Tromsø
Spedalskhet herjer fortsatt blant de fattigste. I Etiopia besøkte Ørjan Olsvik leprasenter. Foto: Signe Ringertz
Du skal ikke tåle
så inderlig vel, den
sykdom som ikke
rammer deg selv
.
Professor Ørjan Olsvik
“